Kirkeklokke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kirkeklokke fra Saleby, Västergötland, Sverige med inskripsjon fra 1228 i runer
Kirkeklokker med elektronisk klokkeringing i Trefoldighetskirken i Arendal

Kirkeklokke er en klokke, som det ringes med i kirker for å angi et tidspunkt på dagen, eksempelvis ved soloppgang og -nedgang, samt ved gudstjenester, brylluper, dåpshandlinger, begravelser.

De første kristne kirker hadde ikke klokker, da kristendommen ble ansett for statsfiendtlig. Derfor foregikk gudstjenester i private hjem og i det skjulte. Da kristendommen ble statsanerkjent i år 313, begynte man å bygge kirker, men uten klokker, da klokkeringning ble ansett for å være en hedensk skikk. Omkring år 500 begynner klokkeringing likevel å få innpass, da den var praktisk for å kalle sammen til gudstjeneste. I middelalderen ble noen kirkeklokker klinket sammen av jernplater, andre ble støpt i jern. Det hendte at det ble ofret sølvgjenstander til å blande inn i legeringen hvis klokken var bestilt som kirkeklokke. Det er støpt klokker i Norge så tidlig som i det 13. århundre.

En moderne klokke er som et musikkinstrument, tonen må være riktig. Det er særdeles viktig når 2 eller flere skal slå samtidig. Om det er snakk om 3 klokker som skal slå samtidig avstemmes de ofte i dur eller moll treklang. Etter støping og pussing kontrolleres ofte lyden av en musiker.

Klokkene ringes manuelt, normalt av en klokker, men på slutten av det 20. århundre ble det mer og mer vanlig med elektronisk klokkeringing.

Ringerutiner[rediger | rediger kilde]

I Norge er det normalt å ringe tre ganger foran søndagens høymesse kl. 11. Man ringer fem til ti minutter klokka 10, så ett minutt klokka 10.30 og endelig fem minutter før gudstjenesten begynner. Det har også vært tradisjon å ringe inn de store høytidene på kvelden før høytidsdagen. Da veksler man mellom å kime og å ringe i timen mellom klokka 17 og 18. I tillegg ringer man kontinuerlig timen før høymessen skal ta til på 1. juledag, 1. påskedag og 1. pinsedag.

Antall klokker[rediger | rediger kilde]

I små kirker på bygdene i Norge har man som regel bare en klokke i kirken. I byene kan man ha flere klokker som klinger sammen. Flere steder har det utviklet seg til at man har klokkespill hvor man kan spille melodier.

Inskripsjon[rediger | rediger kilde]

Det er mye å lære av kirkeklokkenes inskripsjoner. De forteller ofte om hvem som skjenket dem, om støperen og årstallet. De har også et kristent budskap, ofte på latin. Den kan angi et motto eller en hensikt for bruken:

  • Land, land, land, hør Herrens ord
  • Tro – Håp – Kjærlighet

Klokkestøperen[rediger | rediger kilde]

Produksjon av kirkeklokker er et eget håndverksfag, klokkestøperfaget.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Reidar Stavseth: Klokkestøpere i Hundre år
  • Camillus Nyrup: Danmarks Kirkeklokker

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]