Joseph Franklin Rutherford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Joseph F. Rutherford

Joseph Franklin Rutherford (8. november 18698. januar 1942) var Selskapet Vakttårnets andre president, selskapet som Jehovas vitner bruker som lovformelig religiøst selskap. Charles Taze Russell tjente som president før ham, og han ble etterfulgt av Nathan Homer Knorr.

Rutherford kom fra Morgan County i Missouri. Familien var baptister og eide en stor gård. Rutherford fikk liten støtte fra familien til sin juridiske utdannelse. Men med tiden ble han advokat, og fortsatte siden utdannelsen. Han fikk stillingen fredsdommer. Rutherford arbeidet på et tidspunkt som dommer i Fourteenth Judicial District of Missouri. På grunn av hans bakgrunn innen lov og rett ble han ofte omtalt som «Dommer Rutherford».

Han ble interessert i de internasjonale bibelstudenters lære i 1894, etter at han og hans kone hadde lest tre av bøkene til Russell. Han ble døpt som en bibelstudent i 1906, og i 1907 ble hans deres juridiske rådgiver. Han ble valgt som president for Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap i 1916, etter Russells død. Rutherford tjente som selskapets president inntil han døde i 1942.

Det syvende bindet av Studier i Skriften (som hadde tittelen The Finished Mystery) inneholdt sterk kritikk av presteskapet. Dette førte til en bølge av forfølgelse av bibelstudentene og gjorde at mange prester ønsket sanksjoner mot deres arbeid. I 1918 ble Rutherford og syv andre i Vakttårnselskapets styre idømt en fengselsstraff for angivelig å ha brutt Selective Service Act og Espionage Act of 1917. De ble satt i fengsel i Atlanta i Georgia. Den 14. mai 1919 ble imidlertid dommen omstøtt av apellretten i New York. Rutherford og de andre ble derfor fullstendig frikjent. Et tegn på dette var at han fikk fortsette å ha sin stilling som jurist til sin død. Fra 1939 til 1942 var han med på fjorten rettssaker, deriblant Schneider v. State of New Jersey 1939 og Minersville School District v. Gobitis i 1940.

Mens han var i fengselet pådrog han seg en lungesykdom dels på grunn av den dårlige luftsirkulasjonen. Dette ble han aldri helt frisk av. Derfor oppholdt han seg mye i San Diego i California, spesielt på den kalde tiden av året.

I San Diego ble det oppført en bygning til bruk for Rutherford i 1929. Et bidrag var gitt spesielt til dette formål. Bygningen ble kjent som Beth-Sarim («Fyrstenes hus»). Rutherford hadde en forståelse at flere av fortidens trofaste skulle få en oppstandelse før enden. Det ble sagt at noe av formålet med huset var at det skulle være et synlig bevis på at det levde noen mennesker som trodde at disse skulle komme tilbake til Jorden og overta ledelsen av Guds arbeid og være «fyrster».

Det ble holdt en rekke stevner hvor forskjellige temaer ble tatt opp og ny forståelse av bibelske spørsmål ble kunngjort. Rutherford gjorde seg bemerket som en kraftfull taler. En rekke taler ble tatt opp på grammofon og spilt for personer som bibelstudentene oppsøkte i evangeliseringsarbeidet. Rutherford kom med kraftig kritikk av kirkene i sine taler og skrifter. Kritikken var ofte spesielt rettet mot den katolske kirke.

Det at Rutherford hadde utdannelse i lov og rett kom godt med i forbindelse med de mange rettssaker som ble ført på den tiden. Mange steder ble bibelstudenter arrestert og forsøkt stoppet i sitt evangeliseringsarbeid. De forsvarte seg effektivt ved domstolene både i og utenfor USA og vant frem sin rett til å drive sitt forkynnelsesarbeid.

Rutherford gjennomgikk behandling for kreft i begynnelsen av 1940-tallet og ble etterhvert sykere. Han oppholdt seg i Beth-Sarim i San Diego den siste tiden, der han døde i 1942.

Beth-Sarim ble senere solgt, og forståelsen om at noen skulle få en oppstandelse før enden, ble endret i 1950.

I løpet av den tiden Rutherford var president fant det sted en omfattende utvikling. Man antok en 'teokratisk' organisasjon med personer som var utnevnt istedenfor å være organisert under forstandere valgt ved avstemning. Læren gjennomgikk også en rekke endringer. Hans tid som president gjør seg bemerket for forsterkelsen av oppfordringen om å «forkynne om Kongen og hans Rike». I 1931 antok bibelstudentene navnet Jehovas vitner i forbindelse med et stevne som ble holdt i Columbus i Ohio. I hans tid ble det også i en uttalelse kunngjort at Jehovas vitner så hen til Jesus som sin leder, og ikke et menneske, slik det ble påstått noen hadde gjort i forbindelse med Russell.

Rutherford skrev selv mange av de bøkene som samfunnet brukte på den tiden, deriblant The Harp Of God (1921), Deliverance! (1926), Creation (1927) og Government (1928). I hans tid begynte man også å utgi bladet The Golden Age, som siden utviklet seg til det nåværende Våkn opp!

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]