Israels rettsvesen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Israels riksvåpen Staten Israel Israels flagg
Geografi

Israels land  · Distrikter  · Byer
Middelhavet  · Rødehavet  · Genesaretsjøen
Jerusalem  · Tel Aviv  · Haifa

Historie

Jødisk historie  · Sionisme  · Aliyah
Herzl  · Balfour  · Palestinamandatet
FNs delingsplan 1947  · Selvstendighet

Midtøsten-konflikten

1948-krigen  · Jødiske flyktninger
Suezkrisen  · Seksdagerskrigen
Utmattelseskrigen  · Jom Kippur-krigen
Libanon-krigen (1982)  · Libanon-krisen (2006)
Fredsavtaler  · Traktater med Egypt, Jordan

Israel-Palestina-konflikten

Nakba  · Første intifada  · Oslo-avtalen
Interimsavtalen  · Andre intifada  · Barrierer

Økonomi  · Bankvesen

Turisme  · Vin  · Diamanter
Våpenindustri  · Luftfartsindustri  · Samferdsel

Demografi  · Kultur

Religion  · Israelske arabere  · Israelere
Arkeologi  · Kibbutz  · Utdanning  · Universiteter
Hebraisk  · Litteratur  · Sport  · Musikk

Lover  · Politikk

Tilbakevendingsloven
Jerusalem-loven  · Golan-loven
Partier  · Valg  · Statsminister  · President
Knesset  · Høyesterett  · Rettsvesen

Israels utenlandske relasjoner

Norge og Israel  · USA og Israel

Sikkerhet

Israels forsvar  · Sikkerhetsråd
Politi  · Grensevakt  · Fengsel

Portal:Israel  · Kategorier

Israels rettsvesen eller Israels juridiske system utgjør den dømmende myndigheten i Israel, og er uavhengig av regjeringen. Rettssystemet omfatter både sekulære og religiøse domstoler. Israels rettsystem er delt i tre nivåer, hvor magistratrettene i de fleste tilfeller fungerer som førsteinstans. Overordnet disse er distriktsdomstolene, som fungerer både som ankedomstoler og førsteinstansdomstoler. Over distriktsdomstolene er høyesterett, som er både høyeste appellrett og overordnede rettsinstans.

Israel er ikke medlem av Den internasjonale straffedomstolen da de frykter at retten vil kunne være partisk på grunn av politisk press.[1] Israel informerte i desember 1985 FN-sekretariatet om at de ikke lenger ville akseptere å være underlagt Den internasjonale domstolens domsmakt.

Israels lovverk er en blanding av engelsk rett, sivilrett og jødisk rett.[2] Det er basert på stare decisis'-prinsipper (presedens) og er et akkusatorisk system hvor partene bringer frem bevis for retten. Rettssaker blir avgjort av profesjonelle dommere og ikke av juryer.[3] Ekteskapsinngåelse og ekteskapsbrudd er de religiøse domstolenes juridiske område: Jødisk, muslimsk, drusisk og kristent. Et utvalg med Knesset-medlemmer, høyesterettsdommere og medlemmer av den israelske advokatforeningen velger dommere.[4]

Sekulære domstoler[rediger | rediger kilde]

Høyesterett[rediger | rediger kilde]

Israels høyesterett har sete i Jerusalem og fungerer både som appelldomstol og som overrett, i siste tilfelle som førsteinstansdomstol, som oftest i forbindelse med lovbrudd begått av statlige myndigheter. Høyesterett består av en formann, en viseformann og 12 øvrige dommere, utnevnt på livstid av presidenten.

Høyesterett har sitt sete i Jerusalem. Den har domsmakt over hele staten Israel, og samtlige andre domstoler er underlagt denne. Dette er prinsippet om rettsgyldig for tilfelle (stare decisis) i Israel.

Distriktsdomstoler i Israel[rediger | rediger kilde]

Distriktsdomstolene i Israel fungerer både som appelldomstoler og som førsteinstansdomstol i noen tilfeller (for eksempel angående fast eiendom eller opphavsrett). Det er seks distriktsdomstoler (pr. 2007)[5]:

Distriktsdomstoler i administrative forhold[rediger | rediger kilde]

Distriktsdomstolene i administrative forhold ligger nært til de andre distriktsdomstolene, og anklager mot statlige myndigheter kan rettes hit.

Magistratene[rediger | rediger kilde]

Magistratene, også kalt «fredsdomstolene», fungerer i Israel som førstegangsdomstol i de fleste tilfeller. De har domsmyndighet i saker som omhandler mindre kriminalitet (opp til potensielt syv års fengselsstraff) og sivile saker opp til en verdigrense på en million shekel. De behandler også saker som omhandler eiendom, trafikkovertredelser og andre mindre saker, samt fungerer som kommune- og familieretter. Det er 30 magistrater i Israel,[6] alle underlagt distriktet det ligger i.

Domstoler i mindre saker[rediger | rediger kilde]

Domstolene i mindre saker ligger nær til magistratene, og behandler saker som ligger tilnærmet 18 000 shekel. Disse domstolene følger ikke vanlige fastsatte regler, men krever til gjengjeld rettergangsforhandlinger og dokumentasjon ved en formelt skrevet klage. Det er ankefrist på syv dager fra dommen er satt.

Arbeidsretter[rediger | rediger kilde]

Det er fem vanlige arbeidsretter i Israel, som for det meste er første instans, og én nasjonal arbeidsrett i Vest-Jerusalem, som for det meste fungerer som appelldomstol, med unntak av saker som er viktige nasjonalt, hvor den er første instans.

Religiøse domstoler[rediger | rediger kilde]

Religiøse domstoler er unikt for det israelske rettsvesenet, og avgjør saker som har med lover om personlig status, spesielt ting som har med familie å gjøre. Tradisjonen har sine røtter fra tiden da området var underlagt Det osmanske riket, og ble videreført i Palestinamandatet under Storbritannia.

Jødiske religiøse domstoler[rediger | rediger kilde]

Se også: Bet din

De jødiske religiøse autoritetene er (pr. 2005) underlagt statsministeren og overrabbineren i Israel. Overrabbinerne behandler saker som har med kasjrut (jødiske matforskrifter), ekteskap, fastslåelse av lokale rabbineres kvalifikasjoner og andre ting som er relatert til jødiske religiøse lover og skikker.

Ikke-jødiske religiøse domstoler[rediger | rediger kilde]

De andre større religionene i Israel, slik som islam og kristendom, blir overvåket av sine egne offisielle religiøse overordnede (selv om drusernes og muslimenes domstoler, kaddis også blir valgt av Knesset), som har lignende myndighet over sine medlemmer, selv om muslimske religiøse domstoler har mer kontroll over familieaffærer. Dette systemet er videreført fra avtalen inngått med de britiske mandatautoritetene før Staten Israel ble opprettet i 1948.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Israel og Den internasjonale straffedomstolen (engelsk). Utenriksministerens rådgivers kontor (30. juni 2002). Besøkt 20. juli 2007.
  2. ^ Israel (engelsk). The World Factbook. Central Intelligence Agency (19. juni 2007). Besøkt 20. juli 2007.
  3. ^ Juridiske: Rettssystemet (engelsk). Israels utenriksdepartement (1. august 2005). Besøkt 5. august 2007.
  4. ^ Regjeringen – juridiske – rettssystemet (engelsk). Israels utenriksdepartement (1. oktober 2006). Besøkt 9. august 2007.
  5. ^ New District Court Opens: Central Region (engelsk). Besøkt 21. august 2007.
  6. ^ New District Court Opens: Central Region (engelsk). Besøkt 21. august 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]