Charles Taze Russell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Charles Taze Russell
Født16. feb. 1852[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Allegheny
Død31. okt. 1916[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (64 år)
Pampa
BeskjeftigelseForlegger (Corporations of Jehovah's Witnesses), skribent (Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap), religiøs leder, filmskaper Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA
GravlagtUnited Cemetery
Signatur
Charles Taze Russells signatur

Charles Taze Russell (født 16. februar 1852, død 31. oktober 1916) var en amerikansk predikant som grunnla trosbevegelsen International Bible Students, som med tiden utviklet seg til dagens Jehovas vitner.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Russell kom fra Allegheny, nå en del av Pittsburgh i Pennsylvania. Han var sønn av Joseph Lytel Russell (d. 1897) og Ann Eliza Birney, og var det nest eldste i en søskenflokk på fem. Av disse var det bare han og søsteren Margaret som levde til voksen alder. Familien hadde bodd i Philadelphia og Allegheny. Moren døde i 1861, 29 år gammel. Faren giftet seg senere på nytt og fikk flere barn. I løpet av oppveksten begynte Charles Taze Russell å arbeide i farens forretninger.

Russell ble født inn i en familie av presbyterianere, men gikk senere på forskjellige religiøse møter, blant annet hos et adventistisk samfunn. I 1870 begynte han å komme sammen med noen venner som en bibelstudiegruppe. Også Joseph Russell viste interesse for sønnens religiøse arbeid. De som var knyttet til bibelstudiegruppene, begynte å utgi bladet Zion's Watch Tower and Herald of Christ's Prescence i 1879. Det ble til det som i dag er bladet Vakttårnet.

Russell og hans medarbeidere opprettet også Vakttårnets bibel- og traktatselskap (Watch Tower Bible and Tract Society) i 1880-årene, og selskapet ble registrert i 1884 med Russell som president.

Den 13. mars 1879 giftet Russell seg med Maria Frances Ackley (18501938). I 1897 skilte de lag etter en strid om hennes rolle i utgivelsen av Vakttårnet. Deretter fulgte flere rettssaker. Hun beskyldte ham blant annet for å ha vært utro, men disse anklagene trakk hun senere tilbake. Etter avslutningen av en rettsprosess som begynte i 1903, fikk hun i 1908 tilkjent separasjon med underholdsbidrag.

Russell reiste rundt og holdt mange foredrag og diskusjoner med prester og predikanter. Han fikk også trykket mange av sine taler i aviser. På den måten ble bibelstudentenes budskap gjort kjent blant allmennheten. I tiden rundt første verdenskrig utga Russell og bibelstudentene også Skapelsens Fotodrama, et program for allmennheten som bestod av både lysbilder, film og lyd. Dette programmet ble vist i USA, og fikk siden også internasjonal utbredelse. Det ble muligens vist for flere millioner mennesker.

Russell døde etter en tids sykdom mens han var på vei med tog hjem fra en foredragsreise i Texas i 1916. Han ble begravet i Rosemont United Cemetery i Pittsburgh. Joseph Franklin Rutherford ble valgt som neste president i Selskapet Vakttårnet.

Russells bibeleksegese er preget av en sterk endetidsforventning. Han mente opprinnelig at Jesu usynlige nærvær begynte i 1878 og kom frem til at «hedningenes tider» skulle utløpe i 1914, da Guds rike skulle overta det hele og fulle herredømme på jorden. Med tiden ble deler av denne oppfatningen justert, men 1914 forble et merkeår i bibelstudentenes lære.

Russell beskrev sine tanker i verket Millennial Dawn, som senere ble omarbeidet og fikk den nye tittelen Studies in the Scriptures. Seks bind i denne serien ble utgitt i årene 18861904. Omkring 20 millioner eksemplarer ble distribuert i løpet av hans levetid. Et syvende bind ble skrevet og utgitt etter hans død og inneholdt opplysninger som han hadde samlet, samt visse tillegg.

Russells lære[rediger | rediger kilde]

Læresetninger Russell fremmet
Læresetninger Russell tok avstand fra

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-Taze-Russell, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0057397[Hentet fra Wikidata]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]