Samson (person)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Samson ødelegger tempelet til den hedenske Dagon, tysk bibelillustrasjon fra 1882.

Samson eller Shimshon (hebraisk: שמשון, i betydningen «Mann/menneske av Solen»,[1] gresk Σαμψών, Sampson) var ifølge Bibelen en av dommerne i oldtidens Israel, og han var kjent for sin enorme styrke. Han er beskrevet i Dommernes bok, kapitlene 13 til 16, i Tanákh (Den hebraiske Bibelen).[2][3]

Samson er en legendarisk figur av samme støpning, og muligens også opptatt i samme myte, som Herakles, en figur som er gitt enorm styrke av Gud for å bekjempe Guds fiender og utføre heroiske dåder som ikke er mulig for vanlige mennesker: [4] han hadde en brytekamp med en løve,[3] slo en hel hær ned med kun et kjevebein fra et esel,[5] og ødela et tempel.[6]

Det er antatt at Samson har blitt gravlagt i Tel Tzora i Israel med utsikt over Sorekdalen. Det står to store gravsteiner av Samson og hans far Manoah. Rett ved står Manoahs alter.[7][8] Det er lokalisert mellom byene Zorah og Eshtaol.[9]

Bibelens fortelling[rediger | rediger kilde]

«Samson og Dalila», maleri av Lucas Cranach den eldre.

Fortellingen om Samson skjer på den tid da Gud igjen straffet israelittene ved at de hadde gjort noe «som var ondt i Herrens øyne» ved således å la «filisterne få makten over dem, og det varte i førti år».[10] En engel kom til Manoah, en israelitt fra Dans stamme, i byen Zorah, og til hans hustru som ikke hadde vært i stand til å føde en sønn.[11] Engelen bekjentgjorde at paret snart ville få en sønn som ville redde israelittene fra filisterne. Hustruen trodde på engelen, men hennes ektemann, som ikke var tilstede, ønsket at den guddommelige budbringer skulle komme tilbake slik at han fikk instruksjoner om barnet som skulle bli født. Angelens krevde at Manoahs hustru måtte bli holdt unna alle alkoholholdige drikker, og uren mat, og at hun lovte at barnets hår ikke måtte bli klippet. Han måtte også bli en nasireer av fødsel. I oldtidens Israel var det slik at de som særlig ønsket å dedikere seg til Gud for en tid kunne gi et nasireerløfte, noe som omfattet asketiske avholdenhet, renselse og offer, og andre forpliktelser.[12][13] Etter at engelen kom tilbake forberedte Manoah snart et brennoffer, men den guddommelige budbringeren ville kun tillate at det ble gjort for Gud. Da offeret ble tent gikk engelen på mirakuløst vis opp i flammene, og «siden viste ikke Herrens engel seg mer for Manoah og hans kone»,[14] men med dette fikk Manoah bevis for at engelen var sendt av Gud. Deretter fødte hans hustru etter egnet tid en sønn, Samson.

Da Samson var en ung voksen forlot han fjellene hos sitt folk for å se filisternes byer. Mens han var der ble han forelsket i en filistisk kvinne fra Timna og foreldrene forsto ikke at dette var Herrens vilje, henhold til Dommernes bok 14. De mente at han burde finne seg en kvinne hos sine egne, og ikke «hos de uomskårne filisterne», men Samson besluttet å gifte seg med henne.[15] På veg til å fri til piken ble Samson angrepet av en løve, men han grep om den og sleit den i filler da han var fylt av Guds kraft. Denne dåden holdt Samson for seg selv. Han fortsatte til pikens hus og fikk løftet om ekteskap. På veg til bryllupet oppdaget Samson at bier hadde lagt rede i løvens kadaver og lagt honning. Han spiste en håndfull og ga noe til sine foreldre. På bryllupsfesten foreslo Samson at han skulle fortelle en gåte til sine tretti filistiske bryllupsgjester eller brudesvenner: om de løste gåten innen festens syv dager ville han gi dem «tretti fine skjorter og tretti festkledninger», men om de ikke løste den ville han kreve det samme for dem. Gåten («Fra en som eter, kom noe som spises, / fra den sterke kom noe søtt») er en skjult redegjørelse av hans andre møte med løven (da kun han selv var tilstede).[5]

Filisterne ble rasende da de fikk høre gåten. De sa til Samsons nygifte hustru at de ville brenne henne og hennes fars husholdning om hun ikke oppdaget svaret på gåten og avslørte den til dem. Ved sin hustrus gråt fortalte Samson løsningen på gåten til henne, og hun fortalte den videre til de tretti bryllupsgjestene. Den syvende dagen kom de til Samson og fortalte:

«Hva er søtere enn honning,
hva er sterkere enn løven?»
Da svarte Samson:
«Hadde dere ikke pløyd med min kvige,
hadde dere ikke gjettet min gåte.»[16]
«Samson og Dalila», maleri av Rembrandt.

Rasende drepte Samson tretti filistere fra Ashkelon for deres tøy som han ga til de tretti bryllupsgjestene. Fortsatt rasende dro han til sin fars hus mens hans hustru ble gitt til hans forlover som dennes ektefelle.

Senere satte Samson ild på halene til 300 rever og i panikk løp de ville dyrene inn blant åkrene til filisterne, og brente ned deres avling. Filisterne fant ut at det var Samson som hadde brent ned avlingen deres, og de brente Samsons hustru og svigerfar til døde.[6] Som hevn drepte Samson enda flere filistere. Deretter tok han tilflukt i en grotte i Etam-kløften. En filistisk hær dro opp og krevde av 3000 menn fra Juda at de utleverte ham. Med Samsons tillatelse bandt israelittene ham, men da han ble overlevert til filisterne brøt han seg fri fra tauene. Med kjevebeinet til esel slo han ihjel ikke mindre enn tusen menn. Bibeltekstens konklusjon er at «Samson var dommer i Israel i tjue år. Det var i filistertiden.»[17]

Senere dro Samson til Gaza hvor han oppholdt seg i en skjøges hus hele natten. Hans fiender ventet ved byens port for å overfalle ham, men han rev opp byens port og bar den på ryggen til det fjellet som ligger i retning av Hebron.[18]

Deretter ble han forelsket i en kvinne ved navn Dalila fra Sorek-dalen. Filisterne oppsøkte Dalila og forledet henne med sølvmynter for å avdekke hemmeligheten til Samsons styrke. Samson, som ikke ønsket å avsløre sin hemmelighet, ertet henne og fortalte små løgner. Da hun bant ham mens han sov, brøt han disse båndene da han våknet. Dette gjentok seg tre ganger, og hun gråt og plagde ham i flere dager med spørsmålet inntil han gikk lei og fortalte henne sannheten at han ville miste sin styrke om han tapte sitt hår. Hun tilkalte da en tjener for å klippe av Samsons syv hårfletter og raket ham. Da dette brøt nasireerløftet ble han forlatt av Gud, og filisterne kunne ta Samson til fange. Deretter stakk de ut øynene hans og førte ham til Gaza hvor de lot ham arbeide med å kverne korn i fangehullet. Men straks håret var raket begynte det å vokse igjen.[19]

En dag samlet filisternes leder seg i tempelet for å ofre til sin gud Dagon i takknemlighet for at de hadde fått tatt Samson til fange. De tok ham med seg til tempelet slik at deres kvinner og barn kunne se ham fra taket. På taket var det minst 3000 filistere, mente Bibelen. Inne i tempelet fikk den blinde Samson en tjener til å føre ham til templets to sentrale søyler. Han tok rundt midtsøylene, en i hver arm og rykket til. Bygningen kollapset og drepte alle, inkludert Samson selv. «Slik drepte Samson flere ved sin død enn han hadde drept i sin levetid.»[20]

Etter hans død samlet Samsons familie hans lik fra ruinene og gravla ham i eller i nærheten av hans fars grav. Skjebnen til Dalila er ikke nevnt.

Den rabbinske litteraturen[rediger | rediger kilde]

Samson kverner korn, maleri ved den danske kunstneren Carl Heinrich Bloch.

Rabbinsk litteratur identifiserte Samson med Bedan.[11] Bedan var en dommer som er nevnt av profeten Samuel i hans farvel[21] som en av dommerne som reddet israelittene fra deres fiender. Bedan er imidlertid ikke nevnt i Dommernes bok. Navnet «Samson» er avledet fra det hebraiske ordet shemesh, som betyr «solen» slik at Samson bar navnet til Gud, og som er kalt for «en sol og et skjold» i Salmenes bok 84:12[22] og slik Gud beskyttet Israel, slik voktet Samson over sin generasjon.[11] Samsons styrke var guddommelig i henhold til Talmud[23]

Jødiske legender har nedtegnet at Samsons skuldre var 60 ells (rundt 25 meter),[11] skjønt mange kommentatorer av Talmud forklarer at dette ikke må forstås bokstavelig da en person av denne størrelsen ikke kunne ha levd et normalt liv i samfunnet. Isteden kan det ha betydningen at han hadde evnen til å bære en byrde som var 60 ells bred på sine skuldre.[24] Han var også forkrøplet i begge føtter,[25] men da Guds ånd kom over ham kunne han gå med ett skritt fra Zorah til Eshtaol mens håret på hodet reiste seg og slo mot hverandre slik at det kunne bli hørt over en tilsvarende distanse.[26] Samson ble sagt å være så sterk at han kunne løfte to fjell og slå dem sammen som to jordklumper.[27] Likevel brakte hans kjempekrefter, som hos Goliat, en forbannelse på ham.[28]

Hans tøylesløshet er blitt sammenlignet med Amnon og Simri som begge ble straffet for sine synder.[29] Samsons øyne ble stukket ut ettersom han hadde «fulgt dem» for ofte.[30] Det er sagt at i de tyve årene hvor Samson var dommer av israelittene krevde han aldri en tjeneste fra en av sine, og at han fromt avsto fra å misbruke Guds navn. Av den grunn så snart han hadde fortalt Dalila om sitt nasireerløfte viste hun øyeblikkelig at han fortalte sannheten.[11] Da han rev tempelet overende og drepte seg selv og filisterne falt bygningens struktur bakover slik at han ikke ble knust og hans familie var i stand til å finne hans lik og gravlegge ham i farens grav.[31]

I den talundske tid synes det som om noen har tvilt på at Samson var en historisk figur og ble betraktet som en ren mytologisk skikkelse. Dette ble betraktet som kjetteri av Talmuds rabbinere, og de forsøkte å gjendrive dette. De navnga «Hazelelponi» som Samsons mor i Bamidbar Rabbah Naso 10 og i Bava Batra 91a[32] og hevdet at han hadde en søster ved navn «Nishyan» eller «Nashyan».[11]

Motsigelser og overdrivelser[rediger | rediger kilde]

Samson og løven, maleri av Francesco Hayez, 1842.

Samsons liv er fylt med motsigelser. Framfor å være en helt, og til tross for Dommernes bok om at hans liv er en del av en guddommelig plan, er han et religiøst mareritt. Han er født for å oppfylle et himmelsk løfte, men hans første handling er å inngå et forbudt ekteskap med kvinne fra fienden filisterne som han brått ble forelsket i. Deretter fulgte en nær ubrutt strøm av skuffelser og tilsynelatende brudd på det nasireerløfte som var gitt til Gud: en rekke figurer og steder, prostituerte og drikkebuler, er langt fra hva som ellers er framstilt som troens helter i Dommernes bok. «Fra begynnelse til slutt er hans historie en gjennomført selvisk og hensynsløs eventyrer, ledet av hyppige utslag av ustadige raseriutbrudd og likeglad til alt bortsett fra tilfredsstillelsen av hans flyktige luner.»[33]

På den ene siden er Samson israelittenes dommer og høvding i kampen mot filisterne, fienden og hedningene, men på den annen side har han nær tegneserieaktig proporsjoner, parret med elementer av superkrefter og makaber humor, som en bibelsk supermann, en «mann av stål», ha'ish pladath, men med en stor svakhet — kvinner er for Samson hva kryptonitt er for dagens tegneseriehelt.[34] Selv hans far Manoah var rådløs: «hvordan skal vi da bære oss at med gutten, og hva skal vi gjøre med ham?»[35]

Blant overdrivelsene i fortellingen er hans siste handling hvor han rev ned filisternes tempel ved å velte tempelets to bærende søyler og således drepte 3000 mennesker. Et utgravd filistisk tempel hadde søyler som sto 2 og halv meter fra hverandre. Om dette var typisk for filistisk tempelarkitektur gir det en motsigelsefylt beskrivelse av Samsons størrelse og hans armer for å kunne rive ned to søyler samtidig. Dette tempelet ville ha rommet mellom 30 og 35 mennesker. Selv om et større tempel teoretisk sett kunne ha eksistert ville det fortsatt ikke ha kunne romme en fraksjon av de 3000 menneskene som Dommernes bok (16:26-30) hevder ble drept av Samson.[36]

Absurd virker også fortellingen hvor han rev ned byportene til Gaza og bar dem på ryggen til et fjell. Denne fortellingen kan umulig referere til virkelige byporter da arkeologiske fakta har vist at utgravde byporter fra tidsperioden besto av store megalitter.[37][38]

Nærmest surrealistisk og samtidig sadistisk virker fortellingen hvor Samson satt fyr på halene til 300 rever i den hensikt å brenne ned filisternes avlinger, selv om konsekvensen ble at hans hustru og svigerfar ble brent til døde som hevn.

Utgravningene av et filistisk tempel ved Tell Qasile i Israel, 2009

I beste fall er fortellingen om at han drepte 30 tilfeldige menn for å skaffe de lovte klærne til sine 30 bryllupsgjester moralsk betenkelig.

Etisk kan fortellingen tolkes på ulikt vis: ved Aristoteles' handlingsanalyse er han en tragisk figur hvis liv ender i forvitring, fremmedgjøring og død, eller han er en komisk figur som er opptatt av ordspill, parodi, og overdrivelser.[39]

Joan Comay, medforfatter til boken Who's Who in the Bible, mener at den bibelske fortellingen om Samson er så spesifikk i tid og sted at Samson uten tvil var en virkelig person som benyttet sine kjempekrefter i kampen mot Israels fiender.[40] I kontrast til dette mener forfatteren James King West at fiendskapet mellom filisterne og hebreerne er framstilt som en «utelukkende personlig og av lokal art». Han mener også at fortellingene om Samson, i kontrast til hva som ellers står i Dommernes bok, har en «bortimot total mangel på en religiøs eller moralsk tone».[41]

Heraklesmyten[rediger | rediger kilde]

Samson og løven avbildet i et islandsk manuskript fra 1400-tallet (AM 673a III 4to)

Bortsett fra Dommernes bok og i Talmud, hvor helten blant andre ting er usannsynlig beskrevet som rundt 25 meter mellom skuldrene,[42] er Samson ikke attestert ved dette navnet i noen historiske kilder av noe slag. Det er likevel mulig at han var en faktisk historisk skikkelse i den aktuelle tidsepoken. Uten eventyrelementene kan Samson ha vært en dommer og høvding for en eller flere israelittiske stammer i tyve år, eller langt færre, som var en stor mann med veldige krefter innenfor rimelige dimensjoner. Det er også mulig at han var en utsvevende mann med et konfliktfylt forhold til det asketiske nasireerløftet han hadde gitt. Det er også mulig at de innfløkte stridene med filisterne var utelukkende lokale og private strider mellom en mann og et samfunn, ikke kriger mellom to folk. Det kan bety at den egentlig historien er at Samson ble utlevert av sine egne til filisterne som forsoning for å bli henrettet, og at den sluttet der.[36] Hvor historien om Samson sluttet tok myten over og endret det faktiske innhold til nær det motsatte.

Det er flere likheter med Samsons bibelske liv og andre myter. Eksempelvis har Samson og Daniel, hovedperson i Daniels bok i Bibelen en del til felles. Begge er knyttet til løver og til gåter. Samson fortalte gåter mens Daniel tolket gåter, egentlig ved å fortolker drømmer ved det babylonske hoffet. Men dette er en overflatisk likhet uten reell sammenlign da begge kommer fra ulike deler av Bibelen og fra forskjellige perioder i jødisk historie.[43] Den myte som synes å være innvevd i og opptatt i livet til Samson er den greske myten om Herakles (den romerske Herkules) som var meget populær i Levanten.

At Samson og Herakles hadde mer en overflatisk likhet med hverandre har blitt merket av mange lærde siden fra minst tiden til Eusebius av Cæsarea, om ikke før.[44] Også moderne forfattere har gjort de samme sammenligner, særlig mytologer. Abram Smythe Palmer begynte sin forskning om Samson ved å hevde at «Hovedmålet for dette essayet er å demonstrere (...) at Samson faktisk er den direkte arvingen og representant blant hebreerne slik Herakles var det blant grekerne av den berømte solhelten Gilgamesj».[45]

Herakles Løven fra Nemea, relieff fra Gandhara i India, 100-tallet e.Kr.
Samson og løven i Stavanger domkirke. Skåret av Anders Lauritzen Smith i 1658

Samson har paralleller i sykluser assosiert med tilsvarende mytiske helter i oldtidens Hellas og Mesopotamia som Herakles, Ninurta og Gilgamesj. Den jødiske forskeren Othniel Margalith har likeledes argumentert for at Samsonmyten er å betrakte som et eventyr, og vurdert fortellingen om Samson som en semittisk nyfortolkning av Heraklesmyten.[46] Margalith har forsøkt å demonstrere paralleller mellom de legendariske handlingene til Herakles og Samson, slike som heltens involvering med kvinner av tvilsomt rykte og elementer som bærende søyler og løver i begge fortellinger. I henhold til Margalith er fortellingen om Samson et rent eventyr plassert i historisk kontekst er opplagte i de åpenbart indre uoverensstemmelsene og de urealistiske beskrivelsene av hendelsene. Samson er en videreførelse og en bearbeidelse av de ulike heroiske legendene i Heraklesmytene fra sen bronsealder. Scener hvor Samson får sitt hår beskåret i Dalias rom minner om Herakles ved hoffet til dronning Omfale, og selve motivet med håret er gresk, ikke et mytisk motiv fra Midtøsten. Samson som drepte en løve med sine egne hender er en variant av Herakles som drepte Løven fra Nemea for å vinne en kvinnes gunst, igjen et vanlig motiv i greske legender.

Slik Samson ble forrådt og til sist drept av Dalila, på samme vis meddelte Herakles i Sofokles' tragedie Trachiniai (Kvinnene fra Trachis) at «En kvinne, et hunndyr er på intet vis som en mann, hun alene kan uten et sverd nedlegge meg.»[47] Slik Samson brøt sine lenker i filisternes fangenskap slik brøt Herakles sine hos den egyptiske farao.[48] Episoden hvor Samson kvernet korn som en vanlig slave kan bli sammenlignet med Herakles som arbeidet som en slave for Omfale.[49] Også den særskilte likheten i heltenes tilknytning til kildevann er delt; etter at Samson har drept filisterne skrek han ut av tørst og Gud lot en vannkilde åpenbare seg slik at helten kunne slukke sin tørst; og i tilfellet med Herakles ble han gjenopplivet av hellig vann, og han ble i stor grad dyrket som en beskytter av varme kilder.[50]

Samson fortsatte å være knyttet til Herakles av kristne i senantikken.[51] og i de kristne freskoene i katakombene Via Latina hvor Samson er avbildet som Herakles. Herakles er uttrykkelig nevnt i de tapte skriftene til en semittisk (muligens jødisk) forfatter ved navn Kleodemus Malchos,[52] muligens boende i Kartago. Et enkelt fragment av hans skrifter er funnet i tekstene til den antikke, jødiske historikeren Josefus i et sitat av den greske lærde Alexander Polyhistor.[1] I en utvidet fortolkning av Første Mosebok 25:1-6[53] ved metoden interpretatio Iudacia hevdet Kleodemus at to av sønnene til Abraham og Ketura (den kvinne som Abraham giftet seg med etter at Sara døde) ble med Herakles på et krigstokt mot Libya og den libyske kjempen Antaios (latin Antaeus) og at Herakles senere giftet seg med Abrahams barnebarn.

Den enorme populariteten til Heraklesmyten i Midtøsten hadde sin grunn i flere faktorer. Mens avgrunnen mellom dødelighet og udødelighet ble sjelden brolagt i gresk mytologi ga det faktum at Herakles oppnådde udødelighet i slutten av hans liv håp for vanlige mennesker. Livet til Herakles ble også et paradigme for stoikere og kynikere for den positive verdi som kunne bli tolket i lidelsen. Likhetene mellom en del viktige temaer assosiert med livet til Herakles og den historiske Jesus i Brevet til hebreerne antyder at forfatteren av denne teksten modellerte Jesus iallfall delvis på Herakles som en hellenistisk frelserfigur. I henhold til Brevet til hebreerne 12:3-4[54] ble Jesus Kristus framholdt som den som utholdt lidelse og mottok guddommelig belønning. I det hellenistiske verdensbilde og i hellenistisk jødedom ble Herakles tilsvarende framholdt som et eksempel på utholdenhet i lidelsen.[55] Et særskilt trekk ved Brevet til hebreerne er at Jesus er presentert som en som gjennomgikk en læreprosess, eller paideia, hvor han lærte lydighet og til sist oppnådde fullkommenhet. Den samme korrelasjon mellom lidelse og lærdom var også assosiert med Herakles.[1]

Solgud[rediger | rediger kilde]

Statue av Samson i Ashdod i Israel.

En tolkning som har liten akademisk støtte er at Samson, grunnet betydningen av hans navn, var opprinnelig en solgud, eller solgudens stedfortreder, oppfattet som en representant for ilden som en naturkraft, det være den skapende og gagnlige, eller brennende og destruktive. Navnet Samson, eller mer nøyaktig Shimshon, er avledet fra det hebraiske ordet for solen; fra shemesh «sol» har vi Shimsh-on, «sol-gud». [56] Med unntak av navnet, synes det som om ild eller varme, med unntak av å sette revenes haler i brann, har liten relevans i myten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Van der Toorn et. al.: Dictionary of deities and demons in the Bible. Google Books. s. 404.
  2. ^ Rogerson, John W. (1999): Chronicle of the Old Testament Kings: the Reign-By-Reign Record of the Rulers of Ancient Israel. London: Thames & Hudson, ISBN 0500050953. ss. 58.
  3. ^ a b Porter, J. R. (2000): The Illustrated Guide to the Bible. New York: Barnes & Noble Books. ISBN 0-760-72278-1. ss. 75.
  4. ^ Comay, Joan; Ronald Brownrigg (1993): Who's Who in the Bible: The Old Testament and the Apocrypha, The New Testament. New York: Wing Books, 316-317. ISBN 0-517-32170-X. ss. "Old Testament"
  5. ^ a b Rogerson, John W. (1999): Chronicle of the Old Testament Kings: the Reign-By-Reign Record of the Rulers of Ancient Israel. London: Thames & Hudson. ISBN 0500050953. ss. 59.
  6. ^ a b Rogerson, John W. (1999): Chronicle of the Old Testament Kings: The Reign-By-Reign Record of the Rulers of Ancient Israel. London: Thames & Hudson. ISBN 0500050953. ss. 61.
  7. ^ Nettbibelen: Dommernes bok 13:19-24
  8. ^ The Philistines are upon you, Samson, Ynet
  9. ^ Comay, Joan; Ronald Brownrigg (1993): Who's Who in the Bible: The Old Testament and the Apocrypha, The New Testament. New York: Wing Books.. ISBN 0-517-32170-X. ss. "Old Testament", 319
  10. ^ Nettbibelen: Dommernes bok 13:1
  11. ^ a b c d e f Artikkel om «Samson» i Jewish Encyclopedia 1901-1906
  12. ^ Hansen, Bjørn O. (2006): Se opp for nasireerne!, Bibelblogg
  13. ^ Hordnes, Eirik (2008): Nasireerløftet, Bibelarkivet.info
  14. ^ Nettbibelen: Dommernes bok 13:21
  15. ^ Nettbibelen: Dommernes bok 14:3
  16. ^ Nettbibelen Dommernes bok 14:18
  17. ^ Nettbibelen: Dommernes bok 15:20
  18. ^ Nettbibelen: Dommernes bok 16:1-3
  19. ^ Nettbibelen: Dommernes bok 16
  20. ^ Nettbibelen: Dommernes bok 16
  21. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 12:11: «Så sendte Herren Jerubba’al og Bedan og Jefta og Samuel og reddet dere fra fiendene rundt omkring, så dere kunne bo trygt.»
  22. ^ Nettbibelen: Salmenes bok 84:12: «For Herren vår Gud er sol og skjold»
  23. ^ Talmud: Tractate Sotah 10a
  24. ^ Ben Yehoyada og Maharal i kommentarer til Talmuds traktat sotah 10a
  25. ^ Talmuds traktat Sotah 10a
  26. ^ Midrash Leviticus Rabbah viii. 2
  27. ^ ibid.; Sotah 9b
  28. ^ Midrash Ecclesiastes Rabbah i., avslutning
  29. ^ Leviticus Rabbah. xxiii. 9
  30. ^ Sotah l.c.
  31. ^ Midrash Genesis Rabbah l.c. § 19
  32. ^ Babylonske Talmud: Tractate Bava Batra Folio 91.
  33. ^ Frazer, James George ([1918] 1988): Folklore in the Old Testament, New York, ss. 269-270.
  34. ^ Starke, Robert A.: Samson — The Last Judge
  35. ^ Nettbibelen: Dommernes bok 13:12
  36. ^ a b Kretser, Brian De (1997): «The Samson Myth», Investigator 55
  37. ^ Margalith, Othniel (1987): «The Legends of Samson/Heracles». Vetus Testamentum XXXVII, ss. 68-69.
  38. ^ Tel Qasile – A Philistine Settlement with a Temple, Israel Ministry of Foreign Affairs, 2008
  39. ^ Exum, J. Cheryl & Whedbee, J. William (1984): «Isaac, Samson, and Saul: Reflections on the Comic and Tragic Visions». Semeia 32: 5-40.
  40. ^ Comay, Joan; Brownrigg, Ronald (1993): Who's Who in the Bible: The Old Testament and the Apocrypha, The New Testament. New York: Wing Books. ISBN 0-517-32170-X. ss. Old Testament, 320.
  41. ^ West, James King (1971): Introduction to the Old Testament, MacMillan Company, New York, s. 183.
  42. ^ Ginzberg, Louis ([1913] 1968): The Legends of the Jews, bind. 4, Philadelphia, s. 47.
  43. ^ Samson & Daniel
  44. ^ Se diskusjon i Bonnefoy, Y. et al (1991): Mythologies, bind 2, Chicago, s. 656. Se også Steinthal, H. (1877): «The Legend of Samson», i: Goldhizer, I.: Mythology Among the Hebrews and Its Historical Development, London, ss. 407-410.
  45. ^ Palmer, Abram Smythe (2003): Samson Saga and Its Place in Comparative Religion, Kessinger Publishing. Google Books
  46. ^ Margalith, Othniel (1987): «The Legends of Samson/Heracles». Vetus Testamentum XXXVII: 63-70.
  47. ^ Sofokles: Trachiniae 1062-1063; sitert fra Samson Revealed (PDF), side 5 i oversettelse.
  48. ^ 33O. Margalith, op. cit., s. 64, med referanse til Apollodorus, II.5.11.
  49. ^ Sofokles: Trachiniae, 253ff.
  50. ^ Farnell, L. (1921): Greek Hero Cults and Ideas of Immortality, Oxford, ss. 150ff.
  51. ^ Augustin av Hippo (427): De civitate Dei (Om Gudsstaten) 18.19
  52. ^ Dunlap, S. F. (1861): Sod: The Mysteries of Adoni, London
  53. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 25:1-6
  54. ^ Nettbibelen: Brevet til hebreerne 12:3-4: «Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse. Gud oppdrar oss i kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det kostet blod.»
  55. ^ Aristeides: Or. 40.22; Dio Chrysostom: Or. 8.36; 9.8
  56. ^ The Legend of Samson. Notes


Forgjenger:
 Abdon 
Dommerne i Israel
(--)
Etterfølger:
 Ingen