Fot (kroppsdel)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1. Ristbeinet, 2. Hælbeinet, 3. Fotrotsknoklene,
4. Mellomfotsknoklene,
5. Tåknoklene

Fot (fra norrønt, latin: pes) er en kroppsdel som sitter nederst på bena blant virveldyr. Betegnelsen brukes også for den delen av lemmene hos en del insekter som møter underlaget. Foten har som oppgave å fjære belastningen mot underlaget og holde kroppen oppreist og i balanse.

Menneskefoten[rediger | rediger kilde]

Menneskefoten er bygget opp av 26 knokler. Det er vanlig å dele foten i tre hoveddeler: fotrot (tarsus), mellomfot (metatarsus) og tær (digiti). Fotroten, består av ristbenet, hælbenet, båtbenet, tre kileformede ben og terningbenet. Mellomfoten, metatarsus, består av fem mellomfotsben. De fem tærne har fjorten tåben (falanger): to i stortåen og tre i hver av de andre.

I ankelleddet møter leggens to ben, skinnebeinet og leggbeinet, ristbeinet. Mot underlaget danner foten en hvelving, fotbuen. Denne går både langsetter og på tvers, da det er bare hælknoken og de fem mellomfotsbenene som støtter mot underlaget. Konstruksjonen gjør foten egnet til å fjære trykk fra kroppens vekt. Foten er bygget for bevegelse i en rullende form fra hæl til . Mennesker har ulik form på fotbuen. En lav, flat, elle nedsunken bue kalles gjerne for plattfot. En tilstand av nedsunken fotbue kommer gjerne som et resultat av overbelastning av foten, spesielt dersom personen har en disposisjon. Medfødt plattfot er sjeldnere. Lettere grader av plattfot kan behandles med innleggssåler, gjerne i kombinasjon med trening av musklene i foten. I noen tilfeller av høyere grad av plattfot kreves operasjon.[1]

Knokler[rediger | rediger kilde]

Det er vanlig å dele fotens 26 knokler i: Syv fotrotsknokler, fem mellomfotknokler og fjorten tåknokler.

Fotrota (latin: ossi tarsi) består av syv tykke korte knokler som danner ankelleddet sammen med skinnebeinet, fibula, og leggbeinet, tibia. Disse knoklene er:

  • Ristbeinet (os talus), er øverste knokkel på fremsiden
  • Hælbeinet (os calcaneus), er fotens største knokkel
  • Båtbeinet (os naviculare), er en buet knokkel på fotens mediale side (innside)
  • Kilebeina, bestående av den mediale, intermediale og laterale knokkelen (os cuniforme)
  • Terningbenet (os cuboideum), terningformet knokkel på fotens laterale side (utside)
Knoklene i en menneskefot

Mellomfoten (ossi metatarsus) består av fem rørknokler som sammen med fotrotsknoklene danner spennet i foten. Disse rørknoklene deles i bunn (basalis), kropp(corpus), hals (collum) og hode (caput), beskrevet fra hæl mot tå. De kalles også metatarsale knokler (Os metatarsi) 1 til 5, der 1 er den tykkeste og korteste på storetåsiden, 2 er den lengste og 5 er den tynneste knokkelen på lilletåsiden.

Tåknoklene (phalanges digitorum pedis) består av fjorten mindre rørknokler, og danner tåleddene. Disse knoklene kalles også for falanger. Storetåa har to falanger, mens de fire andre tærne har tre falanger hver. Disse falangene kalles grunnfalangen (phalanges proksimalis pedis), midtfalangen (phalanges media pedis) og endefalangen (phalanges distalis pedis). Endefalangen på lilletåa er kroppens minste rørknokkel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk Helseinformatikk: Pasienthåndboka Plattfot - Hva er plattfot?