Kandelaber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kandelaber i empirestil

Med kandelaber menes idag vanligvis en stor og staselig lysestake med to eller flere armer. I antikken var det fra begynnelsen en enkel lysestake gjort av tre, vannrør, leire eller metall. Etter hvert ble det til en kunstnerisk utført praktlysestake som stod på gulvet og som ofte var helt opp til 2 til 3 meter høy. Oppå denne stilte man lamper eller brente røkelse. I denne utviklede form ble kandelaberen tilvirket av bronse, marmor eller alabast og utsmykket med bladverk, menneske- og dyreskikkelser, relieffer o.s.v.

Kandelaberens deler var foten, vanligvis laget av tre dyreføtter (ofte løvepoter), det lange skaftet, som i de fleste tilfeller var riflet, samt kronen, øverst formet som en flat skål. Under den romerske keisertiden laget man svært utsmykkede luksuskandelabrer av edle metaller i form av akantusstand, murgrøntomkransede stammer med blomsterkalker eller vaser øverst. Ofte lot man skaftet dele seg til armer, som lamper hang ned fra i fine kjeder. En slik lysoppsats kaltes hos romerne lychnuchus (av gresk lychnuchos, "lysestake"). Tempel, palasser og offentlige bad ble rikelig prydet med kandelabrer.

Av en helt annen karakter men i sin art fortreffelige er de kandelaberformer som den romanske og den gotiske kunsten utviklet. Renessansen tok her som på andre områder opp i seg antikkens former, men gjorde kandelaberens skaft svulmende og rikere ledet. Kandelaberen ble brukt såvel i antikken som, etter dennes forbilde, under renessansen som et rent dekorativt motiv i pilasterfyllinger og lignende.