Laurentius av Roma
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Den hellige Laurentius Diakon og martyr |
|||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 220 Toledo |
||
| Død | 10. august 258 Roma |
||
| Saligkåret | - | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
| Festdag | 10. august | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | brannvesen, forbrente og fattige | ||
| I kunsten | med stekerist og pengepung. | ||
Laurentius (av latin Laurentius, beærede; født i Toledo rundt 230, død i Roma, den 10. august, 258) er en helgen, også kjent som St. Lavrans (av latin Laurentius, beærede). Svenskene kaller ham St. Lars.
Han var skattmester og en av syv diakoner i Roma. Den vanligste legenden sier at han, etter at pave Sixtus II ble henrettet, fordelte han kirkens skatter til de fattige. Dette var da imot keiser Valerian Is befaling. For dette ble Lavrans ifølge legenden langsomt stekt. Mange av dagens historikere mener imdlertid det er mer sannsynlig at han ble halshugget. Han ble gravlagt på kirkegården Campus Veranus, dog er hans hode i Vatikanet.
Siden 354 har han vært feiret den 10. august. I kunsten avbildes han med en stekerist (dødsmåten) eller pengepung (det som fremprovoserte avrettingen). Han er de fattiges, bibliotekarers, ølbryggeres, forbrentes og brannvesenets helgen. I Norge er Nidarholm kloster og Utstein kloster viet St. Lavrans.
