Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tær på en menneskefot.

Tær (entall ) er leddete utvekster på føttene til dyr og mennesker. Hver tå har som regel en negl, klo, hov eller klauv.

kan også bety forreste del på en strømpe eller sko (underforstått, der tåen befinner seg).

Tær hos mennesket[rediger | rediger kilde]

Mennesket har fem tær på hver fot. Tærne har en lignende oppbygning som fingrene, men kortere og har tynnere knokler. Den innerste tåen på hver fot er den største og kalles stortå. Den ytterste kalles lilletå. Det fins ikke allmenne betegnelser på andre tær enn stortå og lilletå. Den myke undersiden av hver tå kalles tåballe.

Struktur[rediger | rediger kilde]

Tåen refererer til en del av den menneskelige fot, med fem tær til stede på hver fot. Hver tå består av tre bein, falanks den proksimale, midtre og distale, med unntak av stortåen (latin: Hallux). Hallux inneholder kun to falanks-bein, den proksimale og distale. Utenfor hallux-beinet ligger huden, og hver tå har en tånegl.

Tærne er, fra medial til lateral:

  • Den første tå, også kjent som hallux («stortåen»)
  • Den andre, eller «lange» tå
  • Den tredje, eller "midterste» tå
  • Den fjerde, eller "ring»tå
  • Den femte, eller "lille»tå.

Uttrykk[rediger | rediger kilde]

  • på tå hev – å være på vakt
  • liste seg på tå – gå stille
  • fra topp til tå – fra øverst til nederst
  • tråkke på tærne – forulempe eller komme for nær

Se også[rediger | rediger kilde]

anatomistubbDenne anatomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.