Polarsirkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kart som viser den nordlige polar­sirkelen markert som en stiplet sirkel. Krysset i midten er 90° N.
De konsentriske heltrukne blå sirklene utover fra midten er: 80° N, 70° N og 60° N; deler av 50° N er også vist. Nullmeridianen er linjen som går rett nedover fra Nordpolen.
Kart som viser den sydlige polarsirkelen markert som en stiplet sirkel. 90° S er i midten.
De konsentriske heltrukne blå sirklene utover fra midten er: 80° S, 70° S og 60° S; små deler av 50° S er også vist. Nullmeridianen er linjen som går rett oppover fra Sydpolen.
Polar­sirkel­monumentet i marmor på Saltfjellet.
(Hakekorset mellom 19 og 40 ble fjernet like etter annen verdenskrig.)
Polarsirkelsenteret på Saltfjellet.
Polarsirkelen gjennom Norge.
Dette bildet fra Mexico viser hvordan Krepsens vendekrets flyttet seg sydover i perioden 2005 – 2010. Polarsirklene flytter seg mot polene på tilsvarende måte.

Polarsirkel er betegnelsen på to breddesirkler rundt jordens poler som markerer grensen for det området som har mørketid og midnattssol.[1] Polarsirklene er to av de fem viktige breddesirklene på Jordens overflate. Disse er ekvator, vendekretsene og polarsirklene. Polar­sirklene ligger nærmere jordens poler enn bredde 66°3342,5 (WGS 84).

Området, eller deler av området, nord for den nordlige polarsirkelen (66° 33′ 45″ N) som definerer Arktis (se kartet), og området sør for den sørlige polarsirkelen (66° 33′ 45″ S) som definerer Antarktis.[2]

Mellom omtrent 67°30' og polpunktene vil det være mørketid under den stedlige vinteren. Såkalt polarnatt, har man ikke før et godt stykke nærmere polene, nærmere bestemt 72°34', hvilket i Norge vil si på Bjørnøya eller Svalbard. I Bodø, som ligger godt nord for den nordlige polar­sirkelen, er dagens lengde ca. 50 minutter ved vinter­solverv. Årsaken til mangel av virkelig mørketid er lysets avbøyning i atmos­færen. Uten atmosfære ville det ha vært én dags mørketid ved polar­sirklene. Polpunktene opplever midnattssol omtrent halve året og mørketid resten av året.

Internasjonalt går den nordlige polarsirkelen østover fra nullmeridianen gjennom Norge, Sverige, Finland, Russland, USA (Alaska), Canada, Grønland og Island. I Norge krysser den fra kysten gjennom Nordland til svenskegrensen. På Saltfjellet (668 moh.) ligger Polarsirkelsenteret (66°33′08,67″N 15°19′22,10″Ø) med eget postkontor slik at besøkende kan sende postkort med et eget polarsirkelstempel på.

Den sydlige polar­sirkelen krysser Den antarktiske halvøy, ellers går den hoved­sakelig over hav eller nær bredden av det antarktiske kontinent. Dermed ligger meste­parten av det antarktiske kontinent syd for denne polar­sirkelen.

Den nordlige polarsirkel[rediger | rediger kilde]

Den nordlige polarsirkelen er en av de to polarsirklene, og den nordligste av de fem viktige breddesirklene som vist på kart over jorda. Dens sørlige motpart er den sørlige polarsirkelen.

Den nordlige polarsirkelen markerer den sørligste breddegraden der sola ikke står opp ved vintersolverv, den korteste dagen i året på nordlige halvkule og der sola ikke går ned ved sommersolverv, den lengste dagen i året på nordlige halvkule. Disse fenomenene refereres til som henholdsvis mørketid og midnattssol, og jo lenger nord man kommer, blir disse effektene tydeligere. For eksempel står ikke sola opp på 40 dager midtvinters i den russiske havnebyen Murmansk, som er tre grader over nordlige polarsirkel.[3][4][5]

Polarsirkelens posisjon er ikke fast og ligger for tiden 66°33′49.9″ nord for ekvator.[6] Dens bredde avhenger av jordas aksehelling, som varierer innen en margin på mer enn 2° over en 41 000-års periode pga. tidekrefter som et resultat av månens bane.[7] Derfor flytter den nordlige polarsirkelen seg for tiden nordover i en hastighet av ca. 14,5 m (48 ft) per år.

Polarsirkelen gjennom Norge[rediger | rediger kilde]

Den nordlige polarsirkelen går gjennom Norge fra 12° til 15°30' Ø, hvilket er en strekning på ca. 155 km. Fra Norskehavet i vest passerer den gjennom kommunene Træna, Lurøy, Rødøy, Rana og såvidt Saltdal, alle i Nordland, for så i øst å gå videre inn i Norrbottens län i Sverige.

Ettersom Polarsirkelen vandrer (se under) vil den eksakte posisjonen variere med tiden. Dette er passeringsstedene i april 2019 da polarsirkelen lå på 66°33′47,6″ nordlig bredde:

Polarsirklenes vandring[rediger | rediger kilde]

Hvor polar­sirkelene befinner seg, avhenger av jord­aksens helning i forhold til baneplanet (det planet som jordens bane i forhold til solen befinner seg i). Polar­sirklenes bredde kan derfor finnes ved å trekke jord­aksens helning fra 90 grader. I løpet av godt og vel 41 000 år vandrer polar­sirklene omtrent mellom breddegradene 65°30 (jord­aksen mest på skrå) til 67°54 (jord­aksen minst på skrå), en avstand på ca. 267 km (144 nm). I Norge tilsvarer det fra Brønnøy­sund i syd, til Hamarøy og Moskenesøya i Lofoten i nord.

For tiden beveger den nordlige og sydlige polar­sirkelen seg henholdsvis nord­over og sydover mot polene med ca. 0,46 breddesekund – tilsvarende rundt 14,25 m pr. år. Ifølge TV-programmet Norsk attraksjon[8], som ble sendt på NRK1 26. september 2009, lå polar­sirklene sommeren 2009 på bredde 66°3342,5. Det betyr at den nordlige polar­sirkelen den sommeren lå 1039 m[9] nord for der den er markert i Polar­sirkel­senteret. Siste gang den lå ved Polar­sirkel­senteret, var i 1917.

For Islands del diskuteres det om den nordlige polar­sirkelen på grunn av den nevnte vandringen nord­over stadig går over land på Grímsey (Islands nord­ligste bebodde øy)[10]. Det gjør den: Målinger viser at omkring år 2040 har polar­sirkelen flyttet seg nok til at Grímsey i sin hel­het blir liggende syd for polarsirkelen. Island har i dag et vulkansk skjær, Kolbeinsey, nordvest for Grímsey, men is- og bølgeerosjonen her er så sterk at dette skjæret antakelig vil være borte innen polarsirkelen kommer nord for Grímsey.

Sommeren 2009 lå polar­sirklene 2616,478 km fra nærmeste pol med omkretsene 15 985,324 km (WGS 84).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ snl.no
  2. ^ Jay Tanner (2021) Obliquity of the Ecliptic, Nutation in Obliquity and Latitudes of the Arctic/Antarctic Circles. PHP Science Labs. Besøkt 2021-07-04.
  3. ^ «40 days without the sun. How? Polar Night begins in Murmansk». Auroravillage.info. 3. desember 2018. Besøkt 24. mars 2022. 
  4. ^ Burn, Chris. The Polar Night (PDF). The Aurora Research Institute. Besøkt 28. september 2015. 
  5. ^ NB: Dette refererer til det sanne geometriske sentret som i virkeligheten synes høyere på himmelen pga. refraksjon i atmosfæren.
  6. ^ «Obliquity of the Ecliptic (Eps Mean)». Neoprogrammics.com. Besøkt 13. mai 2014. 
  7. ^ Berger, A. L. (1976). «Obliquity and Precession for the Last 5000000 Years». Astronomy and Astrophysics. 51 (1): 127–135. Bibcode:1976A&A....51..127B. 
  8. ^ «Norsk attraksjon, sesong 2, program 3». NRK. 
  9. ^ «Jorden ifølge WGS 84». Arkivert fra originalen 4. februar 2016.  (Brukte lengden av ett breddeminutt ved 66°30.)
  10. ^ Island: Se Grímsey på Wikimapia.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]