Israelsk vin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Israels riksvåpen Staten Israel Israels flagg
Geografi

Israels land  · Distrikter  · Byer
Middelhavet  · Rødehavet  · Genesaretsjøen
Jerusalem  · Tel Aviv  · Haifa

Historie

Jødisk historie  · Sionisme  · Aliyah
Herzl  · Balfour  · Palestinamandatet
FNs delingsplan 1947  · Selvstendighet

Midtøsten-konflikten

1948-krigen  · Jødiske flyktninger
Suezkrisen  · Seksdagerskrigen
Utmattelseskrigen  · Jom Kippur-krigen
Libanon-krigen (1982)  · Libanon-krisen (2006)
Fredsavtaler  · Traktater med Egypt, Jordan

Israel-Palestina-konflikten

Nakba  · Første intifada  · Oslo-avtalen
Interimsavtalen  · Andre intifada  · Barrierer

Økonomi  · Bankvesen

Turisme  · Vin  · Diamanter
Våpenindustri  · Luftfartsindustri  · Samferdsel

Demografi  · Kultur

Religion  · Israelske arabere  · Israelere
Arkeologi  · Kibbutz  · Utdanning  · Universiteter
Hebraisk  · Litteratur  · Sport  · Musikk

Lover  · Politikk

Tilbakevendingsloven
Jerusalem-loven  · Golan-loven
Partier  · Valg  · Statsminister  · President
Knesset  · Høyesterett  · Rettsvesen

Israels utenlandske relasjoner

Norge og Israel  · USA og Israel

Sikkerhet

Israels forsvar  · Sikkerhetsråd
Politi  · Grensevakt  · Fengsel

Portal:Israel  · Kategorier

Israelsk vin produseres på vingårder som varierer i størrelse fra små boutiqueliknende foretak med en produksjon på noen tusen flasker i året til det største som leverer mer en ti millioner flasker årlig.

Vinproduksjon i tidligere tider[rediger | rediger kilde]

Vin har vært produsert i området fra før-bibelsk tid. Landområdene som var kjent som Kanaan og Judea produserte vin 2000 år før vinproduksjon var kjent i Europa. Vinproduksjonen hadde på denne tiden både stor økonomisk betydning og vin hadde viktige rituelle betydninger.

Byen Gibeon var en sentrum for vinproduksjon på denne tiden. Arkeologiske utgravinger i 1959 og 1960 avdekket vinkjellere med vin som var produsert mellom 600 og 700. Arkitektonisk er det mange likheter mellom disse vinkjellerne og kjellere i Champagne i Frankrike, men lagerrommene i Israel ble bygd 500 år tidligere.

Etter de romerske erobringene i Judea i 70 ble mange vingårder ødelagt. De resterende overlevde ikke den muslimske perioden som startet i 636 og som førte til et 1200 år langt avbrudd i vinproduksjonen.

Omstart[rediger | rediger kilde]

Den moderne vinproduksjonen i Israel ble grunnlagt av baron Edmond James de Rotschild som eide det berømte Bordeauxslottet Château Lafite-Rothschild. I 1882 støttet han den nye bølgen av jødiske immigranter ved å bidra til oppbyggingen av en levedyktig vinindustri. I starten opplevde pioneerene mange tilbakeslag; jorden var stenete og sandfylt, avlingene overlevde ikke den varme solen og de første vingårdene ble rammet av phylloxera.

I 1906 overlot Rotschild ledelsen av vingårdene til vindyrkerne som dannet et kooperativ. I 1957 donerte neste generasjon Rotschild, James Rothschild, anleggene til vindyrkernes kooperativ. I den første tiden hadde disse vinene navnet Carmel. Utover på 1960-tallet fikk israelske viner ord på seg for å være for tyktflytende og søte til å appellere til europeisk smak.

På 1970-tallet startet Carmel de første forsøkene på å produsere viner basert på rene druetyper (Cabernet Sauvignon og Sauvignon Blanc).

Det første skrittet mot anerkjennelse for kvalitetsproduksjon ble tatt med vinen Carmel Special Reserve 1976 som ble tatt til markedet i 1980. Vinen var det første alvorlige forsøket på å lage en «fin» vin – og det var vellykket. Også 1979-årgangen av denne vinen fikk en god mottakelse.

Vinrevolusjon[rediger | rediger kilde]

1980-tallet startet kvalitetsrevolusjonen for alvor, først og fremst med opprettelsen av en vingård på Golanhøydene i 1983. Eksperter fra California ble hentet inn, samtidig som man investerte i førsteklasses utstyr. Beliggenheten i høyere, kaldere klima betød et tidevannsskifte for produksjonen av kvalitetsvin. Under navnet Yarden vant den nye vingården en rekke medaljer på på IWSC i London og Vinexpo i Bordeaux.

Resultatene internasjonalt førte til at druer som Grenache, Semillon, Petit Sirah og Carigan ble byttet ut. Fokus ble satt på planting av Cabernet Sauvignon, Merlot, Sauvignon Blanc, Chardonnay, Pinot Noir samt hvit Riesling og Gewürztraminer.

Suksessen fra Golan, førte i neste omgang til av vindyrking ble startet i en rekke andre, høyereliggende områder.

Vinområder[rediger | rediger kilde]

  • Gallilea – dette området er sannsynligvis det beste for dyrking av vindruer på grunn av høyde (800 moh), kjølige vinder, markert forskjell på dag- og nattemperatur og rikt, tildels vulkansk jordsmonn som er veldrenert (passende for Cabernet Sauvignon, Merlot, Sauvignon Blanc og Chardonnay).
  • Judeahøydene – området omkring Jerusalem har et kjølig klima på grunn av høyden. Her dyrkes for det meste Chardonnay.
  • Shimson – mellom Judeahøydene og kystsletten
  • Negev – vanningsanlegg har gjort det mulig å få frem avlinger av Merlot i disse, tilnærmet nedbørsløse områdene
  • Sharon – nær kysten sør for Haifa, omkring byene Zikhron Ya’aqov og Binyamina finnes fortsatt de største vinmarkene i Israel
  • Golan – i nord er det en økende drueproduksjon, spesielt nær grensen mot Syria

Den største drueproduksjonen skjer fortsatt i Sharon og Shimson, men vinene med best kvalitet kommer fra øvre Gallilea, Golan, Judea og Ramat Arad. Jorden er såkalt Terra Rossa ved kysten, kalkstenspreget på høydene, sandleire i sør og vulkansk i nord. Totalt er det nå 4 000 hektar vinmarker, noe som gjør Israel til et av verdens minste vinproduserende land. Men det er stor klimavariasjon fra det snødekte Hermonfjellet i nordre Golan til Negev i sør, og dermed blir produksjonen svært mangfoldig. Den spesielle kombinasjonen av vulkansk jord og klima i Gallilea har gitt oppløftende resultater.

Druetyper[rediger | rediger kilde]

De vanligste druene i israelsk vinproduksjon i dag er Cabernet Sauvignon, Merlot, Sauvignon Blanc og Chardonnay. Det dyrkes også en del Pinot Noir, Cabernet Franc, Johannisberg Riesling, Gewürztraminer og Muscat Canelli. Blant nyere drueslag er Syrah/Shiraz de mest lovende.

Påvirkning[rediger | rediger kilde]

Selv om vinproduksjonen har franske røtter, er det først og fremst vinekspertise fra California som har bidratt til den utviklingen som har skjedd fra 1980-tallet. Australsk innflytelse har etter hvert også gjort seg gjeldende og israelske vinprodusenter har utdannelse og henter inspirasjon fra Australia, California, Frankrike og Italia. Australia har i dag en dominerende innflytelse.

Industri[rediger | rediger kilde]

Det er ca. 12 kommersielle vinprodusenter i Israel i dag i tillegg til 150 mindre. I tillegg til egne vinmarker, kjøper disse inn råvarer fra flere tusen vindyrkere. De største er:

  • Carmel
  • Barkan
  • Golan
  • Efrat
  • Binyamina
  • Tishbi
  • Galil
  • Dalton
  • Recanati

Oppsummering[rediger | rediger kilde]

Israelsk vin har utviklet seg dramatisk fra den sirupssøte drikken som gav tilnærmet evig avsmak for noen tiår siden. I dag finnes israelske viner på trestjerners Michelinrestauranter og i hyllene på velrenommerte vinforhandlere både i Europa og USA med priser på US$100 eller mer pr flaske. Yarden har etablert et renommé. Carmel finnes på nytt i hyllene i supermarkeder i Europa og USA. Eksporten går til 40 land, først og fremst i Europa og Nord-Amerika. Israel er en nykommer på dagens vinmarked, men tradisjonene er blant de eldste som er dokumentert.