Iskappe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En iskappe er en ismasse som dekker et landområde på mindre enn 50 000 km², ofte et høyland eller nær polene. Iskapper som dekker mer enn 50 000 km² kalles i stedet innlandsis.[1][2]

Iskapper er ikke begrenset av topografiske strukturer (for eksempel kan fjelltopper være dekket av is, likesom overflaten av sjøer). Kappens midtpunkt befinner seg normalt rundt det høyeste punktet i et massiv, mens den samlede tyngden av kappen motvirker at isen skubbes i en radial bevegelse bort fra dette høydepunktet og ut mot iskappens kanter.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Benn, Douglas; David Evans (1998) (på English). Glaciers and Glaciation. London: Arnold. ISBN 0-340-58431-9. 
  2. ^ Bennett, Matthew; Neil Glasser (1996) (på English). Glacial Geology: Ice Sheets and Landforms. Chichester, England: John Wiley and Sons Ltd.. ISBN 0-471-96345-3. 

Se også[rediger | rediger kilde]