Underkjølt regn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Undekjølt regn fryser til is når det treffer gjenstander i omgivelsene. Her har tyngden av isregn på telefonledninger ført til at stolper har veltet.
Isbelagt lastebil etter kraftig underkjølt regn i Slovenia i februar 2014.
Kontaktledning ved jernbanen i Postojna i Slovenia ødelagt av isregn i februar 2014.
Isbelegg etter en ice storm i Kentucky i USA i januar 2009.

Underkjølt regn, eller isregn, er regn som faller ned i et luftlag nær bakken med temperatur under 0 °C eller underkjølte vanndråper som faller til bakken. Begge disse formene fører til at dråpene fryser momentant til is når de treffer omgivelsene.

Prosessen starter som snø som faller mot bakken, snøen smelter til vanlig regn på veien nedover siden luften blir varmere etter hvert som man nærmer seg overflaten. Av og til kan det derimot være et kaldere luftlag nær overflaten som gjør at regnet blir underkjølt og så fryser når det treffer overflaten. Isen kan bli flere centimeter tykk. METAR-koden for underkjølt regn er FZRA.

Om vanndråpene fryser til is igjen før de treffer bakken får vi det som kalles «isregn». Dette er derimot ikke det samme som hagl, som oppstår i skyen og ikke er innom dråpestadiet på vei ned mot bakken. Mens hagl oppstår i kraftige cumulonimbusskyer, kan isregn oppstå fra alle nedbørsskyer så lenge luften under skyen er kald nok.

Mekanisme[rediger | rediger kilde]

Vanligvis oppstår underkjølt regn i forbindelse med en varmfront. Den varme luften blir hevet oppover slik at luften mellom skyen og bakken (i trykknivået rundt 800 hPa) blir varmere enn luftlagene over og under. Hvis adveksjonen er stor nok til at temperaturen i luftlaget kommer over 0 °C, kan den fallende snøen smelte til regndråper. Når en da har temperaturinversjoner i luftlaget over bakken, og temperaturen på overflaten er 0 °C eller mindre, kan disse dråpene fryse til is når de treffer bakken eller legemer på bakken.

I Norge er det spesielt de indre områdene som er mest utsatt for underkjølt regn.

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Vedvarende underkjølt regn kan føre til strømbrudd. Kraftlinjer kan bli dekket av så mye is at tyngden får stolpene til å velte eller brekke i to. Grener på trær kan også knekke under vekten av isen og falle ned på kraftlinjer og andre ting på overflaten. Mange planter kan bli skadet av underkjølt regn hvis de ikke tåler vekten av isen.

Isen kan dekke bilveier og fortau og gjøre disse svært glatte og uframkommelige. I motsetning til snø gir ikke våt is friksjon og det skal omtrent ingenting til før en bil sklir. Siden underkjølt regn treffer overflaten som en regndråpe, vil ishinnen som blir dannet følge formen på overflaten, og danne et sammenhengende islag.

Hvis underkjølte dråper som treffer bakken er svært små, som underkjølt yr, kan det danne seg små luftlommer mellom de frosne dråpene. Dette danner en matt og mer kornet is, såkalt rimis, som ikke er like glatt som klar is. Det samme kan man få i frosttåke.

Vanligvis blir ishinnen liggende noen timer før den smelter, men kan av og til ligge i dagevis. Det mest ekstreme tilfellet vi kjenner til, skjedde i Connecticut i USA vinteren 1969 der ishinnen ble liggende i seks uker.

Underkjølt regn kan også være farlig for flytrafikk. Hvis et luftfartøy flyr gjennom underkjølt regn eller en sky med underkjølte dråper vil det raskt samle seg is på propeller, skrog, framsiden av vinger og haleparti, slik at trekkraften, oppdriften og stabiliteten blir svekket. Underkjølt regn på seilbåter kan få disse til å kantre.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]