Fjellvåk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fjellvåk
Fjellvåk
Vitenskapelig(e)
navn
:
Buteo lagopus
Erik Pontoppidan, 1763
Norsk(e) navn: fjellvåk
Hører til: våker og ørner,
haukefamilien,
rovfugler
Habitat: hekker i berg, skråninger og trær
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for fjellvåk
     = hekking,        = overvintring,        = både hekking og overvintring

Fjellvåk (vitenskapelig navn Buteo lagopus) er en fugl i haukefamilien. Den er en av våre vanligste rovfugler på fjellet. I 2006 vart fjellvåken regnet som nært truet på norsk rødliste, i 2010 ble den regnet som livskraftig og i 2014 er den kåret som årets fugl, siden den har økt voldsomt. Økningen skyldes et stort gnagerår.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Fjellvåken er mellom 54 og 60 cm lang og med et vingespenn som stort sett kan dreie seg om ca. 1,3 m. Vekten er omkring 1 kilo. Den kjennes lett igjen i flukt med ei lys underside og mørke flekker på hver vingeknoke. Fuglearten har et kjenneleg skrik. Et mjauende og klagende «piijæh». Hann og hunn er stort sett like men hunnen kan være en anelse større. En tidligere forskjell er på stjerten. Hannen har gjerne ett brett bånd helt ytterst på den ellers så kritthvite stjerten og flere mye smalere bånd lenger inn på stjerten, hunnen har bare ett helt ytterst.

Av og til kan man forveksle fjellvåk med musvåk som har et lignende skrik. Men musvåken har et mye mere mjauende skrik og fjellvåken et mere klagende et. Musvåken er som regel mørkere og mangler den mørke vingeknoken som er særegent hos fjellvåken. Dessuten har fjellvåken fjær helt ned til tærne, noe kun kongeørn og fjellvåk har. Vingeprofilen i glideflukt minner mye om ørner, med lange og brede vingeflater og kort stjert, og det kan skje forveksling med den mye større kongeørna. Fjellvåken kan, akkurat som tårnfalken, stoppe opp og «henge» på flaksende vinger, noe kongeørna ikke kan. Når den da "stiller" i lufta følger den med på smågnagere nede på bakken.

Føde[rediger | rediger kilde]

Føden består overveiende av smågnagere, og aller helst mus. Den kan òg i dårlige år ta rypekyllinger, frosk og firfisler. Tærne til fjellvåken er små og spesialisert på å ta små byttedyr på bakken. Den slår aldri på fugl i luften.

Reproduksjon[rediger | rediger kilde]

Fjellvåken hekker helst i bratte berg, både over og under tregrensen. Allerede i mars-april når den kommer tilbake fra overvintringsomeradene i Øst-Europa, kan en høre og se fjellvåken på plass i hekkebergene sine. Parringen starter i mai og det tar bare et par dager fra egget er befruktet, til egget blir lagt. Likevel parrer fuglene flere ganger allerede et par uker før første egget blir lagt. Grunnen er ikke kjent, men trolig er det parringen som setter i gang eggløsningen. I midten av mai ligger de fleste fjellvåkene på 2-5 gråhvite egg med lysebrune eller rødbrune flekker. Egga er på størrelse med hønseegg. Antall egg varierer med smågnagersvingningene. Er det svært få byttedyr kutter mange av fjellvåkene ut hekking, mens derimot om det er gode år kan den kjøre på med mange unger. Det kan i usedvanlig gode smågnagerår bli opp til 6 og 7 egg i fjellvåkreiret, eller de kan prøve seg på en ny egglegging i starten av september. Altså et kull nr. 2. Hunnen ruger mest, men hannen kommer og overtar ruginga mens hunnen jakter og skaffer seg mat. Rugetiden er på ca. 31 døgn. Reiret blir helst plassert i ei berghylle, av og til i trær, men også en sjelden gang lett tilgjengelig i ei skråning eller steinur. Reiret har en diameter på rundt 1 meter og fores med mose og gress i rugegropa. Som hos kongeørnen pynter de med friske barkvister hele tiden da ungene er i reiret. Fjellvåken er aggressiv ved menneskelig aktivitet nært reiret. Da flyr våkene rundt og skriker. De kan til og med stup dykke mot inntrengerne og gir seg ikke før den får det som ønsket. Ungene vokser fort i reiret og etter ca. 42 døgn får de luft under vingene og forlater reiret, men skikkelig flyvedyktige tar det noen dager til før de er.

Utbredelse og biotop[rediger | rediger kilde]

Fjellvåken hekker i det sirkumpolære området. Den er vanlig i Norge og hekker nord for Dovre og i fjellet i resten av Sør-Norge. Fjellvåken er trekkfugl og forlater Norge på høsten og overvintrer da i øst-Europa.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Buteo lagopus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Buteo lagopus – detaljert artsinformasjon


ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.