Genesaretsjøen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Genesaretsjøen
Satellittbilde av Genesaretsjøen.
Satellittbilde av Genesaretsjøen.
Beliggenhet Israel
Areal 166 km²
Høyde -209 moh.
Omkrets 53 km
Dybde 43 m (maks)
Volum km³

Genesaretsjøen (også kjent som Kinneret, Galileasjøen eller Tiberiassjøen) er Israels største ferskvannsinnsjø. Den er rundt 53 km i omkrets, 21 km lang, og 13 km bred. Den har et totalt areal på 166 km², og en maksimal dybde på rundt 43 m.[1] Det faktum at den ligger 209 meter under havoverflaten gjør den til den lavestliggende ferskvannsinnsjøen i verden, og den neste laveste innsjø i verden, etter Dødehavet – som er en saltvannsinnsjø.

Genesaretsjøen får tilsig av vann fra underjordiske kilder, men hovedkilden er Jordanelven, som strømmer gjennom innsjøen fra nord til sør. Innsjøen ligger dypt inne i den nordlige delen av den østafrikanske riftdalen – forsenkningen som ble dannet under adskillelsen av den afrikanske- og den arabiske kontinentalplaten. På grunn av dette er området utsatt for jordskjelv, og tidligere også vulkansk aktivitet. Dette viser seg gjennom de rikelige forekomstene av basalt og andre vulkanske bergarter, som er en del av det geologiske landskapet i området.

På grunn av sin lave høyde i riftdalen, og det faktum at den er omkranset av en del høydedrag, har innsjøen en tendens til å bli rammet av plutselige og voldsomme stormer; herav historien fra det nye testamentet om da Jesus Kristus stilnet stormen. Faktisk så er et av hovedtrekkene med innsjøen dens alltid skiftende preg. Den er ennå kjent, slik som i nytestamentlig tid, for sin rike fiskebestand. I dagens restauranter er «St. Petersfisk» (tilapia) svært populært.

Oldtiden[rediger | rediger kilde]

Genesaretsjøen ligger på den gamle handelsruten, Via Maris, som knyttet Egypt sammen med de nordre rikene. Grekerne, hasmoneanerne og romerne grunnla blomstrende byer og bosetninger her slik som: Gadara, Hippos, Tiberias og andre. Historikeren, Fravius Josephus, fra det første århundret, var så imponert over området at han skrev: «One may call this place the ambition of Nature.» Han skrev også om en blomstrende fiskeindustri, med 230 båter som regelmessig drev fiske på innsjøen.

Genesaretsjøen mellom 1890 og 1905.

Mye av Jesu forkynnelse skjedde på bredden av Genesaretsjøen. I de dager var det en sammenhengende randbebyggelse med bosetninger og landsbyer rundt innsjøen, og mye handel og båttrafikk.

De synoptiske evangeliene etter Markus, Matteus og Lukas, beskriver hvordan Jesus rekrutterte fire av apostlene sine fra Genesaretsjøens bredder – fiskerne Peter og broren Andreas, og brødrene Johannes og Jakob. En av Jesus sine mest kjente prekener, Bergprekenen, ble holdt på en høyde med utsikt over innsjøen. Mange av miraklene hans skal også ha funnet sted her – da han gikk på vannet, stilnet stormen, da han mettet 5 000 mennesker (i Tabgha) og mange fler.

I 135 ble det andre jødiske opprøret mot romerne slått ned. Romerne svarte på opprøret med å bannlyse alle jøder fra Jerusalem. Tyngdepunktet for jødisk kultur og lære forskjøv seg da til området rundt Genesaretsjøen, spesielt til byen Tiberias. Det var trolig i dette området den såkalte «Jerusalemske talmud» ble sammenstilt.

I tidsepoken for det bysantinske riket, gjorde innsjøens sterke betydning i Jesus' liv det til et valfartssted for kristne pilegrimer. Dette førte til framveksten av en fullt utviklet turistindustri, med pakketurer og en overflod av herberger.

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Innsjøen fikk mindre betydning da det bysantinske riket mistet kontrollen over området. Området kom da under omajadisk kontroll, og etterfølgende islamske riker. Bortsett fra Tiberias, ble de største byene rundt innsjøen gradvis fraflyttet. I 1187, slo Saladin korsfarerhæren i slaget ved Hattin. Dette var i stor grad fordi han var i stand til å avskjære korsfarerne fra det verdifulle ferskvannet i Genesaretsjøen.

Sea of Galilee (panoramic view, ca. 2006).jpg
Panoramabilde fra Amnon, nord for innsjøen.

Moderne tid[rediger | rediger kilde]

Solnedgang over Genesaretsjøen.

I 1909 bygget jødiske pionerer sin første kollektivistiske landsby (kibbutz). Den ble kalt Kvutzat Kinneret og hadde som formål å lære opp jødiske immigranter i landbruk og forpaktning. Senere opprettet pionerer fra Kinneret kibbutzen Degania. Kinneret var opphavsstedet for kibbutzkulturen under tidlig sionisme, og var også fødestedet til Naomi Shemer og gravstedet til Rachel – to av Israels mest fremtredende diktere.

I 1923 fastsatte en avtale mellom Storbritannia og Frankrike grensen mellom Palestinamandatet og Syriamandatet. Britene ga fra seg den sørlige delen av Golanhøyden til franskmennene i bytte for den nordlige delen av Jordandalen. Grensene ble trukket på nytt slik at begge sidene av Jordanelven, og hele Genesaretsjøen, inkludert et 10 meter bredt skille langs den nordøstre delen av innsjøen, tilfalt Palestinamandatet.[2] I 1947 fastslo FNs delingsplan for Palestina at dette området skulle være en del av den jødiske staten.

Under den israelsk-arabiske krigen i 1948 okkuperte Israel den sørvestlige bredden. Dette kartet viser grensene og den demilitariserte sonen da våpenstillstanden ble satt i kraft i 1949. I 1967, under seksdagerskrigen, kom hele Genesaretsjøen og Golanhøyden under israelsk herredømme. Syria krever fremdeles å få tilbakelevert den nordøstlige bredden av innsjøen, og hevder at det er en del av Golanhøyden, som har vært okkupert av Israel siden 1967.

Israels nasjonale vannleverandør, Mekorot, ferdigstilte i 1964 et prosjekt som hadde som formål å forsyne de sørlige delene av landet med vann. Prosjektet består av kanaler, tunneler, lagringområder og pumpestasjoner. Det transporterer vann fra innsjøen til befolkningssentrene i de midtre og sørlige deler av Israel, og er den største drikkevannskilden i landet. Israel forsyner også Vestbredden og Jordan med vann. Økende etterspørsel etter vann og tørre vintre, har resultert i en høy belastning på innsjøen og en synkende vannstand, iblant til farlig lavt nivå.

I dag er turismen igjen innsjøens viktigste økonomiske virksomhet. Hele området rundt innsjøen er et populært feriested. De mange historiske og åndelige stedene rundt innsjøen, spesielt i innsjøens hovedby, blir hvert år besøkt av millioner av lokale og utenlandske turister. Andre økonomiske virksomheter er blant annet fisking og jordbruk, spesielt bananplantasjer i de fruktbare områdene som omkranser innsjøen.

En av de viktigste severdighetene er stedet hvor Genesaretsjøen strømmer inn i Jordanelven. Tusenvis av pilegrimer fra hele verden kommer for å bli døpt der hvert år.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Sea of Galilee – bilder, video eller lyd