Pavane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For Øystein Wiiks album med samme navn, se Pavane (album)

Pavane (pavan, paven, pavin, pavian, pavine eller pavyn; italiensk pavana, padovana; tysk Paduana) er en langsom prosesjonsdans av spansk-italiensk opprinnelse som var svært vanlig i Europa på 1500- og 1600-tallet. Som selskapsdans gikk den av moten tidlig på 1600-tallet, men ble brukt som bestanddel i instrumentalsuiter – gjerne i kombinasjon med en galliard – til midten av 1600-tallet da disse satsene ble erstattet av de nyere allemande og courante.[1]

På 1700-tallet fikk pavanen en etterblomstring i form av tombeaux.

Komponister som skrev pavaner:

Senere bruk[rediger | rediger kilde]

Langt senere komponister har anvendt pavanens karakteristiske rytme, en daktyl med betoningen lang-kort-kort. Eksempler er 2. sats av Ludwig van Beethovens Symfoni nr. 7 op. 92 eller 2. sats av Franz Schuberts Strykekvartett i d-moll D 810. Også Wanderer-rytmen som Schubert anvendte i mange av sine komposisjoner har pavanelignende trekk, eksempelvis lieden Der Wanderer D 493 og Wanderer-Fantasie for klaver D 760).

Senere eksempler fra kunst- og underholdningsmusikken:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Willi Apel, The History of Keyboard Music to 1700‬ , s. 259 ff. Indiana University Press, 1988 ISBN 0253327954