Galliard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gaillarde i Orchésographie Thoinot Arbeaus

Galliard (fransk Gailliarde; italiensk Gagliarda) var en historisk dans som oppsto i Frankrike rundt år 1400, og som var populær over hele Europa på 1500-tallet. Den omtales blant annet i engelske, franske, spanske, tyske og italienske håndbøker i dans.

Som dans[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig var galliarden en folkedans, men fra slutten av 1400-tallet spredte den seg til en rekke europeiske hoff. I dansehåndbøker fra 1500-tallet (for eksempel av Pierre Attaingnant, Thoinot Arbeau, Fabritio Caroso og Cesare Negri) beskrives en mengde variasjoner av dansen. Grunnformen er cinque-pas (fem trinn) som består av fire små sprang vekselvis på venstre og høyre fot mens den andre foten løftes opp foran danseren. Det femte og siste trinnet ble kalt kadens og ble utført over to takter ved å danseren hoppet bakover med den ene foten løftet foran seg. Galliarden ble danset både som par- og solodans, men i hoffsammenheng alltid som pardans.

Et av spesialtrinnene i galliarder (Salti del Fiocco) som blir beskrevet i Negris håndbok utføres ved at danseren snurrer 180 eller 360 grader og sparker til en dusk som henger mellom kne- og hofteøyde.

Dronning Elisabeth I av England var en ivrig galliard-danser.

Som musikalsk form[rediger | rediger kilde]

Komposisjoner i form av galliarder ble skrevet og framført lenge etter at dansen var blitt gammeldags. En galliard inngikk ofte som en sats i suiter, gjerne som en «etterdans» i seksdelt takt som anvendte samme materiale som den firedelte takten den etterfulgte (iblant en pavane). Det karakteristiske trekket med seks taktslag i en frase kan høres i for eksempel "God Save the Queen".

Komponister som skrev galliarder[rediger | rediger kilde]

Eksempel[rediger | rediger kilde]

Galliarde, ca 1530

Lytteeksempel fra Pierre Attaignants samling:

Gagliarde XXII av Attaignant

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Caroso, Fabritio. 1581. Il ballarino. 2 volumes. Venice: Francesco Ziletti. Facsimile reprint in one volume, Monuments of Music and Music Literature in Facsimile. second series: Music Literature, 46, New York: Broude Brothers, 1967.
  • Negri, Cesare. 1602. Le Gratie d'amore. Milan. Facsimile reprints, (1) Bibliotheca musica Bononiensis, Sez. 2, n. 104, Bologna: Forni Editore, 1969; (2) Monuments of Music and Music Literature in Facsimile. second series: Music Literature, no. 141, New York: Broude Bros., 1969.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]