Babylon den store

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Babylon den store omtales i Johannes' åpenbaring som en skjøge som kommer ridende på en skarlagenrødt dyr med syv hoder. (Åpenbaringen 17:1; 17:5)

Skjøgen har av noen blitt tatt for å være et symbol på Romerriket. Andre har hevdet at hun er et symbol på en religiøs makt. «Den babylonske skjøgen» ble av de tidlige lutheranerne brukt som en betegnelse på den katolske kirke.