Jehovas vitner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Jehovas vitne)
Gå til: navigasjon, søk
Jehovas vitner
Jehovas vitner
Jehovas vitners hovedkontor i Brooklyn, New York
Grunnlegger Charles T. Russell
Utgått fra Bibelstudentene
Antall medlemmer 7,97 millioner[1]
Hvor Hele verden

Jehovas vitner er et verdensomfattende trossamfunn med over 7,96 millioner aktive medlemmer,[2] over 12 millioner deltakere på stevner og over 19,2 millioner deltakere ved høytiden til minne om Jesu død.[1][3] Trossamfunnet er ledet av Jehovas vitners styrende råd, som er en gruppe eldste i Brooklyn, New York som etablerer og reviderer trossamfunnets læresetninger.[4][5][6]

Jehovas vitner beskrives innen religionsvitenskap som et millenaristisk, kristent[A] trossamfunn med antitrinitaristiske oppfatninger som skiller dem ut fra andre kristne.[7] Deres lære er basert på deres forståelse av Bibelen, og de foretrekker å bruke Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter.[8] De mener at ødeleggelsen av dagens verdenssystem, ofte omtalt som «den nåværende tingenes ordning», i form av Guds inngripen i Harmageddon, er nært forestående. De tror videre at de overlevende etter Harmageddon-krigen vil få oppleve innføringen av Guds rike, et himmelsk styresett som Jehovas vitner anser som den eneste virkelige løsning på menneskehetens problemer.[9]

Trossamfunnet Jehovas vitner oppsto gjennom Bibelstudentene, som ble grunnlagt sent på 1870-tallet av Charles Taze Russell. De gjennomgikk betydelige organisasjonsmessige og læremessige endringer under Joseph Franklin Rutherford[10] som etterfulgte Russell som president i 1917. Trossamfunnet er registrert og organisert gjennom Zion's Watch Tower Tract Society (Selskapet Vakttårnet), som ble etablert i 1881. Deres nåværende navn, Jehovas vitner, ble antatt i 1931 for å klart skille dem ut fra andre bibelstudiegrupper.[11][12]

Jehovas vitner er kjent for deres dør-til-dør-forkynnelse, distribusjon av litteratur som Vakttårnet og Våkn opp!, samt at de nekter militærtjeneste og å ta imot blodtransfusjoner. De betrakter bruk av gudsnavnet Jehova som essensielt i sin tilbedelse og avviser treenighetslæren, læren om en udødelig sjel og læren om et brennende helvete, som de betrakter som ubibelske læresetninger. De feirer ikke jul, påske, fødselsdager eller andre høytider og feiringer som de betrakter som av hedensk opphav og uforenlig med kristen lære.

At trossamfunnets medlemmer er totalnektere av militærtjeneste og nekter å hilse nasjonale flagg, har brakt dem i konflikt med enkelte styresmakter. Som en følge av dette har Jehovas vitner blitt forfulgt, og deres aktiviteter forbudt, av styresmaktene i enkelte land. Det at Jehovas vitner over tid har utfordret nasjonale restriksjoner på sitt arbeid, har hatt innflytelse på lovgivning relatert til borgerrettigheter i en rekke land.

Historie[rediger | rediger kilde]

Begynnelsen (1870–1916)[rediger | rediger kilde]

I 1870 dannet Charles Taze Russell og andre en uavhengig gruppe i Pittsburgh i Pennsylvania for å studere Bibelen.[13][14] I løpet av sin tjeneste bestridde Russell flere trosbekjennelser, læresetninger og tradisjoner som kristne i sin alminnelighet anerkjente, blant disse læren om en udødelig sjel, læren om et brennende helvete, predestinasjonslæren, Jesu kjødelige gjenkomst, treenighetslæren, og at jorden skulle brennes opp med ild.[14]

Fra 1876 av hevdet Russell at «Hedningenes tider» ville ende i oktober 1914, et tidspunkt hvor verdenssamfunnet ville bli erstattet av den fullstendige opprettelsen av Guds rike på jorden.[15][16][17]

I 1876 møtte Russell Nelson H. Barbour, og senere det året utgav de sammen boken Three Worlds, and the Harvest of This World, som kombinerer læren om gjenopprettelse med tidsprofetier. Gjennom boken fremmet de det syn at Guds handlemåte i forhold til mennesker ble håndtert i æraer, hvor hver æra ble avsluttet med en «innhøsting», at Kristi usynlige gjenkomst fant sted i 1874,[18] innledningen av «evangeliets innhøstningstid», og at 1914 ville markere slutten på en 2520 år lang periode kjent som «Hedningenes tider».[19]

Tidlig i 1878 gikk de sammen om utgivelsen av et religiøst tidsskrift, Herald of the Morning. Juni 1879 skilte de lag på grunn av læremessige uenigheter og avsluttet samarbeidet. Russell publiserte fra juli 1879 tidsskriftet Zion's Watch Tower and Herald of Christ's Presence (Sions Vakttårn og Forkynner av Kristi nærvær),[20] og presenterte bladets formål; å vise at verden var inne i «de siste dager», og at en ny tidsalder for jordisk og himmelsk gjenopprettelse under Jesu Kristi usynlige styre var nært foranstående.[21]

Fra 1879 samlet tilhengere av Vakttårnet seg i selvstendige menigheter for å studere bibelen emnevis. Det ble dannet tretti menigheter, og i løpet av 1879 og 1880 besøkte Russell hver av dem for å demonstrere det mønster for møter som han anbefalte.[22] Etterhvert som det ble dannet nye menigheter, forble hver og en av menighetene selvstendige administrative enheter, som under en kongregasjonalistisk form for styring.[23][24][25] Russell etablerte i 1881 Zion's Watch Tower Tract Society, og 15. desember 1884 ble selskapet formelt registrert (inkorporert) som en ideell organisasjon med formål å distribuere traktater og bibler.[26][27][28]

I 1900 hadde Russell organisert tusenvis av deltids- og heltidskolportører,[29] og han utnevnte misjonærer for utenlandsoppdrag, samt etablerte avdelingskontor. I løpet av 1910-årene hadde organisasjonen nesten hundre «pilegrimer», eller omreisende predikanter.[29] Russell iverksatte også en betydelig, global trykkerivirksomhet,[30][31][32] og han ble i løpet av 1912 den mest distribuerte religiøse forfatteren i Amerika.[33]

I 1909 ble hovedkontoret flyttet til Brooklyn, New York, i en sammenslåing av trykkerifasiliteter, Selskapet Vakttårnets kontorer, samt et møtelokale.[34][23] På dette tidspunktet hadde bevegelsen blitt internasjonal.[23] Selv om dens tilhørere i flere tiår fram til denne perioden ble omtalt som bibelstudenter, gikk de ikke under noe offisielt navn. Russell besvarte et spørsmål angående navnet på bevegelsen, med at «vi skiller oss ikke ut fra andre kristne ved å anta et spesielt eller særegent navn. Vi er tilfreds med benevnelsen, 'kristne', som de første hellige var kjent ved.»[35]

Blant de navn bevegelsen gikk under, var «russellitter», «millennister» og «Vakttårn-folkene».[36] Mangelen på navn gjorde også gruppen lettere å forveksle med andre ny-religiøse bevegelser,[35] og det ble etterhvert mer innlysende at organisasjonen trengte et navn som kunne skille dem ut fra disse.[36] Russell introduserte navnet Den Internasjonale Bibelstudieforening (International Bible Students' Association, IBSA) i 1910,[37][36] et navn bevegelsen skulle komme til å bruke fram til 1931.[38][36] Russell døde 31. oktober 1916, på hjemtur fra en av sine foredragsreiser.[39][40]

Reorganisering (1917–1942)[rediger | rediger kilde]

Den fuldbyrdede Hemmelighed (The Finished Mystery), det sjuende bindet i Studier i skriften, utgitt i 1917.

Den 6. januar 1917 ble Selskapet Vakttårnets juridiske rådgiver, Joseph Franklin Rutherford, valgt som Selskapet Vakttårnets neste president. Valget var omdiskutert, og situasjonen tilspisset seg sommeren 1917, da Den fuldbyrdede Hemmelighed (The Finished Mystery), det sjuende bindet i Studier i skriften, ble utgitt.[40] Boken, som var skrevet av to bibelstudenter, men til dels var basert på Russells egne notater, var godkjent for utgivelse av Rutherford og hans to nærmeste medarbeidere, Selskapet Vakttårnets visepresident Pierson og Selskapet Vakttårnets sekretær-kasserer Van Ambourgh, men det øvrige styret var ikke informert om utgivelsen.[41] Fire styremedlemmer som var i opposisjon til Rutherford, ble, samme dag som frigivelsen av boken, avsatt gjennom en juridisk finesse av Rutherford, og fire nye styremedlemmer ble satt inn.[40][38] Boken fremmet kraftig kritikk av den katolske kirke og de protestantiske kirkesamfunn, og også kristnes deltakelse i «den store krigen».[42][43]

I 1918 ble Rutherford og sju av hans medarbeidere, arrestert og anklaget for oppvigleri og brudd på spionasjeloven. Sju av dem ble dømt til tjue års fengsel, den åttende til ti år.[B][38][45] En landsomfattende underskriftskampanje ble iverksatt, parallelt med at de åtte straffedømte søkte om benådning av USAs daværende president Woodrow Wilson. Omlag ni måneder etter domfellelsen erkjente Wilson i en melding til riksadvokaten at «fengselsstraffene er klart urimelige». De straffedømte ble løslatt mot kausjon kort tid etter, og saken ble endelig frafalt 5. mai 1920.[44][38]

I løpet av Rutherfords funksjonstid som Selskapet Vakttårnets president gjennomgikk bibelstudentene mange forandringer, både organisasjonsmessig og i form av endringer innen lærespørsmål, og hus-til-hus-forkynnelse og store stevner ble viktige arbeidsformer.[38] Fra 1919 av ble menighetenes egenstyre gradvis redusert, og organisasjonen fikk en mer hierarkisk struktur. Menighetens eldste gikk fra å være demokratisk valgt, til å bli utnevnt fra sentralt hold, i begynnelsen i form av en «arbeidsdirektør» som skulle føre tilsyn med menighetens arbeid.[46][38] Menighetens forkynnelsesarbeid skulle rapporteres gjennom ham.[47] Det var også dette året at utgivelsen av Den Gyldne Tidsalder, nå kjent som Våkn opp!, ble påbegynt. Ved et internasjonalt stevne avholdt i Cedar Point, Ohio i september 1922, ble forkynnelsesarbeidet tillagt en ny betydning.[48] I løpet av 1920-tallet sluttet de å feire høytider som de anså for å være hedenske.[49]

Den 26. juli 1931, ved et stevne i Columbus, Ohio, introduserte Rutherford organisasjonens nye navn, Jehovas vitner (engelsk Jehovah's Witnesses), basert på Jesaja 43, 10: «'Dere er mine vitner', lyder Jehovas utsagn, 'ja min tjener, som jeg har utvalgt,'».[C][38] Navnet ble godkjent ved resolusjon,[50] og ble valgt for å skille denne gruppen av bibelstudenter ut fra uavhengige grupper som hadde brutt forbindelsen med Selskapet Vakttårnet.[51][52][53][38] I 1932 ble ordningen hvor menighetene valgte de eldste, avskaffet, og fra og med 1938 definerte organisasjonen seg selv som gjennomgående teokratisk gjennom en endring vedtatt ved resolusjon i menghetene, hvor menighetens eldste ble utvalgt sentralt.[54]

Gjennom 1920- og 1930-tallet endret trossamfunnet sin forståelse av spørsmål relatert til eskatologi og frelse, og gikk bort fra enkelte tidligere oppfatninger, blant disse at det skulle foregå en oppstandelse av «fortidens trofaste» i 1925.[55][56] Siden 1932 av har Jehovas vitner lært at en klasse mennesker skulle oppnå evig liv på jorden;[57] siden 1935 har nye medlemmer av trossamfunnet blitt betraktet som tilhørende denne klassen.[58]

En annen endring i denne perioden, som omhandlet deres lære angående lydighet i forhold til staten, fikk dramatiske konsekvenser for trossamfunnet i land som hadde betydelig deltakelse i andre verdenskrig.[59] Militærnekting ble i praksis ble gjort til en religiøs plikt, og fra 1935 inntok Jehovas vitner en holdning i forhold til nasjonalflagg som medførte at de ikke deltok i flagghilsen.[60] Medlemmer av trossamfunnet var allerede under forfølgelse, blant annet på grunn av sine anklager mot den katolske kirke, og var jevnlig gjenstand for arrestasjoner og pøbelangrep; følgene av deres nye forståelse i disse lærespørsmålene bidro til intensivert forfølgelse, og over atten tusen arrestasjoner av Jehovas vitner ble gjennomført fram til 1951 i USA alene.[45] I Tyskland ble flere tusen av vitnene plassert i konsentrasjonleirer, hvor de fra 1935 av utgjorde en egen definert kategori.[61][62]

Da Rutherford døde i januar 1942, hadde antallet av Jehovas vitner vokst til 113 624, fordelt på 5323 menigheter.[63][64]

Videre utvikling (1942 fram til i dag)[rediger | rediger kilde]

I et valg uten interne konflikter og med enstemmig resultat, etterfulgte Nathan Homer Knorr Rutherford som Selskapet Vakttårnets president 13. januar 1942, fem dager etter Rutherfords død.[65][66] Knorr var sentral i utbyggingen av Jehovas vitners organsisasjons infrastruktur, og la til rette for strukturell opplæring av vitnene gjennom etableringen av «den teokratiske tjenesteskolen» i 1942 (lansert for menighetene i 1943),[67] som fortsatt er en del av Jehovas vitners ukentlige møteprogram, samt etableringen av Vakttårnets bibelskole Gilead i 1943, som utdanner misjonærer for trossamfunnet.[65][68] Disse, samt andre endringer, gav høy avkasting i form av nye tilhengere;[69] i en 25-årsperiode fra 1946 økte antallet Jehovas vitner med 800 prosent, og de kom til å operere i 86 nye land.[70]

Et annet betydlig prosjekt som ble påbegynt under Knorr, var utarbeidelsen av en ny bibeloversettelse til moderne engelsk. Oversettelsen ble påbegynt i siste halvdel av 1940-årene,[71][72] I 1950 ble New World Translation of the Christian Greek Scriptures (Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter) utgitt. I løpet av de påfølgende ti årene ble også litt og litt av resten av Bibelen oversatt og utgitt,[73] inntil den komplette oversettelsen forelå på engelsk i 1961.[74] Under Knorrs tid som Selskapet Vakttårnets president, begynte Selskapet Vakttårnet å publisere artikler og bøker anonymt, noe som av vitner fra hovedkontoret i Brooklyn begrunnes med at det ikke er enkeltpersoners synspunkter som fremmes, men organisasjonenes sanne lære.[65] Den nye bibeloversettelsen ble, i tråd med denne oppfatningen, utarbeidet av en anonym oversettelseskomité.[74][75]

Jehovas vitner gjennomgikk omfattende organisatoriske endringer i løpet av 1970-årene.[65] I 1972 ble ordningen med en «tilsynsmann» (tidligere også omtalt som «arbeidsdirektør») avskaffet, og menighetene skulle nå administreres av et råd av eldste. Én eldste skulle være ordstyrer, men vervet skulle gå på omgang blant samtlige eldste.[76][D] Fra 1971 av var ikke Det styrende råd lengre sammenfallende med styret i Selskapet Vakttårnet, og det skulle ikke lengre bestå av et fast antall medlemmer.[77][78] Det styrende råd fikk også større kontroll over den åndelige delen av Jehovas vitners virksomhet.[79][80] I 1976 ble det opprettet seks utvalg, ledet av Det styrende råd, som fordelte det administrative arbeidet relatert til organiseringen av Jehovas vitner mellom seg.[79][81][82][83] I tillegg ble det opprettet utvalg for hvert av Jehovas vitners avdelingskontor, bestående av tre eller flere medlemmer, og som har som oppgave å føre tilsyn i sitt område.[82] Endringene medførte en maktforskyvning fra presidenten til Det styrende råd når det kom til lærespørsmål, mens Det styrende råd, på sin side, frasa seg juridisk makt.[79]

Veksten i antall Jehovas vitner stagnerte i siste halvdel av 1970-årene. Både kritikere av trossamfunnet[84] og uavhengige skribenter[85][86] har satt stagnasjonen i direkte sammenheng med forhåpninger som ble bygd opp i forhold til årstallet 1975; sammenhengen er verken bekreftet eller avkreftet av Selskapet Vakttårnet.[87] Sosiologen Holden beskrev situasjonen som oppsto, som det etterspillet relatert til forutsigelser innad i trossamfunnet med «den mest ødeleggende effekten for [Selskapet] Vakttårnets medlemstall».[88] Vekstraten gikk tilbake til normalt nivå ved inngangen til 1980-tallet.[85]

Etter Knorrs død i 1977, ble posisjonen som president i Selskapet Vakttårnet holdt av Frederick Franz (1977–1992),[89] etterfulgt av Milton G. Henschel (1992–2000). Henschel var president fram til det i 2000 ble foretatt organisasjonsmessige endringer, hvor Selskapet Vakttårnets styre ble adskilt fra Det styrende råd.[90] Siden 2000 har Don A. Adams, som ikke er medlem av Det styrende råd, vært president.[91]

Struktur[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Jehovas vitners organisasjon

Jehovas vitner er organisert hierarkisk og nivådelt, internasjonal, nasjonalt og lokalt, med klart definerte oppgaver for hvert nivå.[92] Organisasjonen er ledet av det styrende råd, bestående av en gruppe menn,[93] hvor gruppens antall kan variere.[78] Siden 1. september 2012 har gruppen bestått av åtte medlemmer.[94] De bekjenner seg å være blant «de 144 000 utvalgte» med et himmelsk håp,[94] noe som fram til nå har vært påkrevd. Religionspsykolog Hege Kristin Ringnes skriver i boken Jehovas vitner - en flerfaglig studie at organisasjonens hovedkontor i Brooklyn har opplyst at et slikt krav ikke nødvendigvis vil gjelde i framtiden,[92] mens det i en nyere utgivelse av studieutgaven av Vakttårnet kommer fram at det styrende råd, som i samme utgave blir identifisert som identisk med «den tro og kloke slave», må bestå av «en liten gruppe salvede kristne», det vil si av personer som bekjenner seg å tilhøre gruppen med «de 144 000 utvalgte».[95] Det styrende råd leder organisasjonen gjennom seks hovedutvalg (Commitees of The Governing Body),[81][82][83] og under disse flere underutvalg.[92] Hvert enkelt av Jehovas vitners avdelingskontor har et utvalg som er utnevnt av det styrende råd.[96][97] Det styrende ble fram til 2012 framstilt i Jehovas vitners litteratur som en talsmann for «den tro og kloke slave» (også omtalt som en klasse, som i «slaveklassen»[98][99]), og senere som identisk med «den tro og kloke slave».[95] Det styrende råd utnevner både medlemmer av utvalgene ved hovedkontorene og alle reisende tilsynsmenn,[100] sistnevnte gruppe etter anbefaling fra det lokale avdelingskontoret.[101]

Hver enkelt menighet har et råd av eldste, som består av ulønnede, mannlige medlemmer av menigheten, og som er øverste besluttende organ innad i den lokale menigheten.[102] Eldsterådet er selvsuplerende, da de eldste, som formelt sett blir utnevnt av sitt områdes avdelingskontor, i praksis blir anbefalt av allerede sittende eldste, for deretter å bli godkjent av en reisende tilsynsmann.[102][100] De eldste fører tilsyn i menigheten, og leder undervisningen som blir gitt ved menighetens møter, samt leder den lokale forkynnelsesvirksomheten.[102] Ved disiplinære tiltak er det utelukkende de eldste som gjennomfører disse, både ved beslutning og forkynnelse, og også dersom det blir gitt veiledning.[103] En eldste kan også inneha stillinger som forstander eller vigselsmann.[102][104][105] Menighetstjenere blir utnevnt etter anbefaling fra menighetens eldste, på samme måte som de eldste selv blir utnevnt, og tar, i samarbeid med menighetens eldste, hånd om praktiske oppgaver.[106][102] Menighetstjenerne kan også i vesentlig grad delta i undervisningen ved menighetens møter.[107]

Også vanlige medlemmer av menigheten kan inneha bestemte stillinger og ansvarsoppgaver, ofte omtalt i Selskapet Vakttårnets publikasjoner som tjenesteprivilegier, da spesielt med tilknytning til forkynnelsesvirksomheten.[102][108][109]

Lære[rediger | rediger kilde]

Kilder for læresetninger[rediger | rediger kilde]

Jehovas vitners læresetninger blir fastsatt av Det styrende råd, som har påtatt seg ansvaret for tolkning og anvendelse av Bibelen.[92][110] Selskapet Vakttårnets publikasjoner lærer at endringer og forbedringer av trossamfunnets læresetninger er et resultat av en prosess som består av progressiv åpenbaring, hvor Gud gradvis avdekker sin vilje og sine hensikter,[111][112][113] og at slik opplysning skjer gjennom anvendelse av studier og resonnement ved hjelp av hellig ånd, og under ledelse av Jesus Kristus og englene.[114] Selskapet Vakttårnet lærer også at «den tro og kloke slave», representert ved Jehovas vitners styrende råd som gruppe betraktet, får hjelp av den hellige ånd til å skjelne «dype sannheter», og det er disse som treffer beslutninger angående Jehovas vitners læresetninger.[95][115] Trossamfunnets ledelse, som avviser å være under guddommelig inspirasjon eller ufeilbare, sies å utøve guddommelig ledelse, selv om læresetningene blir omtalt som «basert på Guds Ord [som] ... derfor ikke [kommer] fra mennesker, men fra Jehova.»[116][117]

Jehovas vitner betrakter hele Bibelen, definert til kanonen bestående av totalt 66 bøker i det gamle og nye testamentet,[118] for å være Guds inspirerte og ufeilbarlige ord.[119] De betrakter Bibelen for å være vitenskapelig og historisk nøyaktig og pålitelig,[120] og selv om det meste av dens innhold tolkes bokstavelig, mener de også at noe av innholdet skal tolkes symbolsk.[121] De betrakter Bibelen for å være den endelige autoriteten for deres trosoppfatninger.[122] Sosiologen Andrew Holdens etnografiske studium av trossamfunnet trekker imidlertid den slutning at erklæringer fra det styrende råd, uttalt gjennom publikasjoner utgitt av Watch Tower Bible and Tract Society, veier nesten like tungt for vitnene som Bibelen,[123] en påstand som blir forklart og tilbakevist av Rolf Furuli, som selv er medlem i trossamfunnet, i boken Jehovas vitner – en flerfaglig studie.[124] Jehovas vitner mener at deres trossamfunn er en gjenopprettelse av den kristne menighet fra det første århundre.[125] Trossamfunnet tillater ikke sine tilhørere å utforme sentrale læresetninger, og heller ikke kritisere tilsvarende eksisterende læresetninger.[126] Alle Jehovas vitner må godta trossamfunnets læresetninger, samt oppfylle organisasjonens krav til sine medlemmer.[127] Regelmessig personlig studium av Bibelen blir ofte anbefalt, men vitnene blir frarådet å utforme egne læresetninger og tolkninger som et resultat av studium uavhengig av Selskapet Vakttårnets publikasjoner, og de blir også advart mot å lese annen religiøs litteratur.[128][129] Tilhørerne blir oppfordret til å ha full tillit til deres lederskap, unngå skepsis til det de lærer gjennom Selskapet Vakttårnets litteratur, og ikke «[gjøre seg] til talsmann for egne meninger og [ikke fremme] private tanker med hensyn til forståelse av Bibelen».[130][131][132]

Jehova og Jesus Kristus[rediger | rediger kilde]

Jehovas vitner fremhever bruken av Guds navn, representert i originaltekstene ved tetragrammet, og de fortrekker på norsk å bruke navneformen Jehova. De lærer at Jehova er den eneste sanne Gud, skaperen av alle ting, og «Universets Overherre». De lærer at all tilbedelse bør være rettet mot ham, og at han ikke er en del av en treenighet.[133] Som en følge av dette legger trossamfunnet mer vekt på Gud enn på Jesus Kristus.[134][135] De tror at den hellige ånd er Guds ånd og hans virksomme kraft, og ikke en person.[136][137]

Jehovas vitner tror at Jesus er det eneste som er skapt direkte av Gud, at alt annet ble skapt gjennom Kristus, og at den innledende uassisterte skapergjerningen identifiserer Jesus på en unik måte som Guds «enbårne sønn» og som «all skapnings førstefødte».[138][139][140] De mener at Jesus tjente som en gjenløser og et gjenløsningsoffer som løskjøper hele menneskeheten fra synd.[141][142] De tror at Jesus døde på en oppreist torturpæl, og ikke på et kors.[143][144] De tror at de bibelske henvisningene til erkeengelen Mikael, Abaddon (Apollyon), «Ordet»[E] og rytteren på den hvite hesten beskrevet i Johannes' åpenbaring, alle refererer til Jesus.[145][146][147] Jesus blir betraktet for å være en som går i forbønn for menneskeheten og øversteprest, og utnevnt av Gud til å være konge og dommer i hans rike.[148] Jehovas vitner mener at hans rolle som mellommann[F] er begrenset til de som er salvede kristne, som er et begrenset antall som har håp om liv i himmelen.[149]

Satan[rediger | rediger kilde]

Jehovas vitner tror Satan opprinnelig var en fullkommen engel, som lot innbilskhet og selvfølelse få utvikle seg, og etterhvert higet etter å bli tilbedt. Satan lokket Adam og Eva til ulydighet mot Gud, og som en følge av dette ble menneskeheten dratt inn i stridsspørsmålet mellom Gud og Satan om retten til det universelle overherredømme.[150][151] Andre engler som sluttet seg til Satan, ble demoner.[152]

Jehovas vitner lærer at Satan og hans demoner ble kastet ut av himmelen og ned til jorden etter 1. oktober 1914,[153] tidspunktet som innleder «endens tid». Jehovas vitner mener at Satan er denne tingenes ordnings hersker, at menneskesamfunnet er under innflytelse av, og blir forledet av Satan og hans demoner, og at de er en viktig årsak til menneskehetens lidelser. De tror imidlertid ikke at hver enkelt hersker eller regjering er under Satans direkte kontroll.[154][155]

Liv etter døden[rediger | rediger kilde]

Jehovas vitner tror at døden er en tilstand av ikke-eksistens, og at den avdøde er uten bevissthet.[156] De avviser læren om et brennende helvete som pinested; Hades og Sheol er forstått å vise til den avdødes tilstand, ofte omtalt som «menneskehetens felles grav».[157][158] Jehovas vitner betrakter sjelen for å være et liv, eller levende vesen, og at denne kan dø.[159][158] Selskapet Vakttårnets publikasjoner lærer at mennesket er i en ufullkommmen tilstand,[159] og at befrielse fra syndens virkninger kun er mulig gjennom å vise tro på Jesu utgytte blod som en løsepenge, eller sonoffer, for menneskehetens synder.[160][161]

Vitnene tror at et begrenset antall («den lille hjord») kommer til himmelen, og at håpet for majoriteten («de andre sauer») innbefatter en oppstandelse fra de døde på en renset jord etter harmageddon. De tolker Åpenbaringen 14,1-5 dithen at antallet kristne som skal til himmelen, er på bokstavelige 144 000, som sammen med Jesus skal regjere som konger og prester over jorden.[162][163] Jehovas vitner lærer at det er kun de som gruppe betraktet som oppfyller de bibelske krav som stilles for å bli frelst gjennom Harmageddon, men de lærer også at det er Gud som til syvende og sist avgjør hver enkelts skjebne.[164][165][166] Gjennom Kristi tusenårige styre vil så de fleste av de mennesker som har dødd i tiden fram til Harmageddon, bli oppreist til liv, med muligheten til å leve evig; de vil lære å tilbe Gud på en rett måte, slik at de er forberedt på den endelige prøven ved slutten av de tusen år.[167][168][169]

Guds rike[rediger | rediger kilde]

Jehovas vitners publikasjoner lærer at Guds rike er en bokstavelig regjering i himmelen, opprettet i himmelen i 1914,[170][171] og ledet av Jesus Kristus og 144 000 kristne løskjøpt fra jorden.[172][171] Riket blir ansett for å være det redskap Gud vil bruke for å fullføre sin opprinnelige hensikt med jorden, ved å forvandle denne til et paradis uten sykdom eller død.[173][171] Guds rike blir omtalt som sentralt i Jesu tjeneste på jorden.[174] Forkynnelsen av Guds rike, i Jehovas vitners litteratur ofte omtalt som «det gode budskap om Guds rike», står sentralt i Jehovas vitners lære.[175]

Eskatologi[rediger | rediger kilde]

Et sentralt trekk ved Jehovas vitners lære er deres oppfatning av at den nåværende epoken, eller «tingenes ordning», i 1914 gikk inn i «de siste dager»,[G] og går i møte en kommende tilintetgjørelse ved Guds og Jesu Kristi inngripen, etterfulgt av en utfrielse for de som tilber Gud på en akseptabel måte.[176][177][178] De betrakter alle andre av dagens religionssamfunn for å være falske, og sammenstiller disse med Babylon den store, eller «skjøgen», beskrevet i Åpenbaringen 17,[179][180] og at disse snart vil bli tilintetgjort av de Forente Nasjoner,[181] en handling som vil markere begynnelsen på den store trengsel.[182] Videre lærer de at Satan etter dette vil angripe Jehovas vitner, en handling som vil føre til at Gud innleder Harmageddon-krigen, som videre vil føre til at alle styresmakter og enkeltpersoner som «ikke adlyder det gode budskap», blir tilintetgjort.[183] Etter Harmageddon blir så jorden inkludert i Guds himmelske rike, for så å bli forvandlet til et paradis lignende Edens hage.[184] Videre lærer vitnene at de fleste som har dødd gjennom tidens løp, vil gjenoppstå til en dommens dag, som vil vare i tusen år. Deres dom vil utelukkende være basert på deres handlinger etter oppstandelsen. Ved slutten av de tusen år vil en endelig prøve finne sted i det Satan, som på dette tidspunktet vil ha vært bundet i tusen år, blir løslatt for å sette menneskeheten på en siste prøve med det resultat at kun en fullstendig prøvd og fullkommen menneskehet blir igjen. Kristus vil så tilbakeføre all myndighet til Gud.[185][186]

Selskapet Vakttårnets publikasjoner lærer at Jesus Kristus begynte å herske i himmelen som konge i Guds rike i oktober 1914. Satan og hans demoner, som ble kastet ned fra himmelen, også dette i 1914, påfører menneskeheten «urett, nød, forurensning, krig, fiendskap mellom mennesker og naturkatastrofer».[187] Vitnene lærer at Jesu gjenkomst er usynlig, og at hans styre kjennetegnes av en serie «tegn». De baserer denne oppfatningen av deres gjengivelse av det greske ordet parousia, vanligvis oversatt til gjenkomst, som «nærvær», og tror at Jesu nærvær viser til en periode av ukjent varighet heller enn tidspunktet for gjenkomsten.[188][189]

Praksis og levesett[rediger | rediger kilde]

Tilbedelse[rediger | rediger kilde]

Jehovas vitners møter blir holdt i Rikets sal.

Møter for tilbedelse og studier blir avholdt i Rikets sal. Bygningen er funksjonell til formålet, og inneholder ingen religiøse symboler.[190][191] Vitnene tilhører en menighet i «distriktet» hvor de bor, og overværer ukentlige samlinger kjent som «møter», ledet av menighetens eldste. Møtene baseres i stor grad på studium av Bibelen, samt litteratur utgitt av Selskapet Vakttårnet. Møtenes struktur er bestemt fra trossamfunnets hovedkontor, og innholdet er i all hovedsak det samme for menigheter over hele verden.[190] Menighetene samles til møtene to ganger hver uke, til fem forskjellige møter på til sammen omtrent tre og en halv time. Det er vanligvis en samling med tre møter midt i uken, og en samling med to møter i slutten av uken. Møtene blir åpnet og avsluttet med Rikets sanger og korte bønner.[191]

Hvert år samles vitner fra flere menigheter i samme «krets» til endagers og todagers stevner. Mange kretser samles til et årlig «områdestevne», vanligvis på leide stadion eller haller.[192] Et av stevnenes høydepunkt er dåpen, som er en stadfestelse av at personen som blir døpt, har innviet sitt liv til Gud for å gjøre hans vilje.[193] Jehovas vitner praktiserer ikke barnedåp, og alle som lar seg døpe, må være voksne nok til å kunne ta et selvstendig valg med tanke på sin tro, og gjennom en prosess vise at de er i stand til å forstå rekkevidden av sitt valg.[194][193] Jehovas vitners viktigste og mest høytidelige høytid i løpet av året, er feiringen av «Herrens aftensmåltid», eller «Minnehøytid for Kristi død», som vanligvis faller på samme dag som den jødiske påsken.[192][195]

Evangelisering[rediger | rediger kilde]

Jehovas vitner er kjent for deres forkynnelse fra hus til hus.

Jehovas vitner er kanskje mest kjent for sin innsats for å spre sin overbevisning, og da i første rekke ved å besøke mennesker fra hus til hus.[196][197] Gratis hjemmebibelstudier blir tilbudt personer som viser interesse for deres lære, som blir presentert ved hjelp av bøker, brosjyrer og blader, inkludert Vakttårnet. Noe av litteraturen er tilgjengelig på 500 språk.[198]

Vitnene lærer at det er et bibelsk påbud å delta i det offentlige forkynnelsesarbeidet.[199][200] De blir oppfordret til å tilbringe så mye tid som mulig til sin tjeneste, og det er påkrevd å levere en månedlig «felttjenesterapport».[201] Døpte medlemmer som ikke leverer rapport hver måned, blir betegnet som «uregelmessige», og kan bli veiledet av eldste;[202][203] de som ikke leverer rapport på seks måneder, blir betegnet som uvirksomme.[204]

Etikk og moral[rediger | rediger kilde]

Deres moralsyn gjenspeiles av kristne konservative verdier. Alle utenomekteskapelige forbindelser er grunn for eksklusjon med mindre personen anses som angrende;[205][206] homoseksuelle handlinger blir betraktet som synd,[207] og likekjønnede ekteskap er ikke tillatt innenfor trossamfunnet. Abort blir sidestilt med drap.[208] Beskjedenhet i klesstil og framtoning blir ofte understreket. Spill om penger, drukkenskap og bruk av narkotika og tobakk er ikke tillatt, men moderat bruk av alkoholholdig drikke tillates.[209][208]

Familiestrukturen er patriarkal. Mannen er betraktet som endelig beslutningstaker i familieanliggender, men er oppfordret til å ta i betraktning sin hustrus, så vel som sine barns, meninger og følelser. Ekteskap skal være monogame og lovlig registrerte.[210][211] Å inngå ekteskap med en ikke-troende, eller å bifalle en slik handling, er sterkt frarådet, og medfører religiøse sanksjoner.[212] Skilsmisse er frarådet, og gjengifte er ikke tillatt med mindre en av partene i en skilsmisse har en utenomekteskapelig forbindelse, en såkalt «gyldig skilsmisse». Dersom en skilsmisse blir gjennomført av en hvilken som helst annen årsak, blir gjengifte betraktet som utroskap så lenge den gjenlevende ektefellen fortsatt lever og ikke har hatt andre seksuelle forbindelser.[213] Fysisk misbruk i ekstrem grad, med viten og vilje unnlate å forsørge sin egen familie, og det som trossamfunnet omtaler som «betydelig fare for egen åndelighet», blir alle betraktet som akseptable årsaker til separasjon.[214][215]

Disiplinære tiltak[rediger | rediger kilde]

Disiplinære tiltak blir håndtert av menighetens eldste. Når et døpt medlem blir beskyldt for å ha begått en alvorlig synd, som regel brudd på trossamfunnets sett med moralnormer,[216] eller anklaget for apostasi i forbindelse med trossamfunnets læresetninger,[217][218] vil et dømmende utvalg bli iverksatt for å fastslå skyld, sørge for korrigerende veiledning, eller i noen tilfeller iverksette disiplinære tiltak.

Eksklusjon, en form for utfrysning, er den sterkeste formen for disiplinært tiltak.[219] Kontakt med den ekskluderte er begrenset til familiemedlemmer i samme hjem, og til menighetens eldste, som kanskje oppfordrer den ekskluderte til å søke om gjenopptakelse;[220][221] formelle forretningsanliggender kan fortsette, dersom disse er kontraktsfestet eller finansielt forpliktende.[222] Vitnene lærer at det at man unngår sosialt og åndelig fellesskap med ekskluderte personer, bidrar til å holde menigheten fri for umoralsk innflytelse, og at å «miste verdifullt fellesskap med sine kjære kan hjelpe [den ekskluderte] til å 'komme til fornuft,' se alvoret i sin gale handlemåte, og ta skritt for å vende tilbake til Jehova.»[223] Denne praksisen tjener også det formål å avskrekke andre medlemmer fra uønsket adferd.[224] Medlemmer som trekker seg (en formell utmeldning), behandles på samme måte som ekskluderte.[222][225] Ekskluderte personer kan bli gjenopptatt i menigheten dersom den ekskluderte har gått på møter i Rikets sal en tid, men ellers holdt avstand til menigheten.[218]

Et døpt medlem som begår en alvorlig synd, men angrer, kan bli irettesatt; den irettesatte mister midlertidig høytstående tjenestepriviliegier, men blir ikke rammet av restriksjoner i forhold til sosialt eller åndelig fellesskap.[226] Hege Kristin Ringnes viser til en uttalelse fra Jehovas vitners ledelse i Norge når hun i boken Jehovas vitner - en flerfaglig studie skriver at «angeren må stå i forhold til det personen har gjort». Hun konkluderer med at «[d]ette kan tyde på at det ved alvorlige saker, som vold og overgrep, skal mye til for å hindre [eksklusjon]».[H][218] «Å merke seg en person», en begrensning i sosialt, men ikke åndelig, fellesskap, blir praktisert dersom et døpt medlem praktiserer en handling som anses som brudd på Bibelens prinsipper, men ikke faller under «alvorlig synd».[I]

Adskillelse[rediger | rediger kilde]

Jehovas vitner mener at Bibelen avviser interreligiøst samarbeid med den begrunnelsen at det bare kan være én sannhet fra Gud, og de avviser derfor felleskirkelige og ekumeniske bevegelser.[228][229][230] De mener at sann kristendom bare er representert gjennom deres lære, at andre trossamfunn ikke lever opp til det Gud krever og at disse snart vil bli tilintetgjort.[231] Jehovas vitner lærer at det er helt nødvendig å holde seg «adskilt fra verden». Publikasjoner utgitt av Jehovas vitner definerer «verden» som «den delen av menneskeheten som er adskilt fra Jehovas godkjente tjenere» og mener at disse er under Satans innflytelse i en verden som er forbundet med «åndelig fare».[232][233][234] Selv om Jehovas vitner innad blir oppfordret til å begrense sosiale forbindelser med personer utenfor eget trossamfunn,[235][236] viser uavhengig forskning til en individuell praktisering på området, hvor Jehovas vitner som individer i varierende grad har et sosialt nettverk utenfor trossamfunnet.[237][238]

Jehovas vitner mener deres lydighet overfor Guds rike, som blir ansett som en virkelig regjering i himmelen med Jesus Kristus som konge, går foran hensynet til lydighet overfor alle andre myndigheter. De forholder seg politisk nøytrale, søker seg ikke til politiske stillinger og frarådes å avgi stemme ved politiske valg. Enkeltpersoner kan likevel komme til at de kan engasjere seg i saker som dreier seg om ukontroversielle, samfunnforbedrende tiltak.[239][240] De avstår fra å feire religiøse helligdager og fødselsdager og avviser mange skikker som de betrakter som av hedensk opphav. De tar seg ikke arbeid i industri relatert til militær virksomhet, avtjener ikke i væpnede styrker[241] og nekter militærtjeneste, noe som har medført at vitnene i mange land har blitt arrestert og holdt i forvaring.[242] De hilser ikke flagget og sverger heller ikke trosskap til noe flagg, og synger heller ikke nasjonalsanger eller patriotiske sanger.[243] Jehovas vitner ser på seg selv som et brorskap som overgår nasjonale grenser og etnisk tilhørighet.[244][245] Sosiolog Ronald Lawson mener at trossamfunnets intellektuelle og organisasjonsmessige isolasjon, forbundet med intens indoktrinering av dens tilhørere, strenge disiplin, samt sterk forfølgelse, har bidratt til å forsterke følelsen av at det haster i forhold til trossamfunnets apokalyptiske budskap.[246]

Avvisning av blodtransfusjoner[rediger | rediger kilde]

Jehovas vitner avviser blodtransfusjoner, som de betrakter som et brudd på Guds lover, basert på deres forståelse av Apostlenes gjerninger 15: 28, 29 og andre skriftsteder.[247][248] Siden 1961 har det å frivillig ta i mot blodtransfusjoner vært grunnlag av eksklusjon fra trossamfunnet for et ikke angrende medlem.[249][250] Gjennom Selskapet Vakttårnets litteratur blir vitnene pålagt å avvise blodtransfusjoner, også i tilfeller hvor det står om livet.[251][252] Jehovas vitner godtar alternativer uten blod, samt andre medisinske behandlingsformer som erstatter blodtransfusjoner, og Selskapet Vakttårnet bistår med informasjon om nåværende medisinske behandlingsformer uten bruk av blod.[253]

Selv om Jehovas vitner ikke aksepterer blodtransfusjoner av fullblod, kan hver enkelt ut fra egen samvittighet avgjøre om de ønsker å gjøre bruk av blodplasmafraksjoner dersom nødvendig.[254][255][256] Selskapet Vakttårnet distribuerer forhåndsformulerte fullmaktsdokumenter hvor det gjøres klart at hovedbestanddeler av blod ikke skal brukes, og hvor hvert enkelt medlem kan spesifisere hvilke tillatte blodfraksjoner og behandlingsmetoder de personlig tillater. [257] Jehovas vitner har opprettet egne sykehuskontaktutvalg, som er et samarbeid mellom Jehovas vitner, leger og sykehus.[258][259]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Jehovas vitners demografi

JvStat1931-2010.No.png

Per august 2013 kunne Jehovas vitner rapportere et gjennomsnitt på 7,96 millioner forkynnere, som er termen brukt om medlemmer aktive i trossamfunnets evangeliseringsvirksomhet, fordelt på 113 823 menigheter.[3][85] Siden midten av 1990-tallet har høydepunktet for antall forkynnere økt fra 4,9 millioner til 7,96 millioner.[85][3] Sammenlignet med andre trossamfunn har Jehovas vitner en snever formulering av hvem som er medlemmer, og kun registrerte medlemmer som deltar aktivt i trossamfunnets evangeliseringsarbeid er tatt med i Selskapet Vakttårnets offisielle statistikker.[260]

En spørreundersøkelse gjennomført av Pew Forum on Religion & Public Life i USA i 2008, kunne vise til en høy gjennomstrømning av medlemmer hos Jehovas vitner: Kun 37 prosent av personene som vokser opp i trossamfunnet, fortsetter å betrakte seg som Jehovas vitner i voksen alder.[261][262] National Council of Churches konkluderte likevel med at Jehovas vitner «hadde den største veksten av alle [kristne trossamfunn i Amerika]», med en økning på 4,7 prosent i antall medlemmer i USA i 2009.[263] Jehovas vitner estimerer egen nåværende globale vekstrate til 1,9 prosent per år.[3]

Jehovas vitner har en aktiv tilstedeværelse i de fleste land, men de utgjør ingen større del av noe lands befolkning.[264] USA er det landet med flest Jehovas vitner, og 19 prosent av medlemmene er amerikanske, men det er færre Jehovas vitner i USA enn i Vest-Europa og langt færre enn i Latin-Amerika.[85] Det er større vekst i «nye markeder», hvor Jehovas vitners forkynnelsesarbeid i nyere tid har vært forbudt, enn i områder hvor det har pågått forkynnelse en tid, og Jehovas vitner har større suksess i sitt rekrutteringsarbeid i tradisjonelt kristne land enn i tradisjonelt muslimske land.[85] I de skandinaviske landene har det vært særskilt satsing på rekruttering i invandringsmiljøer, og flere sosiologer har påpekt at Jehovas vitner på et internasjonalt plan i særlig grad lykkes med å rekruttere mennesker som nylig har flyttet fra et sted til et annet.[265] Sosiologen James A. Beckford har påpekt at det er påfallende mange kjernefamilier med små barn blant de som har latt seg rekruttere til trossamfunnet.[265]

Sosial sammensetning[rediger | rediger kilde]

Betydelig flere kvinner enn menn oppgir at de er Jehovas vitner.[266] Likevel er kvinner nærmest fraværende i lederposisjoner i trossamfunnet, da disse i all hovedsak er forbeholdt menn.[267]

Det er ikke gjennomført undersøkelser angående Jehovas vitner i Norge og utdannelse,[268] men undersøkelser fra USA og Canada indikerer en betydelig lavere andel med høyere utdanning blant Jehovas vitner enn samfunnet forøvrig.[J] Undersøkelser angående de økonomiske forholdene for amerikanske husholdninger bestående av medlemmer av trossamfunnet, viser en litt lavere gjennomsnittsinntekt, men tett opp under gjennomsnittet for amerikanske husholdninger forøvrig.[85] Sosiologene Stark og Iannaccone har omtalt undersøkelsen som oppsiktsvekkende av mange årsaker, blant disse at det er en betraktelig høyere andel av husholdninger hos Jehovas vitner som forsørges av bare en inntekt. Videre påpekes det at det at Jehovas vitner i mye høyere grad enn befolkningen forøvrig arbeider deltid, samt den relativt lave andelen hvite amerikanere blant Jehovas vitner i USA, er faktorer som skulle bidra til å trekke ned et gjennomsnitt for husholdninger bestående av Jehovas vitner.[85] Undersøkelsen viser at det forholdsvis er like mange Jehovas vitner som bor i en bolig de eier selv, som det man finner i samfunnet forøvrig. Funnene av Jehovas vitner som et trossamfunn med kulturelt middelklassepreg, bekreftes av Beckford, mens sosiologiske studier utført av Wilson og Dobbelaere for Belgias vedkommende, samt Göran Gustafsson for Sveriges vedkommende, tilsier at Jehovas vitner primært består av en kombinasjon av middelklasse og lavere arbeiderklasse.[267] De ulike observantene er imidlertid enige om at man finner personer av høyere sosial rang kun unntaksvis i trossamfunnet.[267]

Jehovas vitner i Norge[rediger | rediger kilde]

Avdelingskontoret i Ytre Enebakk.[269]

I Norge hadde Jehovas vitner i 2011 omlag 15 000 medlemmer[270] fordelt på 164 menigheter,[271] hvorav et høydepunkt på 11 141 forkynnere.[271] Jehovas vitner mottar offentlig tilskudd på lik linje med alle registrerte trossamfunn i Norge.[270]

Jehovas vitner er fylkesvis forholdsvis jevnt fordelt over landet, men med noe høyere konsentrasjon i Telemark, Vestfold og Østfold, og noe lavere konsentrasjon i Møre og Romsdal, Oppland og Sogn og Fjordane.[272]

Det skandinaviske avdelingskontoret[rediger | rediger kilde]

Jehovas vitners forløpere, De internasjonale bibelstudenter, opprettet i 1904 et provisorisk kontor i Pilestrædet 49A i Kristiania. Dette ble avløst av et dansk kontor i en kort periode i begynnelsen av 1916, før det svenske kontoret i mars 1916 overtok administrasjonen av virksomheten i hele Skandinavia, skjønt med et lite ekspedisjonskontor i Parkveien 60 i Kristiania. Det var trossamfunnets grunnlegger, Charles Taze Russel, som selv besluttet å opprette et felles skandinavisk avdelingskontor i 1916. I 1925 gikk bibelstudentene så til innkjøp av en treetasjes bygning i Inkognitogaten 28 B i Oslo, hvor det norske avdelingskontoret holdt til frem til 1983, da den mye større eiendommen i Gaupeveien 24 i Ytre Enebakk ble tatt i bruk.[273][K] Denne eiendommen tjente som administrasjonssenter for Jehovas vitners virksomhet i Norge frem til 1. september 2012, da det ble opprettet et felles avdelingskontor for Skandinavia samt Island i Holbæk, Danmark.[276]

Klassifisering av trossamfunnet[rediger | rediger kilde]

Jehovas vitner betrakter seg selv som de eneste sanne kristne, en videreføring av de første kristne, og som verdens eldste monoteistiske religion.[277] I religionsvitenskapelig sammenheng betraktes Jehovas vitner som et ungt, kristent trossamfunn, med opphav i USA i 1870-årene, under den tredje store vekkelsesbølgen.[278] Sosiologen Andrew Holden beskriver i tillegg Jehovas vitner som en millennistisk bevegelse, med læresetninger i konflikt med de man finner blant majoriteten av kristne.[279] Sett fra et religionsvitenskapelig perspektiv finner man spor av Russells fortid som adventist i flere av Jehovas vitners nåværende læresetninger.[85][23]

I sosiologisk sammenheng passer ikke Jehovas vitner inn i definisjoner på verken kirke eller konfesjon, så «sekt» har ofte blitt brukt av religionssosiologer, som en beskrivende term. Enkelte religionssosiologer, som Pernilla Liedgren Dobronravoff, har unngått å bruke «sekt» i sine avhandlinger, på grunn av begrepets negative ladning i dagligspråket.[280] Jehovas vitner avviser selv at de er en sekt, men avvisingen bygger på en annen definisjon enn som beskrivende term, slik sekt-begrepet blir brukt innen religionssosiologi.[122]

Er Jehovas vitner kristne?[rediger | rediger kilde]

Jehovas vitners religiøsitet består i en praktisering av kristendom som på sentrale punkter skiller seg ut fra den det store flertallet av verdens kristne bekjenner seg til.[281] Jehovas vitner betraktes som kristne i religionsvitenskapelig sammenheng, sosiologisk sammenheng, samt andre sammenhenger hvor sekulære definisjoner er tatt i bruk.[7][278][85][282][283][284]

Innen konfesjonskunnskap, som er læren om kristne kirker og trossamfunn, er definisjonen av Jehovas vitner som kristne noe mer nølende. Forfatter og høyskolelektor Geir Winje omtaler de kriterier som er gjeldende for Kirkenes Verdensråd og andre tverrkirkelige organisasjoner: «For det første kreves en forståelse av Bibelen som Guds ord, og for det andre en tilslutning til de oldkirkelige dogmene som fastslår at Gud er treenig, og at Jesus er sann Gud og sant menneske».[285] Mange teologer har på lignende grunnlag gitt uttrykk for at de ikke anser Jehovas vitner som kristne, blant disse den danske ortodokse presten Poul Sebbelov, som i et innlegg til religion.dk skriver: «Tillat meg, som ortodoks troende og prest, å slå fast at den ortodokse kirke og teologi utmerket forstår å skjelne hva som er kristen lære, og hva som ikke er [det].... Det faller oss ikke inn å [sammenligne luthersk tro] med Jehovas vitner[s], uansett hva folkelige meninger om dette måtte være.»[286] Fagpersoner innen konfesjonskunnskap er imidlertid ikke like konsekvent i avvisingen av Jehovas vitner som kristne, og trossamfunnet blir av andre beskrevet som et «med røtter i kristendommen, i randen av kristenheten, eller med et kristent innslag.»[287]

Motstand[rediger | rediger kilde]

Kontroverser tilknyttet Jehovas vitners trosoppfatninger, læresetninger og religiøse praksis har ført til motstand fra styresmakter, lokalsamfunn og andre trossamfunn. Sosiolog og forfatter Ken Jubber mente at «sett globalt har forfølgelsen [av Jehovas vitner] vært så vedvarende og av en slik intensitet at det ikke ville vært feil å hevde at Jehovas vitner er det mest forfulgte kristne trossamfunnet i det tjuende århundre.»[284]

Forfølgelse[rediger | rediger kilde]

Jehovas vitner som var fanger i nazistenes konsentrasjonsleirer, var kjennetegnet av et påsydd merke, bestående av en lilla trekant.

Politisk og religiøst hat mot Jehovas vitner har fra tid til annen ført til pøbelangrep og til undertrykkelse fra styresmakter i ulike land. Deres oppfatninger angående politisk nøytralitet, samt deres beslutning om ikke å tjenestegjøre i militærstyrker, har ført til fengsling av medlemmer som har nektet vernepliktstjeneste, både under andre verdenskrig, og også andre perioder hvor obligatorisk verneplikt har vært utbredt.[45]

I Tyskland under andre verdenskrig ble omlag 4200 Jehovas vitner sendt i konsentrasjonsleirer, hvor de ble identifisert ved hjelp av en lilla trekant; 1490 av dem døde eller ble drept i leirene.[288][L] Flere enn to hundre menn ble henrettet på ordre fra tysk krigsrett.[291] I Canada ble Jehovas vitner internert i leirer[292] sammen med politiske dissidenter og personer av kinesisk og japansk opprinnelse.[293] I det tidligere Sovjetunionen ble omtrent 9300 familier av Jehovas vitner deponert til Sibir som en del av Operasjon Nord i april 1951,[294] og enkelte var fanger i Gulag-leirer.[295]

Jehovas vitners aktiviteter er for tiden forbudt eller under restriksjoner i en rekke land, blant disse Kina, Vietnam og flere islamske stater.[296][85]

Utfordret juridisk[rediger | rediger kilde]

En rekke rettstvister som involverer Jehovas vitner har blitt gjennomført som høyesterettssaker over hele verden. Deres vedvarende pågang for juridisk anerkjennelse har bidratt til å økt forståelse for menneskerettigheter i en rekke land.[297] Rettssakene har i all hovedsak dreid seg om rettigheter i forbindelse med religionsutøvelse, deriblant retten til fritt å forkynne, samt retten til å nekte militærtjeneste.[298]

Også i Norge har Jehovas vitner gjennomført saker i høyesterett, primært i saker relatert til verneplikt og barnefordeling.[45]

Kritikk av Jehovas vitner[rediger | rediger kilde]

For kritikk av Ny verden-oversettelsen, se Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter

Jehovas vitner har gjennom årenes løp jevnlig vært gjenstand for kritikk fra flere hold. Blant kritikerne er tidligere medlemmer av trossamfunnet og representanter for faglig-apologetisk forskning sterkt representert,[299][300] men også samfunnsaktører som politikere og fagpersoner innenfor fagområder relatert til sosiologi har fremmet kritikk mot Jehovas vitner. Mye av kritikken mot Jehovas vitner blir avvist av trossamfunnet,[301][302] og noe av kritikken har blitt avvist av domstoler og utenforstående fagpersoner.

Kritikk av trossamfunnet som trossamfunnet selv direkte eller indirekte bekrefter[trenger referanse], inkluderer Jehovas vitners syn på egen lære som den eneste som er godkjent av Gud, feilaktige forutsigelser, trossamfunnets håndtering av tidligere medlemmer, trossamfunnets syn på bruk av blodoverføringer, trossamfunnets hierarkiske og autoritære styre.

Jehovas vitner er også kritisert for å undertrykke trossamfunnets medlemmers ytringsfrihet, samt stilt overfor beskyldninger om at trossamfunnets medlemmer blir hjernevasket.[303] Holden tilbakeviser at Jehovas vitner er hjernevasket,[304] og andre forskere har også tatt utgangspunkt i at trossamfunnets medlemmer er tenkende og reflekterende individer.[305] Jehovas vitner selv avviser også at noen blir tvunget eller sterkt påvirket til å være med i trossamfunnet.[305]

Overgrep er et tema som kommer opp fra tid til annen når Jehovas vitner omtales i media.[306] Blant de som har fremmet kritikk av Jehovas vitners håndtering ved seksuelt misbruk av barn, er tidligere medlem av trossamfunnet og grunnlegger av Silentlambs, William Bowen.[306] Det er ikke dokumentert flere overgrep hos Jehovas vitner enn andre steder i samfunnet,[306][307] men religionspsykolog Hege Kristin Ringnes framholder det som kritikkverdig at enkeltsaker ikke er blitt meldt videre.[306][307] Jehovas vitner har i noen tilfeller benyttet tilsvarsretten til å presentere interne retningslinjene i overgrepssaker, som tilsier at «[a]nklager om seksuelle overgrep [umiddelbart] skal meldes til politiet.»[308] Tidligere pressetalsmann for Jehovas vitner i Norge, Tom Frisvold, har i et tilsvar framholdt at Jehovas vitners retningslinjer for håndtering av overgrep eller mistanke om overgrep, har blitt «forbedret etter hvert som årene har gått, som i resten av samfunnet».[307][309]

Blant mer kontroversiell kritikk rettet mot trossamfunnet, finner man påstander om at Jehovas vitner før og under andre verdenskrig skal ha framprovosert sin egen forfølgelse,[310] og at Jehovas vitner ønsket et samarbeid med Hitler før andre verdenskrig.[311]

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Definisjonen av Jehovas vitner som kristne, er motstridende i forhold til definisjoner presentert av felleskirkelige bevegelser, mens trossamfunnet som regel blir omtalt som kristne i religionsvitenskapelig og andre sekulære sammenhenger. Se under «Klassifisering av trossamfunnet» i artikkelen for flere aspekter i forbindelse med konfesjonsmessig klassifisering.
  2. ^ De sju som ble dømt til 20 års fengsel, var Joseph F. Rutherford (Selskapet Vakttårnets president); Van Amburgh (sekretær-kasserer); Robert J. Martin (kontorsjef); Frederick H. Robison, (medlem av redaksjonsutvalget); Macmillan (medlem av Selskapet Vakttårnets styre); George H. Fisher og Clayton J. Woodworth (bibelstudentene som skrev boken Den fuldbyrdede Hemmelighed). Han som ble dømt til ti års fengsel, var Giovanni DeCecca (jobbet på hovedkontoret for Selskapet Vakttårnets italienske avdeling).[44]
  3. ^ Sitat hentet fra Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter
  4. ^ Denne ordningen ble endret igjen i 1983, da hvert eldsteråd skulle anbefale en presiderende tilsynsmann, som skulle tjene i ubestemt tid.[76]
  5. ^ «Ordet» er beskrevet i Johannes 1,1: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud [en gud, NVO].»
  6. ^ Ordet «mellommann» er nevnt seks ganger i Bibelen, blant annet i 2. Timoteus 2,5.
  7. ^ Jehovas vitner bygger denne oppfatningen på Matteus 24, Markus 13, Lukas 23 og 2. Timoteus 3,1–5.
  8. ^ Ringnes har gitt en begrunnelse for å bruke ordene «utstøtt» og «utstøtelse» i boken, i samme betydning som Jehovas vitner bruker «ekskludert» og «eksklusjon». I sitatet er utstøtelse erstattet med eksklusjon, som er brukt ellers i artikkelen, og som er nåværende brukte term i Jehovas vitners litteratur.
  9. ^ Et eksempel kan være et døpt vitne som har fast følge med en person som ikke er et døpt vitne.[227]
  10. ^ De ulike kildene varierer noe, men ikke mye. Tall som gjengis i Stark and Iannoccones studie, indikerer at omlag fem prosent av Jehovas vitner har gjennomført college i Canada og USA, mot omlag 17 prosent av resten av befolkningen.[85] I en undersøkelse fra 2008, referert til av Sødal i boken Jehovas vitner – en flerfaglig studie, vises det til at omlag seks prosent av Jehovas vitner i USA har lavere universitetsgrad, mot 16 prosent i befolkningen forøvrig, mens tilsvarende tall for høyere universitesutdannelse viste til omlag tre prosent av Jehovas vitner hadde fullført, mot omlag elleve prosent av befolkningen forøvrig.[268]
  11. ^ Avdelingskontoret var i bruk fra 1983,[274] men ble ikke innviet før 19. mai 1984.[275]
  12. ^ Antallet Jehovas vitner som ble sendt til konsentrasjonleirer, og som ble drept eller døde som en følge av behandlingen der, varierer sterkt i ulike kilder. De mest konservative anslagene er oppgitt i artikkelen, mens andre anslag oppgir så mange som 12 000 fanger i leirene,[289] og inntil 5000 drepte.[290]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Om Jehovas vitner», fra jw.org. Besøkt 28. mars 2014.
  2. ^ Jehovah's Witnesses Official Media Web Site: Our History and Organization: Membership. Office of Public Information of Jehovah's Witnesses. «While other religious groups count their membership by occasional or annual attendance, this figure reflects only those who are actively involved in the public Bible educational work [of Jehovah's Witnesses].» (Oversatt: «Mens andre religiøse grupperinger beregner sine medlemmer tilfeldig eller på årlig basis, inkluderer dette antallet kun de som er aktive deltakere [i Jehovas vitners] offentlige tjeneste for bibelundervisning.)(en)
  3. ^ a b c d Jehovas vitners årbok 2014. Watchtower Bible and Tract Society. 2014. s. 176-188. 
  4. ^ Holden, Andrew (2002). Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge. s. 22. ISBN 0415266092.  (en)
  5. ^ Beckford, James A. (1975). The Trumpet of Prophecy: A Sociological Study of Jehovah's Witnesses. Oxford: Basil Blackwell. ss. 221. ISBN 0631163107. «Doctrine has always emanated from the Society's elite in Brooklyn and has never emerged from discussion among, or suggestion from, rank-and-file Witnesses.»  (Oversatt: «Doktriner har alltid utgått fra Selskapets elite i Brooklyn, og har aldri oppstått [som resultat av] diskusjoner, eller som forslag fra, menige vitner.»)(en)
  6. ^ «Rett oppmerksomheten mot alt det gode i Jehovas organisasjon», Vakttårnet 15. juli 2006, side 20.
  7. ^ a b Kilder for beskrivelsene:
    • Millenistisk (eng.: Millenarian): Beckford, James A. (1975). The Trumpet of Prophecy: A Sociological Study of Jehovah's Witnesses. Oxford: Basil Blackwell. ss. 118–119, 151, 200–201. ISBN 0631163107. (en)
    • Kristent (Eng.: Christian): Religious Tolerance.org.(en) Statistics on Religion.(en)
    • Trossamfunn (Eng.: Denomination): Jehovah's Witnesses at a Glance.(en) The American Heritage Dictionary.(en) Memorial and Museum AUSCHWITZ-BIRKENAU.(en)
  8. ^ Alan Rogerson (1969). Millions Now Living Will Never Die. Constable. s. 123. (en)
  9. ^ «Jehovah's Witness». Britannica Concise Encyclopedia. Encyclopædia Britannica, Inc.. 2007. ISBN 9781593392932. (en)
  10. ^ (1972) «The Embryonic State of a Religious Sect's Development: The Jehovah's Witnesses». Sociological Yearbook of Religion in Britain (5): 11–12. (en)
  11. ^ Rogerson, Alan (1969). Millions Now Living Will Never Die: A Study of Jehovah's Witnesses. London: Constable. ss. 55–. «In 1931 came an important milestone in the history of the organisation. For many years Rutherford's followers had been called a variety of names: 'International Bible Students', 'Russellites', or 'Millennial Dawners'. In order to distinguish clearly his followers from the other groups who had separated in 1918 Rutherford proposed that they adopt an entirely new name—Jehovah's witnesses 
  12. ^ «A New Name», The Watch Tower 1. oktober 1931, side 291. (en)
  13. ^ «De arbeidet i 'åkeren' før høsten», Vakttårnet 15. oktober 2000, side 28.
  14. ^ a b «Forkynnelsen av Herrens gjenkomst (1870—1914)», Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike, ss. 42–46
  15. ^ Bible Examiner oktober 1876, «Gentile Times: When Do They End?» ss. 27–8. (en)
  16. ^ Studies in the Scriptures (Studier i skriften) bind 4, «The Battle of Armageddon», 1897, side xii (en)
  17. ^ C. T. Russell, The Time is at Hand, Watch Tower Bible & Tract Society, 1889, side 101. (en)
  18. ^ N.H. Barbour, C. T. Russell, Three Worlds and the Harvest of This World, 1877, side 104.(en)
  19. ^ N.H. Barbour & C. T. Russell, Three Worlds and the Harvest of This World, 1877, side 67.(en)
  20. ^ Holden, A. (2002). Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge. s. 18. ISBN 0-585-45314-4.  (en)
  21. ^ Zion's Watch Tower 1. juli 1879, forsiden. Sitat: «This is the first number of the first volume of 'Zion's Watch Tower,' and it may not be amiss to state the object of its publication. That we are living 'in the last days'—'the day of the Lord'—'the end' of the Gospel age, and consequently, in the dawn of a 'new' age.» (Oversatt: «Dette er det første nummer av 'Sions Vakttårn', og det kan ikke være feil å oppgi hensikten med dens utgivelse. At vi lever i 'de siste dager' – [på] 'Herrens dag' – 'enden' for evangeliets tidsalder, og, som en følge av dette, i daggryet av en 'ny' tidsalder.» (en)
  22. ^ 1975 Yearbook of Jehovah's Witnesses, Watch Tower, ss. 38–39 (en)
  23. ^ a b c d «Russell-perioden», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 15-18. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  24. ^ Zion's Watch Tower, September 1884, pp. 7-8. (en)
  25. ^ Studies in the Scriptures (Studier i skriften) bind 6, «The New Creation» pp. 195-272 (en)
  26. ^ C.T. Russell, «A Conspiracy Exposed», Zion's Watch Tower, ekstra utgave, 25. april 1894, ss. 55–60. (en)
  27. ^ Historical Dictionary of Jehovah's Witnesses av George D. Chryssides, Scarecrow Press, 2008, side xxxiv. (en)
  28. ^ Religion in the Twentieth Century by Vergilius Ture Anselm Ferm, Philosophical Library, 1948, side 383. (en)
  29. ^ a b Holden, Andrew (2002). Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge. s. 18-19. ISBN 0-415-26609-2. (en)
  30. ^ A Chronology and Glossary of Propaganda in the United States Greenwood Press: 1996, side 35. (en)
  31. ^ Zion's Watch Tower, Oktober/November 1882, side 5- (en)
  32. ^ The Overland Monthly, januar 1910, side 130. (en)
  33. ^ W.T. Ellis, The Continent, McCormick Publishing Company, vol. 43, nr. 40, 3. oktober 1912, side 1354. (en)
  34. ^ «Forkynnelsen av Herrens gjenkomst (1870—1914)», Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike, s. 60.
  35. ^ a b «Extracts from interesting letters.», The Watch Tower september 1888, side 8. Sitater: «Dear sir:... I have quite a curiosity to know by what name your church is called. Some say, Do not be too fast now, perhaps they are Adventists or Latter Day Saints.» «We do not separate ourselves from other Christians by taking any distinctive or peculiar name. We are satisfied with the name, Christian, by which the early saints were known.» (Oversettelse, første sitat: Kjære [dem]:... Jeg er ganske så nysgjerrig på hvilket navn din kirke går under. Noen sier, 'ikke så altfor rask nå, kanskje de er adventister eller De siste dagers hellige.» (en)
  36. ^ a b c d «Hvordan det gikk til at vi ble kjent som Jehovas vitner», Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike, ss. 150-151.
  37. ^ «International Bible Students' Association», The Watch Tower, april 1910, side 119. (en)
  38. ^ a b c d e f g h «Rutherford-perioden», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 18-19. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  39. ^ • Dødsfallet bekreftet: «Death of Charles T. Russell», The Watch Tower, 15. november 1916, side 338. (en)
    • Tidspunkt for dødsfallet bekreftet: «Biography», The Watch Tower, 1. desember 1916, side 356.(en)
  40. ^ a b c «En prøvens tid (1914—1918)», Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike, side 63.
  41. ^ Jehovah's Witnesses in the Divine Purpose, s. 70.
  42. ^ «The Revelation», The Finished Mystery, Watch Tower Bible & Tract Society, 1917, ss 247-253. (en)
  43. ^ «De to vitner gjenopplives». Åpenbaringen — dens store klimaks er nær!. Watch Tower Bible & Tract Society. 1988, 2006. s. 165-166. 
  44. ^ a b Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike, ss. 652-656.
  45. ^ a b c d «Kamp for religionsfrihet», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 7 (Helje Kringlebotn Sødal og Ellen K. Sødal: «Guds lov og menneskers lov. Juridiske perspektiver på Jehovas vitner»), ss. 125-128. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  46. ^ Jehovah's Witnesses in the Divine Purpose, s. 95.
  47. ^ Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike s. 218-221
  48. ^ Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike, ss. 72-77.
  49. ^ Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike, s. 199-201
  50. ^ The Watch Tower 15. september 1931, s. 279. Sitat: «Without a dissenting voice the resolution was adopted amidst great enthusiasm and rejoicing.» (Oversatt: «Uten [noen] avvikende røst ble resolusjonen vedtatt med stor entusiasme og glede.» (en)
  51. ^ The Watch Tower 1. oktober 1931 ss 291. (en)
  52. ^ Our Incoming World Government – God's Kingdom. Watchtower Bible and Tract Society. s. 20.  (en)
  53. ^ «A New Name», The Watch Tower 1. oktober 1931, ss. 296–297. (en)
  54. ^ Jehovah's Witnesses in the Divine Purpose, ss. 148-149.
  55. ^ Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike, ss. 78, 136-139.
  56. ^ Holden, Andrew (2002). Jehovah's Witnesses – Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge. s. 151. ISBN 0-415-26610-6. (en)
  57. ^ J.F. Rutherford, Vindication (1932), Watch Tower Bible and Tract Society, ss. 77-84. (en)
  58. ^ Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike, ss. 83-84.
  59. ^ «Forholdet til staten: lydighet og nøytralitet», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 7 (Helje Kringlebotn Sødal og Ellen K. Sødal: «Guds lov og menneskers lov. Juridiske perspektiver på Jehovas vitner»), ss. 123-125. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  60. ^ «Vi vandrer på lysets sti», Vakttårnet 15. februar 2006, side 29.
  61. ^ Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike, side 660.
  62. ^ Holden, Andrew (2002). Jehovah's Witnesses – Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge. s. 151. ISBN 0-415-26610-6. (en)
  63. ^ 1943 Yearbook of Jehovah's Witnesses. Watch Tower Bible & Tract Society. 1942. ss. 221-222.  (en)
  64. ^ Jehovah's Witnesses in the Divine Purpose, ss. 312-313.
  65. ^ a b c d «Knorr-perioden», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), s. 20. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  66. ^ Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike, s. 90
  67. ^ Jehovah's Witnesses in the Divine Purpose, s. 202
  68. ^ Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike, s. 721
  69. ^ Holden, Andrew (2002). Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge. s. 20. ISBN 0-415-26609-2. «Knorr immediately began a face-lifting and public relations programme that has since paid dividends in recruits.»  (Oversatt: «Knorr satte umiddelbart i gang en ansiktsløfting [av organisasjonen], samt PR-fremmende tiltak, som siden har gitt avkasting i form av flere nye tilhørere.) (en)
  70. ^ Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike, s. 230
  71. ^ Jehovah's Witnesses in the Divine Purpose, s. 257
  72. ^ «Hva er 'Guds ord'?», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 9 (Rolf Furuli: «Hvordan tenker Jehovas vitner? Et vitne beskriver troen»), ss. 156-157. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  73. ^ Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike, s. 99
  74. ^ a b Holden, Andrew (2002). Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge. s. 20. ISBN 0-415-26609-2.  (en)
  75. ^ Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike, s. 608, fotnoten. Sitat: «Forlagsretten ble overdratt til Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania med en anmodning om at oversetternes navn aldri skulle bli offentliggjort.»
  76. ^ a b Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike, s. 106.
  77. ^ Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike, s. 233.
  78. ^ a b «Jehovas ord fortsetter å ha rask framgang (1976—1992)», Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike, s. 73.
  79. ^ a b c «Perioden etter 1970», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 20-21. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  80. ^ Det kristne Norge, redigert av Helje Kringlebotn Sødal, s. 311
  81. ^ a b «Hvordan det styrende råd er organisert», Vakttårnet 15. mai 2008,
  82. ^ a b c Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike, s. 234.
  83. ^ a b «’Vi er kommet til full enighet’», Avlegg «et grundig vitnesbyrd om Guds rike», Watch Tower Bible & Tract Society (2009), ramme/bilde på side 110.
  84. ^ «Endetiden», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 30, 177 (fotnote 9). Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1. Sitater, hvorav siste sitatet er fra fotnoten, og med innskutte kilder i fulltekst: «Ifølge avhopperlitteraturen opplevde flere vitner troskriser da dette ikke skjedde, og brøt med trossamfunnet.» «Avhopperlitteraturen skriver mye om tiden rundt 1975, for eksempel [R. Franz, Samvittighedskrise, 1991, ss. 169-190], [J. Wilting, Riket som ikke kom, 1992, ss. 115-124] [og] [R. Henriksen, Gud bor i Brooklyn, 2004, ss. 147-181].»
  85. ^ a b c d e f g h i j k l Stark and Iannoccone (1997). «Why the Jehovah's Witnesses Grow So Rapidly: A Theoretical Application» (PDF). Journal of Contemporary Religion: 142–143. Besøkt 2012-06-01. (en)
  86. ^ Holden, Andrew (2002). Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge. s. 151. ISBN 0-415-26609-2.  (en)
  87. ^ Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike, s. 110. Sitat: «Verdensrapporten for Jehovas vitners virksomhet i 1977/1978 viste at forkynnerantallet hadde gått ned. Var en del av forklaringen på denne nedgangen at noen hadde hatt for store forventninger til 1975? Kanskje det. Men det var også andre faktorer inne i bildet.»
  88. ^ Holden, Andrew (2002). Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge. s. 151. ISBN 0-415-26609-2. «But it was the failure of Armageddon in 1975 that had the most devastating effect on Watch Tower membership – an event that had featured in the Society's publications since the mid 1960s.»  (en)
  89. ^ «Frederick W. Franz, A Religous Leader, Dies in Office at 99» av Marvine Howe, The New York Times, 24. desember 1992. Sitat: «Mr. Franz was elected president of the society in 1977 and remained in the post until his death.» (Oversatt: «Franz ble valgt som Selskapet Vakttårnets president i 1977, og beholdte posisjonen fram til sin død.») (en)
  90. ^ «Jehovah's Witnesses Order Shake-Up» av Richard N. Ostling, Washington Post, 9. oktober 2000. (en)
  91. ^ «Changing the Watch At the Watchtower» av Charles W. Bell, New York Daily News, 14. oktober 2000. (en)
  92. ^ a b c d «Organisasjon og medlemskap», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 31-33. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  93. ^ «Et brev fra det styrende råd», Jehovas vitners årbok 2007, ss. 4-6., Watch Tower Bible & Tract Society.
  94. ^ a b «Et nytt medlem av det styrende råd», Vakttårnet, 15. juli 2013, s. 26.
  95. ^ a b c «'Hvem er egentlig den tro og kloke slave?'», Vakttårnet, 15. juli 2013, ss. 21, 22. Sitat: «Den tro og kloke slave må bestå av salvede kristne på jorden. (...) I tråd med det mønsteret Jesus fastla ved å gi mange mat gjennom noen få, består denne slaven av en liten gruppe salvede brødre som er direkte involvert i å tilberede og dele ut åndelig mat under Kristi nærvær. (...) I de siste tiårene har denne slaven vært identisk med Jehovas vitners styrende råd.»
  96. ^ «Samarbeid med det styrende råd i dag», Vakttårnet 15. mars 1990, ss. 19-20.
  97. ^ «Organisering i Norge», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 34-35. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  98. ^ «Hva Jehovas dag skal åpenbare», Vakttårnet 15. juli 2010, side 6.
  99. ^ «Hjelp de unge til å bli kjent med Jehovas organisasjon», Vakttårnet 15. oktober 2010, side 27.
  100. ^ a b «Tilsynsmenn og menighetstjenere — teokratisk utnevnt», Vakttårnet 15. januar 2001, ss. 13-15.
  101. ^ «Samarbeid med det styrende råd i dag», Vakttårnet 15. mars 1990, side 20.
  102. ^ a b c d e f «Lokalmenigheten», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), side 36. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  103. ^ Holden, Andrew (2002). Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge. ss. 77. ISBN 0415266092.  (en)
  104. ^ «Livshistorie: 'Livet nå' gir meg stor glede!», Vakttårnet 1. juni 2005, side 28.
  105. ^ «Livshistorie: Jehova har hjulpet meg til å takle livets utfordringer», Vakttårnet 1. oktober 2006, side 15.
  106. ^ «Jehova lærer opp menn til å være hyrder for hjorden», Vakttårnet 1. mai 2006, side 22.
  107. ^ «Forberedelser til offentlige foredrag», Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen, Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania (1992), side 52. Sitat: «Hvis du er eldste eller menighetstjener, viser du da at du er en dyktig taler, en lærer? I så fall kan det være at du blir spurt om du vil holde et offentlig foredrag.»
  108. ^ «Følger du Kristus helt og fullt?», Vakttårnet 15. april 2010, side 28.
  109. ^ «Vi setter våre privilegier høyt!», Vår tjeneste for riket, august 2007, side 1.
  110. ^ «Samarbeid med det styrende råd i dag», Vakttårnet 15. mars 1990, side 19.
  111. ^ «Rett oppmerksomheten mot alt det gode i Jehovas organisasjon», Vakttårnet 15. juli 2006, side 22.
  112. ^ «Impart God's Progressive Revelation to Mankind», The Watchtower 1. mars 1965, ss. 158–159.(en)
  113. ^ «Del 1: Lys som har strålt fram i vår tid», Vakttårnet 15. mai 1995
  114. ^ J. F. Rutherford, Preparation, Watch Tower Bible & Tract Society, 1933, ss 64, 67. (en)
  115. ^ «'Ånden utforsker . . . Guds dype ting'», Vakttårnet 15. juli 2010, side 23.
  116. ^ «Enhet – et kjennetegn på den sanne tilbedelse», Vakttårnet 15. september 2010, side 13.
  117. ^ «Overseers of Jehovah’s People», The Watchtower 15. juni 1957. (en)
  118. ^ «Kanon», Innsikt i De hellige skrifter bind 1, side 1282.
  119. ^ «Inspirasjon», Innsikt i De hellige skrifter bind 1, side 1045.
  120. ^ • Vitenskapelig: «Leksjoner om de inspirerte skrifter og deres bakgrunn: Leksjon nummer 10; Bibelen — autentisk og sann», «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig», side 340.»
    • Historisk nøyaktig: «Leksjoner om de inspirerte skrifter og deres bakgrunn: Leksjon nummer 10; Bibelen — autentisk og sann», «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig», side 338.»
    • Pålitelig: «En bok for alle mennesker», Vakttårnet 1. april 1998, side 15. Sitat: «Kan vi så stole på Bibelen? Absolutt! ... Oppriktige mennesker trenger å få vite at de kan stole på Bibelen, for den er det inspirerte Ord som kommer fra 'Jehova, sannhetens Gud'».
  121. ^ «'Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig'», «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig», side 9.»
  122. ^ a b «Jehovas vitner», Resonner ut fra skriftene, ss 196-206.
  123. ^ Holden, Andrew (2002). Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge. s. 67. ISBN 0-415-26609-2. «Materials such as The Watchtower are almost as significant to the Witnesses as the Bible, since the information is presented as the inspired work of theologians, and they are, therefore, believed to contain as much truth as biblical texts.» (Oversatt: «[Publisert] materiale, som Vakttårnet, er nesten like viktig for vitnene som Bibelen, siden informasjonen blir presentert som inspirert arbeid av teologene, og er derfor antatt å inneholde like mye sannhet som bibelske tekster.»)(en)
  124. ^ «Den teokratiske ordning», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 9 (Rolf J. Furuli: «Hvordan tenker Jehovas vitner? Et vitne beskriver troen»), s. 161. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1. Sitat: «På lignende måte venter Jehovas vitner at Det styrende råds organisering av menighetene og deres undervisningsprogram er helt i samsvar med Bibelen ... akkurat som de norske lover står over den norske regjering, står Bibelen over Det styrende råd. Når kritikere derfor hevder at Jehovas vitner tror på 'Bibelen og Vakttårnet' som om de to var sidestilte, viser dette en mangelfull kjennskap av Jehovas vitner.» (Teksten er uthevet i originalteksten)
  125. ^ «Er det mulig å finne sannheten?», Vakttårnet 15. april 1995, side 6.
  126. ^ Beckford, James A. (1975). The Trumpet of Prophecy: A Sociological Study of Jehovah's Witnesses. Oxford: Basil Blackwell. ss. 84, 89, 92, 119–120. ISBN 0-631-16310-7. (en)
  127. ^ «Spørsmål fra leserne: Hvorfor har Jehovas vitner utstøtt (ekskommunisert) enkelte for frafall når disse fortsatt sier at de tror på Gud, Bibelen og Jesus Kristus?», Vakttårnet 1. april 1986, ss. 30-31. Sitat: «For å være anerkjent som en som er tilsluttet Jehovas vitners menighet, må en godta hele rekken av Bibelens sanne læresetninger, deriblant de bibelske trosoppfatningene som er særegne for Jehovas vitner.»
  128. ^ James A. Beverley, Crisis of Allegiance, Welch Publishing Company, Burlington, Ontario, 1986, ISBN 0-920413-37-4, ss. 25–26, 101.(en)
  129. ^ «Hold deg borte fra falsk tilbedelse!», Vakttårnet 15. mars 2006.
  130. ^ «Spørrespalten: Støtter 'den tro og kloke slave' uavhengige grupper av Jehovas vitner som kommer sammen for å foreta bibelske undersøkelser eller diskutere bibelske spørsmål?», Vår tjeneste for riket september 2007, side 3.
  131. ^ «La din framgang være tydelig», Vakttårnet, 1. august 2001, side 14.
  132. ^ «Do We Need Help to Understand the Bible?», The Watchtower, 15. februar 1981, side 19. (en)
  133. ^ Alan Rogerson (1969). Millions Now Living Will Never Die. Constable. s. 87.  (en)
  134. ^ Beckford, James A. (1975). The Trumpet of Prophecy: A Sociological Study of Jehovah's Witnesses. Oxford: Basil Blackwell. ss. 105. ISBN 0-631-16310-7. 
  135. ^ «Vekk den første kjærlighet på ny!». Åpenbaringen — dens store klimaks er nær!. Watch Tower Bible & Tract Society. 1988, 2006. s. 36. 
  136. ^ Alan Rogerson (1969). Millions Now Living Will Never Die. Constable. s. 90. (en)
  137. ^ «Ånd», Innsikt i De hellige skrifter bind 2, side 1277.
  138. ^ Hoekema, Anthony A. (1963). The Four Major Cults. Grand Rapids, Michigan: William B. Eerdmans. ss. 262. ISBN 0-8028-3117-6. (en)
  139. ^ «Forstå og verdsett Jesu unike rolle i Guds hensikt», Vakttårnet 15. desember 2008, side 30.
  140. ^ «Hvordan Det sinaittiske manuskript ble reddet», Vakttårnet 15. oktober 1988, ramme på side 30.
  141. ^ Hoekema, Anthony A. (1963). The Four Major Cults. Grand Rapids, Michigan: William B. Eerdmans. ss. 276–277. ISBN 0-8028-3117-6. (en)
  142. ^ • Gjenløser: «Dere brødre, så med henblikk på ånden og still dere til disposisjon!», Vakttårnet 15. mai 2010, side 26. Sitat: «Vårt største eksempel med hensyn til å la Guds ånd motivere seg er Jesus Kristus. Han tok villig imot det oppdrag å være menneskenes Gjenløser.»
    • Gjenløsningsoffer: «Øverstepresten som fordømte Jesus», Vakttårnet 15. januar 2006, side 12. Sitat: «Det at Jesus døde, ville ikke bare være til gagn for jødene. Hans gjenløsningsoffer ville skaffe til veie det middel som var nødvendig for å utfri hele menneskeheten av trelldommen under synd og død.»
  143. ^ «Bør de kristne bruke korset i tilbedelsen?», Hva er det Bibelen egentlig lærer?, ss. 204-206.
  144. ^ «Korset», Resonner ut fra skriftene, ss. 196-206.
  145. ^ Hoekema, Anthony A. (1963). The Four Major Cults. Grand Rapids, Michigan: William B. Eerdmans. s. 270. ISBN 0-8028-3117-6. 
  146. ^ • Erkeengelen Mikael: «Våre lesere spør – Er Jesus erkeengelen Mikael?», Vakttårnet 1. april 2010, side 13. Sitat: «Hvilken konklusjon kan vi trekke på bakgrunn av dette? Jo, at Jesus Kristus er erkeengelen Mikael. ... Erkeengelen Mikael er altså Jesus i hans førmenneskelige tilværelse. Etter at Jesus var blitt oppreist og hadde vendt tilbake til himmelen, gjenopptok han sin tjeneste som Mikael, den øverste engelen, 'til ære for Gud, Faderen'.»
    • Abaddon (Apollyon): «Ha alltid Jehovas dag i tankene», Vakttårnet 1. mai 1992, side 11. Sitat: «Gresshoppene blir ledet av ’en konge, avgrunnens engel’, som er ingen ringere enn Kristus Jesus. Hans navn Abaddon (hebraisk) og Apollyon (gresk) betyr 'Ødeleggelse' og 'Ødelegger'.»
    • Ordet: «Lær 'Kristi sinn' å kjenne», Vakttårnet 15. februar 2000, side 11. Sitat: «Johannesevangeliet retter oppmerksomheten mot Jesu førmenneskelige tilværelse som 'Ordet', eller Guds talsmann. Johannes sier: 'I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var en gud. Denne var i begynnelsen hos Gud.'»
    • Rytteren på den hvite hesten: «Verdsett Jesus – den større David og den større Salomo», Vakttårnet 15. april 2009, side 30. Sitat: «Rytteren på den hvite hesten er Jesus.»
  147. ^ «Gud og Jesus Kristus», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 3 (Harald Hegstad: «Jehovas vitner og andre kristne. En komparativ teologisk tilnærming»), side 74. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1. Sitat: «Før han ble født, var han et åndevesen i himmelen, identisk med erkeengelen Mikael.»
  148. ^ «Hvordan kan man nærme seg Gud?», Vakttårnet 1. mars 2010, side 30.
  149. ^ «Spørsmål fra leserne: Er Jesus mellommann bare for de åndssalvede kristne eller for hele menneskeheten? Første Timoteus 2: 5, 6 omtaler ham jo som den 'mellommann' som 'gav seg selv som løsepenge for alle'», Vakttårnet 15. august 1989, ss. 30-31.
  150. ^ Holden, Andrew (2002). Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge. s. 24. ISBN 0-415-26609-2.  (en)
  151. ^ «Satan», Innsikt i De hellige skrifter bind 2, side 787.
  152. ^ «Syner av åndeverdenen », Vakttårnet 1. desember 2010, side 6.
  153. ^ Hoekema, Anthony A. (1963). The Four Major Cults. Grand Rapids, Michigan: William B. Eerdmans. ss. 298–299. ISBN 0-8028-3117-6.  (en)
  154. ^ «Hva dyret og dets merke står for», Vakttårnet 1. april 2004, side 5.
  155. ^ «De kristnes syn på de høyere myndigheter, Vakttårnet 1. november 1990, side 14.
  156. ^ «Vær på vakt mot skikker som Gud ikke godkjenner», Vakttårnet 1. januar 2005, side 12.
  157. ^ Hoekema, Anthony A. (1963). The Four Major Cults. Grand Rapids, Michigan: William B. Eerdmans. ss. 322–324. ISBN 0-8028-3117-6.  (en)
  158. ^ a b «Kan de døde hjelpe de levende?», Vakttårnet 1. januar 2010, ss. 19-21.
  159. ^ a b Hoekema, Anthony A. (1963). The Four Major Cults. Grand Rapids, Michigan: William B. Eerdmans. ss. 265–269. ISBN 0-8028-3117-6.  (en)
  160. ^ «Forståelsen av frelsen», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 3 (Harald Hegstad: «Jehovas vitner og andre kristne. En komparativ teologisk tilnærming»), s. 67, 75-76. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  161. ^ «Løsepenge, gjenløsning», Innsikt i De hellige skrifter bind 2, side 222.
  162. ^ Holden, Andrew (2002). Jehovah's Witnesses – Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge. s. 165. ISBN 0414266106. (en)
  163. ^ «Spørsmål fra leserne: Noen ganger hører vi at brødre sier at Guds rike skal komme på jorden, eller at de ber om at det må det. Er det riktig å si at Guds rike kommer på jorden?», Vakttårnet, 1. juni 1996, side 31.
  164. ^ «Fortsett å være organisert med tanke på å overleve og komme inn i tusenårsriket», Vakttårnet 1. september 1989, side 19.
  165. ^ Du kan få leve evig på en paradisisk jord, Watch Tower Bible & Tract Society, 1991, side 255.
  166. ^ «Våre lesere spør: Tror Jehovas vitner at de er de eneste som blir frelst?», Vakttårnet 1. november 2008, side 28.
  167. ^ «Dette er frelsens dag!», Vakttårnet 15. desember 1998, side 18.
  168. ^ «Dommens dag — det lykkelige utfallet». Åpenbaringen — dens store klimaks er nær!. Watch Tower Bible & Tract Society. 1988, 2006. s. 300. 
  169. ^ Hoekema, Anthony A. (1963). The Four Major Cults. Grand Rapids, Michigan: William B. Eerdmans. ss. 315–319. ISBN 0-8028-3117-6. (en)
  170. ^ Hoekema, Anthony A. (1963). The Four Major Cults. Grand Rapids, Michigan: William B. Eerdmans. s. 298. ISBN 0802831176. (en)
  171. ^ a b c «Hva er Guds rike?», Hva er det Bibelen egentlig lærer?, side 76-85.
  172. ^ Hoekema, Anthony A. (1963). The Four Major Cults. Grand Rapids, Michigan: William B. Eerdmans. ss. 295–296. ISBN 0802831176. (en)
  173. ^ Alan Rogerson (1969). Millions Now Living Will Never Die. Constable. s. 106. (en)
  174. ^ «Guds rike — jordens nye styre», Vakttårnet 15. oktober 2000, side 10.
  175. ^ «Vekst i nøyaktig kunnskap om sannheten». Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike. 1993. s. 139. 
  176. ^ Hoekema, Anthony A. (1963). The Four Major Cults. Grand Rapids, Michigan: William B. Eerdmans. s. 297. ISBN 0802831176. (en)
  177. ^ «Tro på Guds profetiske ord!», Vakttårnet 15. mai 2000, side 17.
  178. ^ «'Jehovas store dag er nær'», Vakttårnet 15. desember 2006, side 15.
  179. ^ Hoekema, Anthony A. (1963). The Four Major Cults. Grand Rapids, Michigan: William B. Eerdmans. s. 286. ISBN 0802831176.  (en)
  180. ^ «Dommen over den beryktede skjøgen». Åpenbaringen — dens store klimaks er nær!. Watch Tower Bible & Tract Society. 1988, 2006. s. 235. 
  181. ^ «Hvem får overleve 'Jehovas dag?'», Vakttårnet 15. september 1997, side 19.
  182. ^ «Apokalypse — når?», Vakttårnet 15. februar 1986, side 6.
  183. ^ «Jehova besvarer en inderlig bønn», Vakttårnet 15. oktober 2008, side 16.
  184. ^ «Jorden har 'feber' — finnes det et middel mot det?», Vakttårnet 1. september 2008, side 29.
  185. ^ Hoekema, Anthony A. (1963). The Four Major Cults. Grand Rapids, Michigan: William B. Eerdmans. ss. 307–321. ISBN 0802831176. (en)
  186. ^ «Spørsmål fra leserne: Er det mulig for menneskene å synde og dø etter den endelige prøven ved slutten av tusenårsriket?», Vakttårnet 15. august 2006, side 31.
  187. ^ «Endetiden», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), s. 30. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  188. ^ «Historiesyn og eskatologi», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 3 (Harald Hegstad: «Jehovas vitner og andre kristne. En komparativ teologisk tilnærming»), s. 72. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  189. ^ «Nærvær», Innsikt i De hellige skrifter bind 2, side 462.
  190. ^ a b Holden, Andrew (2002). Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge. ss. 64–69. ISBN 0415266106.  (en)
  191. ^ a b «Møter», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 38-40. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  192. ^ a b «Stevner», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), side 40. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  193. ^ a b «Innviet — til hvem?», Vakttårnet 1. mars 1995, side 17.
  194. ^ «Livsriter», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 40-42. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  195. ^ «Minnehøytiden (Herrens aftensmåltid)», Resonner ut fra skriftene, ss. 273-276.
  196. ^ «Forkynnelse fra hus til hus — et kjennetegn». Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike. 1993. s. 570. 
  197. ^ «Livreddende nestekjærlighet», Vakttårnet 15. september 1981, side 10.
  198. ^ «Et godt budskap på 500 språk», Vakttårnet 1. november 2009, side 24, samt online pressemelding (en)
  199. ^ Avlegg «et grundig vitnesbyrd om Guds rike», Watch Tower Bible & Tract Society, 2009, side 63, «Adlyder du befalingen om å avlegge et grundig vitnesbyrd, selv om oppdraget kan gjøre deg litt engstelig?»
  200. ^ «Fast bestemt på å avlegge et grundig vitnesbyrd», Vakttårnet 15. desember 2008, side 19.
  201. ^ «Gjør du ditt for at rapporten skal bli nøyaktig?», Vår tjeneste for Riket, desember 2002, side 8.
  202. ^ «Det bringer velsignelser å delta regelmessig i tjenesten», Vår tjeneste for Riket, mai 1984, side 3.
  203. ^ «Hjelp uregelmessige forkynnere», Vår tjeneste for Riket, desember 1987, side 3.
  204. ^ «Sørg for at Jehovas Ord ’fortsatt går raskt fram’», Vår tjeneste for Riket, oktober 1982, side 1.
  205. ^ Chryssides, G.D. (1999). Exploring New Religions. Continuum International Publishing Group. s. 103. ISBN 0304336513.  (en)
  206. ^ «Etterlign Jehova — øv rett og rettferdighet», Vakttårnet 1. august 1998, side 16.
  207. ^ «Seksualitet», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 5 (Hege Kristin Ringnes: «Individet i gruppen. En psykologisk tilnærming til det å være et Jehovas vitne»), ss. 103-104. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  208. ^ a b Holden, Andrew (2002). Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge. ss. 26–27, 173. ISBN 0415266092.  (en)
  209. ^ «Etikk», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 46-48. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  210. ^ «Hva Bibelen sier: Hva innebærer det å være familiens overhode?», Våkn opp!, 8. juli 2004.
  211. ^ «Kristne brylluper som bringer glede», Vakttårnet 1. september 1984, ss. 12-14.
  212. ^ «Spørsmål fra leserne: Hvordan bør de enkelte kristne og menigheten som et hele betrakte det bibelske rådet om bare å gifte seg 'i Herren'?», Vakttårnet 15. juli 1982, side 18.
  213. ^ «Skilsmisse», Innsikt i De hellige skrifter bind 2, side 879.
  214. ^ «Ekteskapet — hvorfor mange bryter ut», Våkn opp! 8. juli 1993, side 6. Sitat: «En lovformelig skilsmisse eller separasjon kan gi en viss beskyttelse mot grov mishandling eller forsettlig forsømmelse av underholdsplikten.»
  215. ^ «Når freden i ekteskapet er truet», Vakttårnet 1. november 1988, ss. 22-23.
  216. ^ Beckford, James A. (1975). The Trumpet of Prophecy: A Sociological Study of Jehovah's Witnesses. Oxford: Basil Blackwell. ss. 54–55. ISBN 0631163107.  (en)
  217. ^ Osamu Muramoto (August 1998). «Bioethics of the refusal of blood by Jehovah's Witnesses: Part 1. Should bioethical deliberation consider dissidents' views?». Journal of Medical Ethics 24 (4): 223–230.. doi:10.1136/jme.24.4.223. (en)
  218. ^ a b c «Utstøtelse», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 5 (Hege Kristin Ringnes: «Individet i gruppen. En psykologisk tilnærming til det å være et Jehovas vitne»), ss. 98-101. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  219. ^ «Tukt som kan gi fred som frukt», Vakttårnet 15. april 1988, ss.26-27.
  220. ^ Jehovah's Witnesses Official Media Web Site: Our History and Organization (en)
  221. ^ «Vis kristen lojalitet når en slektning blir utstøtt», Vår tjeneste for riket, august 2002, ss. 3-4.
  222. ^ a b «Det rette syn på utstøtelse», Vakttårnet 15. november 1981, ss. 18-19.
  223. ^ «Hvordan man bør behandle en som er ekskludert», ’Bevar dere selv i Guds kjærlighet’, Watch Tower Bible & Tract Society (2008), ss. 207-209.
  224. ^ Holden, Andrew (2002). Jehovah's Witnesses – Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge. s. 163. ISBN 0414266106.  (en)
  225. ^ «Do You Hate Lawlessness?», The Watchtower 15. februar 2011, side 31. (en)
  226. ^ «Spørsmål fra leserne: Hvordan kan vi hjelpe dem i menigheten som har en slektning som er utstøtt?», Vakttårnet 1. mai 1983, ss. 30-31.
  227. ^ «Spørsmål fra leserne: Er den ’merkingen’ som er nevnt i 2. Tessaloniker 3: 14, et formelt skritt fra menighetens side, eller er det noe som kristne gjør som enkeltpersoner for å unngå noen som er uregjerlige?», Vakttårnet 15. juli 1999, side 31.
  228. ^ «Should the Religions Unite?», The Watchtower 15. desember 1953, side 741-742.(en)
  229. ^ «Is Interfaith God's Way?», The Watchtower 1. februar 1952, side 69.(en)
  230. ^ Beckford, James A. (1975). The Trumpet of Prophecy: A Sociological Study of Jehovah's Witnesses. Oxford: Basil Blackwell. ss. 202. ISBN 0631163107. «The ideological argument states that, since absolute truth is unitary and exclusive of all relativisation, there can only 'logically' be one human organization to represent it. Consequently, all other religious organizations are in error and are to be strictly avoided. The absolutist view of truth further implies that, since anything less than absolute truth can only corrupt and destroy it, there can be no justification for Jehovah's witnesses having any kind of association with other religionists, however sincere the motivation might be.» (Oversatt: «[Deres] ideologiske argument sier at siden absolutt sannhet er enhetlig og uten noen form for relativisering, er det logisk at denne kun kan representeres ved én menneskelig organisasjon. En følge av dette er at alle andre religiøse organisasjoner i så måte tar feil og skal unngås. Den eneveldiges syn på sannhet innebærer videre at siden noe annet enn absolutt sannhet kun kan skade og ødelegge den, kan det ikke rettferdiggjøres for Jehovas vitner at de har noen som helst form for samfunn med andre religioner, uansett hvor oppriktig motivasjonen måtte være.)» (en)
  231. ^ «Religionsutøvelse som Gud godkjenner». Hva er det Bibelen egentlig lærer?. s. 14. 
  232. ^ Resonner ut fra Skriftene, Watch Tower Bible & Tract Society, 1989/2008, ss 427-430.
  233. ^ «Lev likevektig og enkelt», Vakttårnet 15. juli 1989, side 11.
  234. ^ Holden, Andrew (2002). Jehovah's Witnesses – Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge. s. 12. ISBN 0-415-26610-6. (en)
  235. ^ «Det er til beskyttelse for oss å søke rettferdighet», Vakttårnet, 1. januar 2006, ss. 25-29.
  236. ^ «Hver enkelt skal bære sin egen bør», Vakttårnet, 15. mars 2006, ss. 21-25.
  237. ^ «Sosial kontroll - sosial støtte», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 5 (Hege Kristin Ringnes: «Individet i gruppen. En psykologisk tilnærming til det å være et Jehovas vitne»), ss. 97-98. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  238. ^ Holden, Andrew (2002). Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge. ss. 110–112. ISBN 0-415-26610-6. (en)
  239. ^ «Spørsmål fra leserne: Hvordan ser Jehovas vitner på det å stemme?», Vakttårnet 1. november 1999, s. 28.
  240. ^ «Spørsmål fra leserne: Hvordan bør vi forholde oss til samfunnsspørsmål eller sosiale tiltak, for eksempel miljøvern, i betraktning av at Jesus sa at vi ikke skulle være 'av verden'?», Vakttårnet 1. mars 1983, s. 30.
  241. ^ Tilbe den eneste sanne Gud, Watch Tower Bible & Tract Society, 2002, s. 165.
  242. ^ «Korea government promises to adopt alternative service system for conscientious objectors» (en)
  243. ^ Jehovas vitner og utdannelse, Watch Tower Bible & Tract Society, 2002, ss. 20–23
  244. ^ Owens, Gene (September 1997). «Trials of a Jehovah's Witness.(The Faith of Journalists)». Nieman Reports. (en)
  245. ^ «Racial and ethnic unity» Jehovah’s Witnesses Official Media Web Site (Jehovas vitners offisielle nettsted for media). (en)
  246. ^ Ronald Lawson, «Sect-state relations: Accounting for the differing trajectories of Seventh-Day Adventists and Jehovah's Witnesses», Sociology of Religion, No. 4 1995. (en)
  247. ^ «Blod», Resonner ut fra skriftene, Watch Tower Bible & Tract Society (1989,2008) ss. 62–67.
  248. ^ Holden, Andrew (2002). Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge. s. 91. ISBN 0415266092.  (en)
  249. ^ Muramoto, O. (January 6, 2001). «Bioethical aspects of the recent changes in the policy of refusal of blood by Jehovah's Witnesses». BMJ 322 (7277): 37–39. doi:10.1136/bmj.322.7277.37. (en)
  250. ^ Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike, side 184.
  251. ^ Forent i tilbedelsen av den eneste sanne Gud, Watch Tower Bible & Tract Society (1983), side 160.
  252. ^ Bowman, R. M.; Beisner, E. C. , Ehrenborg, T. (1995). Jehovah's Witnesses. Zondervan. s. 13. ISBN 0310704111.  (en)
  253. ^ «How Blood Can Save Your Life», Watchtower Bible and Tract Society, ss. 13–17. (en)
  254. ^ «Spørsmål fra leserne: Tar Jehovas vitner imot medisinske produkter som er utvunnet av blod?», Vakttårnet 15. juni 2000, ss. 29-31.
  255. ^ Sniesinski et al. (April 2007). «Coagulopathy After Cardiopulmonary Bypass in Jehovah's Witness Patients: Management of Two Cases Using Fractionated Components and Factor VIIa» (PDF). Anesthesia & Analgesia 104 (4): 763–5. doi:10.1213/01.ane.0000250913.45299.f3. Besøkt 2008-12-30. (en)
  256. ^ «Den virkelige verdien av blod», Våkn opp! august 2006, side 11.
  257. ^ «Hvordan ser jeg på blodfraksjoner og medisinske behandlingsmetoder som innebærer bruk av mitt eget blod?», Vår tjeneste for Riket, november 2006, ss. 3-6.
  258. ^ «Jeg kom opp i en kritisk situasjon på sykehuset», Våkn opp! 22. juni 1996. Sitat: «Men det lokale sykehuskontaktutvalget, en gruppe Jehovas vitner som fremmer samarbeidet mellom sykehus og pasienter, grep inn og hjalp meg. ... På nytt snakket sykehuskontaktutvalget med dem som hadde ansvaret, og legene gikk med på å gjennomføre behandlingen uten å bruke blod.»
  259. ^ «Jehovah's Witness liaisons help surgeons adapt» av Kim Archer, Tulsa World 15. mai 2007. (en)
  260. ^ Stark and Iannoccone (1997). «Why the Jehovah's Witnesses Grow So Rapidly: A Theoretical Application» (PDF). Journal of Contemporary Religion: 142–143. Besøkt 2. juni 2006. Sitat: «What this shows is that there are many Canadians who report themselves to be Witnesses, but who are not counted as publishers. Consequently, membership statistics based on the average number of publishers offer a very conservative estimate.» (Oversatt: «Det dette viser, er at det er mange kanadiere som oppgir å være vitner, men som ikke blir regnet som forkynnere. Som en følge av dette, er medlemsskapsstatistikker baser på gjennomsnittlig antall forkynnere, et svært konservativt estimat.») (en)
  261. ^ «America's Unfaithful Faithful» av David Van Biema, Time magazine, 25. februar 2008. (en)
  262. ^ «U.S. Religious Landscape Survey: Religious Affiliation: Diverse and Dynamic», PEW Forum on Religion and Public Life, februar 2008, side 9. (en)
  263. ^ «Membership of Pentecostal Church, Jehovah's Witnesses Up, Protestant Down», ABC News, 13. mars 2011. Besøkt 2. juni 2012. Sitat: «The Jehovah's Witnesses, known for their door-to-door preaching, had the largest growth of any single denomination.» (en)
  264. ^ 2012 Yearbook of Jehovah's Witnesses. Watchtower Bible and Tract Society. 2012. s. 55.  (Se kolonnen for forhold mellom forkynnere og antall innbyggere, St. Helena har laveste ratio, med én til 34, mens Zambia har laveste ratio av større land, med én til 84.) (en)
  265. ^ a b «Om å bli et Jehovas vitne», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 2 (Pål Repstad: «Sosiologisk blikk på Jehovas vitner»), s. 53. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  266. ^ «U.S. Religious Landscape Survey: Religious Affiliation: Diverse and Dynamic», PEW Forum on Religion and Public Life, februar 2008, s. 63. Sitat: «[M]embers of Protestant churches are eight percentage points more likely to be women than men (54% to 46%); a similar gap is seen among Catholics. Among ... Jehovah’s Witnesses, however, women constitute a somewhat higher percentage (60%).» (Oversatt: «Medlemmer av protestantiske kirke[samfunn] har åtte prosentpoeng høyere sannsynlighet for å være kvinner enn menn (54 % mot 46 %); en lignende forskjell kan observeres hos katolikker. Blant ... Jehovas vitner utgjør imidlertid kvinner en noe høyere prosentandel (60 %).)(en)
  267. ^ a b c «Jehovas vitners sosiale sammensetning», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 2 (Pål Repstad: «Sosiologisk blikk på Jehovas vitner»), ss. 61-62. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  268. ^ a b «Skole og utdannelse», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 4 (Helje Kringlebotn Sødal: «Barn i Jehovas vitner. Møte med skole og barnehage»), ss. 86-89. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  269. ^ http://www.watchtower.org/how_to_contact_us.htm
  270. ^ a b «Medlemmer i Den norske kyrkja og medlemmer i trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, etter religion/livssyn», Statistisk årbok 2012, Statistisk Sentralbyrå, 2012. Besøkt 14. mai 2013.
  271. ^ a b «Jehovas vitners verdensrapport for tjenesteåret 2012», Jehovas vitners årbok 2013, s. 184, Watch Tower Bible and Tract Society.
  272. ^ «Organisering i Norge», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 34-35. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  273. ^ «Bedre organisering og nye lokaler», Jehovas vitners årbok 2012, s. 105, Watch Tower Bible and Tract Society
  274. ^ «Et nytt senter», Vår tjeneste for Riket, desember 1983, s. 3.
  275. ^ «Et nytt avdelingskontor», Jehovas vitners årbok 2012, s. 145, Watch Tower Bible and Tract Society
  276. ^ «Eiendommer kjøpt og solgt», Jehovas vitners årbok 2013, s. 11, Watch Tower Bible and Tract Society.
  277. ^ «An introduction to research and analysis of Jehovah's Witnesses: A view from the Watchtower*, Carolyn R. Wah, Review of Religious Research, vol. 43, nr. 2, desember 2001, ss. 161-174. (en)
  278. ^ a b Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 13-15. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1. Sitat: «I et religionsvitenskapelig perspektiv er Jehovas vitner et ungt, kristent trossamfunn som oppstod i USA i 1870-80-årene. ... Jehovas vitner er et eksempel, men bryter med majoriteten av kristne på noen sentrale lærepunkter».
  279. ^ Holden, A. (2002). Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge. s. 8. ISBN 0-585-45314-4.  (en)
  280. ^ «Er Jehovas vitner en sekt?», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 2 (Pål Repstad: «Sosiologisk blikk på Jehovas vitner»), s. 62-64. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  281. ^ «Jehovas vitner og andre kristne», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 3 (Harald Hegstad: «Jehovas vitner og andre kristne. En komparativ teologisk tilnærming»), side 74. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  282. ^ Holden, A. (2002). Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge. s. 46. ISBN 0-585-45314-4.  (en)
  283. ^ «Jehovas vitner. En flerfaglig studie.» Anmeldt av: Håkon Gundersen, journalist i Morgenbladet og historiker. nrk.no, 27. mai 2009. Sitat: «...,vitnene fremstår ikke som det minste mer besynderlige enn kristne flest gjør.»
  284. ^ a b Jubber, Ken (1977). «The Persecution of Jehovah's Witnesses in Southern Africa». Social Compass, 24 (1): 121,. doi:10.1177/003776867702400108.. Opprinnelig sitat (en): «Viewed globally, this persecution has been so persistent and of such an intensity that it would not be inaccurate to regard Jehovah's witnesses as the most persecuted group of Christian of the twentieth century.»
  285. ^ Geir Winje, Fra bønn til magi, side 78.
  286. ^ «Jehovas Vidner er ikke kristne», religion.dk. Besøkt 15. juli 2012. Originalt sitat: «Tillad mig derfor, som ortodoks troende og præst, at slå fast, at den ortodokse kirke og teologi udmærket forstår at skelne, hvad der er kristen lære, og hvad der ikke er. Vi betragter såvel protestanter som katolikker som kristne og har derfor kirkeligt samarbejde med disse. Det falder os derimod ikke ind at slå luthersk kristentro i hartkorn med Jehovas Vidner, uanset hvad folkelige fordomme måtte mene herom. Hvad angår Jehovas Vidner, tilfører det ikke denne ukristelige sekt nogen som helst kristelig autoritet eller troværdighed, at de selv påberåber sig navn af kristne. Heller ikke selv om deres påstand gøres til genstand for videnskabelige udgivelser.» (da)
  287. ^ Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), ss. 13-15. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1. Ringnes og Sødal viser til Sødal, Wisløff og Molland.
  288. ^ «'Jeg beundret hans utrolige besluttsomhet'», Vakttårnet, 15. oktober 2007, s. 32.
  289. ^ «'Hva betyr den fiolette trekanten?'», Vakttårnet, 15. februar 2006, side 32.
  290. ^ Shulman, William L. A State of Terror: Germany 1933–1939. Bayside, New York: Holocaust Resource Center and Archives. (en)
  291. ^ «Jehovah's witnesses», United States Holocaust Memorial Museum, gjengitt av Holocaust teacher resource centers nettside. Besøkt 22. april 2012. (en)
  292. ^ Kaplan, William (1989). State and Salvation. Toronto: Univ. of Toronto Press.  (en)
  293. ^ Yaffee, Barbara (1984-09-09). «Witnesses Seek Apology for Wartime Persecution»: 4. (en)
  294. ^ Валерий Пасат ."Трудные страницы истории Молдовы (1940–1950)". Москва: Изд. Terra, 1994. (russisk)
  295. ^ «På tragediens gjengrodde stier», NRK 5. september 2002. Besøkt 22. april 2012.
  296. ^ «Statistics: 2011 Report of Jehovah's Witnesses Worldwide», watchtower.org. (en) Besøkt 23. april 2012. (Statistikken viser til «30 andre land» som ikke er oppgitt i detaljer, på grunn av restriksjoner og forbud, blant disse Kina, Vietnam, og land i Midtøsten, som Iran, Syria og Egypt.)
  297. ^ Judging Jehovah's Witnesses, Shawn Francis Peters, University Press of Kansas: 2000
  298. ^ «’Det gode budskap blir forsvart og juridisk sett grunnfestet’», Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike, ss. 678-701.
  299. ^ «Organisasjon og medlemskap», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, forord av Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal, s. 11. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1. Sitat: «Den forholdsvis store 'avhopperlitteraturen' er sterkt subjektiv og kritisk, ... [d]et samme gjelder en annen type kritisk litteratur, den faglig-apologetiske, som på normativt-teologisk grunnlag vil vise at Jehovas vitner tar feil og formidler vranglære.»
  300. ^ «An introduction to research and analysis of Jehovah's Witnesses: A view from the Watchtower*, Carolyn R. Wah, Review of Religious Research, vol. 43, nr. 2, desember 2001, ss. 161-174. Sitat: «James A. Beckford, (1975:xi) while working on his monograph on Jehovah's Witnesses, found conversations with 'both practising and defected Witnesses' to 'offer invaluable insights' but found that 'the literature published by groups which had seceded from the main Watch Tower movement was coloured by ideological interests that probably distorted their accounts of the history and present practices of Jehovah's Witnesses.'» (Oversatt: «James A. Beckford (1975:xi) fant under sin utarbeidelse av avhandlingen om Jehovas vitner at samtaler med 'både praktiserende vitner og avhoppere' å 'tilføre uvurdelig innsikt', men fant at 'litteratur utgitt av grupper som hadde løsrevet seg fra hovedgrenen av Vakttårnet-bevegelsen var farget av ideologiske interesser som sannsynligvis forvrengte deres oppføringer av historien og av Jehovas vitners nåværende praktisering.») (en)
  301. ^ «Jehovah’s Witnesses to appeal jury verdict in California case», jw-media.org, 20. juni 2012.
  302. ^ «Vær beredt!», Vakttårnet 15. juli 1985, side 30. Sitat: «Det er lett for de etablerte kirkesamfunn i kristenheten og andre mennesker å kritisere Jehovas vitner fordi deres litteratur av og til har framholdt at bestemte begivenheter skulle finne sted på bestemte tidspunkter. Men har ikke tilbøyeligheten til å være opptatt av slike spørsmål harmonert med Kristi formaning om å ’våke’? ... Det er nok så at enkelte forventninger som det tilsynelatende var støtte for i bibelsk kronologi, ikke ble innfridd på det forventede tidspunkt. Men er det ikke langt bedre å begå noen feil fordi man er overdrevent ivrig etter å se at Guds hensikter blir virkeliggjort, enn det er å sove i åndelig forstand med hensyn til oppfyllelsen av Bibelens profetier?»
  303. ^ « - Magi er farlig. Det er derfor Jehova hater det. Vil du virkelig leke med noe Jehova hater?», dagbladet.no, 3. juli 2012
  304. ^ Holden, Andrew (2002). Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge. s. Preface, x (forord). ISBN 0415266092.  (en)
  305. ^ a b «Er Jehovas vitner hjernevasket?», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 5 (Hege Kristin Ringnes: «Individet i gruppen. En psykologisk tilnærming til det å være et Jehovas vitne»), ss. 95-97. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1.
  306. ^ a b c d «Håndtering av overgrep», Jehovas vitner – en flerfaglig studie, seksjon 5 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Individet i gruppen. En psykologisk tilnærming til det å være et Jehovas vitne»), s. 101. Universitetsforlaget 2009, ISBN: 978-82-15-01453-1. Sitat: «Organisasjonen tar sterk avstand fra overgrep, og det er ikke dokumentert at det forekommer flere overgrep hos Jehovas vitner enn andre steder i samfunnet. (...) [I] noen tilfeller har det kommet fram at eldste ikke har meldt slike overgrep til politiet.»
  307. ^ a b c «Jehovas vitner og verden», kronikk av Hege Kristin Ringnes, nrk.no 14. desember 2012. Besøkt 2. januar 2013. Sitat: «Vi har ikke forskning som kan si om det er mer overgrep eller skjuling av overgrep i gruppen Jehovas vitner enn ellers i samfunnet. (...) Men det har uansett vært enkeltsaker der overgrep ikke er meldt videre, og det er kritikkverdig overalt hvor det skjer.»
  308. ^ «Slik svarer Jehovas vitner NRK», intervju med pressetalsmann for Jehovas vitner i Norge, Tom Frisvold, nrk.no, 12. desember 2012. Besøkt 2. januar 2012. Sitater: «Jehovas vitner går umiddelbart til politiet med anklager om seksuelle overgrep mot mindreårige som man skulle få kjennskap til. (...) Våre retningslinjer er svært klare og entydige. Anklager om seksuelle overgrep skal meldes til politiet umiddelbart.»
  309. ^ «Kommentar til artikkelen 'Jehovas vitner i Norge: Hvordan kan terapeuter, rådgivere, og andre fagpersoner forholde seg til dem?'» av Tom Frisvold, Psykologisk Tidsskrift, nr 3, 2005.
  310. ^ Påstanden om at Jehovas vitner skal ha framprovosert eller ønsket seg forfølgelse i den hensikt å bli martyrer, har blitt fremmet av:
    • Barbara Grizzuti Harrison, Visions of Glory, 1978, kapittel 6.(en)
    • Whalen, William J. (1962). Armageddon Around the Corner: A Report on Jehovah's Witnesses. New York: John Day Company. s. 190. (en)
    • Rogerson, Alan (1969). Millions Now Living Will Never Die: A Study of Jehovah's Witnesses. Constable & Co, London. ss. 59, 61. ISBN 09-455940-6. (en)
    • Schnell, William (1971). 30 Years a Watchtower Slave. Baker Book House, Grand Rapids. ss. 104–106. ISBN 0-8010-6384-1. (en)
  311. ^ «Påstander om nazi-lefling, våpenaksjer og seksuelt misbruk», tb.no, 13. januar 2010. Sitat: «[- J]eg kan vise til brev og annet materiale som viser at de tvert imot leflet med Hitler og skrev at de hadde "felles mål" og jødene som felles fiende, sier Henriksen.»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Faglitteratur[rediger | rediger kilde]

  • Helje Kringlebotn Sødal (red.), Det kristne Norge. Innføring i konfesjonskunnskap. Høyskoleforlaget 2002.
  • Hege Kristin Ringnes, Helje Kringlebotn Sødal (red.), Jehovas vitner – en flerfaglig studie. Universitetsforlaget 2008, ISBN 978-82-15-01453-1
  • Andrew Holden, Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement. Routledge 2002, ISBN 978-0-415-26610-9. (en)
  • James A. Beckford, The Trumpet of Prophecy: A Sociological Study of Jehovah's Witnesses. Oxford: Basil Blackwell, 1975. (en)
  • George D. Chryssides, Historical Dictionary of Jehovah's Witnesses (2008) (en)

Kritikk fra ståstedet til mer tradisjonell kristendom[rediger | rediger kilde]

  • Hoekema, Anthony A., The Four Major Cults. Grand Rapids, Michigan: William B. Eerdmans, 1963. (en)
  • Hvalvik, Reidar, Drømmen om det tapte paradis. Credo, 1992. ISBN 8270532223 (no)

Litteratur utgitt av Selskapet Vakttårnet[rediger | rediger kilde]

  • Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike, 1993.
  • Innsikt i De hellige skrifter, 2001 (bind 1), 2005 (bind 2).
  • Resonner ut fra skriftene, 1989 (engelsk), 2002, 2008.
  • Jehovah's Witnesses in the Divine Purpose, 1959. (en)
  • Åpenbaringen - dens klimaks er nær, 1988.
  • Hva Bibelen egentlig lærer, 2009.
  • Jehovas vitner — Hvem er de? Hva tror de?, 2000.
  • Jehovas vitner og utdannelse, 2006.
  • Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter, 1996.

Litteratur skrevet av tidligere medlemmer av Jehovas vitner[rediger | rediger kilde]

  • M. James Penton, Apocalypse Delayed: The Story of Jehovah's Witnesses. University of Toronto Press 1998, ISBN 0-8020-7973-3. (en)
  • Alan Rogerson, Millions Now Living Will Never Die. Constable & Co, London, 1969. SBN 094559406. (en)
  • Roar Henriksen, Gud bor i Brooklyn. Gyldendal, Skien, 2004. ISBN 82-05-32700-9. (no)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]