Lodovico Grossi da Viadana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lodovico Grossi da Viadana (også Lodovico Viadana; født rundt 1560 i Viadana ved Parma; død 2. mai 1627 i Gualtieri), var en italiensk komponist fra overgangstiden mellom renessanse- og barokkmusikk.

Liv[rediger | rediger kilde]

Det egentlige fødselsnavnet var Lodovico Grossi. Costanzo Porta kan ha vært Viadanas lærer. I 1594 fikk VIadana posten som korleder ved katedralen i Mantova. I 1597 reiste han til Roma, og tilbake i Mantova ble han i 1602 korleder ved San Lucca. Deretter hadde Viadana samme post i ulike norditalienske byer, som Concordia ved Venezia og i Fano. Viadana var medlem av Fransiskanerordenen og fra 1614 til 1617 virket han for sin orden i provinsen Bologna; ved siden av Mantova også i Ferrara og Piacenza. Rundt 1623 trakk han seg tilbake til klosteret Santa Andrea i Busseto.

Verk[rediger | rediger kilde]

Viadana var den første betydelige komponist som tok i bruk den nyutviklede generalbassbesifringen. Det gjorde han i Cento concerti con il basso continuo – Concerti a una voce con l'organo, op. 12.

Salmi a 4 cori op. 27 hører til hans beste verk. Verket er komponert i en konsertant stil som kontrasterer fem solostemmer, et trestemmig kor og ulike instrumenter (3 orgler, chitarrone, strykere, fagotter og trompeter.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]