Israels demografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Israels riksvåpen Staten Israel Israels flagg
Geografi

Israels land  · Distrikter  · Byer
Middelhavet  · Rødehavet  · Genesaretsjøen
Jerusalem  · Tel Aviv  · Haifa

Historie

Jødisk historie  · Sionisme  · Aliyah
Herzl  · Balfour  · Palestinamandatet
FNs delingsplan 1947  · Selvstendighet

Midtøsten-konflikten

1948-krigen  · Jødiske flyktninger
Suezkrisen  · Seksdagerskrigen
Utmattelseskrigen  · Jom Kippur-krigen
Libanon-krigen (1982)  · Libanon-krisen (2006)
Fredsavtaler  · Traktater med Egypt, Jordan

Israel-Palestina-konflikten

Nakba  · Første intifada  · Oslo-avtalen
Interimsavtalen  · Andre intifada  · Barrierer

Økonomi  · Bankvesen

Turisme  · Vin  · Diamanter
Våpenindustri  · Luftfartsindustri  · Samferdsel

Demografi  · Kultur

Religion  · Israelske arabere  · Israelere
Arkeologi  · Kibbutz  · Utdanning  · Universiteter
Hebraisk  · Litteratur  · Sport  · Musikk

Lover  · Politikk

Tilbakevendingsloven
Jerusalem-loven  · Golan-loven
Partier  · Valg  · Statsminister  · President
Knesset  · Høyesterett  · Rettsvesen

Israels utenlandske relasjoner

Norge og Israel  · USA og Israel

Sikkerhet

Israels forsvar  · Sikkerhetsråd
Politi  · Grensevakt  · Fengsel

Portal:Israel  · Kategorier

Denne artikkelen omhandler Israels demografi. Se også israelere. Samtlige tall er estimert for 2006, om ikke annet er oppgitt.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Det bor, pr. oktober 2006, totalt 7 082 000 mennesker i Israel.[1] Dette inkluderer over 200 000 mennesker i Øst-Jerusalem, omtrent 270 000 israelske bosettereVestbredden, og omtrent 20 000 på Golanhøyden (estimert juli 2007). Av disse var 26.1 % (menn 858 246 / kvinner 818 690) mellom null og 14 år, 64.2 % (menn 2 076 649 / kvinner 2 046 343) mellom 15 og 64 år og 9.8 % (menn 269 483 / kvinner 357 268) (2007 est.) eldre enn 65 år.

Befolkningsveksten ligger samlet sett på 1,7 %. Iløpet av 1990-tallet var den jødiske befolkningens vekstrate på omtrent tre prosent hvert år, som et resultat av en massiv immigrasjon til Israel, hovedsakelig fra republikkene i det tidligere Sovjet. Det er også høy befolkningsvekstrate blant visse jødiske grupper, spesielt tilslutninger til den harediske jødedommen.

Vekstraten til israelske araberes befolkning er 2,5 %, mens vekstraten til den israelske jødiske befolkninger er 1,4 %. Vekstraten til den israelske arabiske befolkninger avdempes (fra 3,3 % i 1999 til 2,5 % i 2006)

Spedbarnsdødelighet ligger totalt på 6,89 dødsfall/1 000 overlevende, hvorav 7,61 dødsfall/1 000 overlevende for gutter og 6,14 dødsfall/1 000 overlevende for jenter. Den forventede levealderen er totalt på 79,46 år, hvorav forventet levealder for menn er 77,33 år og for kvinner 81,7 år.

Samlet fruktbarhetstall ligger på 2,88 barn født/kvinne. SFBT var 2,75 for jøder (2,69 i 2005, 2,67 i 2000), 3,97 for muslimer (4,03 i 2005, 4,57 i 2000), 2,64 for drusere (2,59 i 2005, 2,87 i 2000), 2,14 for kristne (2,15 i 2005, 2,35 i 2000) og 1,55 for andre (1,49 i 2005, 1,55 i 2000). SFBT er veldig høy blant harediske jøder. For Ashkenazi Haredi økte SFBT til 8,51 i 1996 fra 6,91 i 1980. Tallene for 2006 er beregnet å være enda høyere. SFBT for Sephardi/Mizrachi Haredi økte fra 4,57 i 1980 til 6,57 i 1996.[2]

Fødsels- og dødsrate[rediger | rediger kilde]

Fødselsraten ligger på 20,8 fødsler/1 000 befolkning (2005). I 2006 var det totalt 148 170 fødsler. (143 913 i 2005 og 136 390 i 2000). Av dette tallet var 104 513 til jødiske mødre (Inkludert fødslene til omtrent 5 000 jødiske kvinner som bor i arabiske byer som Rahat og Arara. 100 657 i 2005 og 91 936 i 2000). 34 337 var til muslimske mødre (34 217 i 2005, 35 740 i 2000). 2 601 til drusere (2 533 i 2005 & 2 708 i 2000). 2 500 til kristne mødre (2 487 i 2005 & 2 789 i 2000).

Dødsraten ligger på 6,18 dødsfall pr. 1 000 befolkning i 2006, totalt var det 38 666 dødsfall. (39 026 i 2005 og 37 688 i 2000). Av disse var 33 568 jøder (34 031 i 2005 og 33 421 i 2000). 3 078 var muslimer (2 968 i 2005 og 2 683 i 2000). 360 var drusere (363 i 2005 og 305 i 2000). 712 var kristne (686 i 2005 og 666 i 2000).

Inn- og utvandringsrate[rediger | rediger kilde]

Tre immigrant(er)/1 000 befolkning.

Det var totalt 19 269 immigranter i 2006: 7 472 fra tidligere Sovjetunionen, 3 595 fra Etiopia, 2 411 fra Frankrike, 2 159 fra Amerikas forente stater, 594 fra Storbritannia, 304 fra India, 293 fra Argentina, 232 fra Brasil, 228 fra Canada, 142 fra Colombia, 134 fra Venezuela, 114 fra Sør-Afrika, 112 fra Tyskland, 91 fra Belgia, 91 fra Sentral-Amerika, 85 fra Sveits, 73 fra Uruguay, 72 fra Mexico, 66 fra Oseania, 63 fra Ungarn, 61 fra Chile, 50 fra Romania og 50 fra Nederland.

21 500 israelere emigrerte i 2005 og 10 500 returnerte fra utlandet.

Det totale antallet israelske emigranter som lever utenlands er omtrent 900 000, inkludert deres utenlandskfødte barn. I perioden 1990-2001 emigrerte 270 000 utenlands alene, hvorav 68 000 var av FSU-opprinnelse.[3]

Etniske grupper[rediger | rediger kilde]

To israelske beduiner-soldater snakker med israelske araber i Galilea, 1978

Ifølge den israelske folketellingen i 2006 var Israels befolkning på 7 116 700 brutt ned i følgende etniske grupper: [4]

Etnisk sammensetning i Israel
Etnisk gruppe Befolkning % av total
Jødisk 5 394 400 75,79 %
Israelske arabere 1 413 300 19,86 %
Utilsluttet 309 900 4,35 %
  • De fleste utilsluttede er personer som er ikke-jødiske immigranter fra tidligere Sovjet, men 2 500 libanesere, noen øst-europeiske kristne fra Romania og Bulgaria så vel som kristne fra Etiopia er også med.

Disse opplysningene inkluderer lovlige statsborgere i Staten Israel, og inkluderer ikke muslimer, kristne eller andre innbyggere som bor i områder under administrasjon av Den palestinske selvstyremyndigheten.[5]

Jøder[rediger | rediger kilde]

Blant jødene var 68 % israelskfødte, for det meste andre- eller tredjegenerasjons israelere, og resten er olimer – 22 % er fra Europa og Amerika, og 10 % er fra Asia og Afrika, inkludert arabiske land.[6]

Tradisjonelt deles jøder inn i disse gruppene:

  • Askenasiske – Jøder hvis forfedre kom fra Tyskland, Frankrike og Øst-Europa. De fleste askenasiske jøder som er bosatt i Israel var fra Russland, Polen, Romania, Ungarn, Italia (hovedsakelig Milan og Trieste), Nord-Amerika, Sør-Afrika og Australia.
  • Sefardiske – Jøder hvis forfedre kom fra Spania eller Portugal inntil 1492, og noen ganger senere, så spredd til Hellas, Italia, England, Nederland og andre steder i Europa, så vel som Det osmanske rike. Mange av de sefardiske jødene som bosatte seg i Israel var fra Marokko, Tyrkia, Nord-Afrika og middelhavsområdene, og er etterkommere av immigranter fra Spania og Portugal. I moderne israelsk-hebraisk bruk så er inkluderer ofte denne kategorien mizrahisk jødedom.
  • Bené Roma – Jøder hvis forfedre bodde hovedsakelig i Sentral-Italia. På grunn av sin historiske og geografiske posisjon var Roma vert for de antikke, kontinuerlige jødiske samfunnene i Vest-Europa, som dateres tilbake til Romerriket. Nord-Italia var for flere århundre vert for større sefardiske og askenasiske samfunn.
  • Mizrahiske – Jøder hvis forfedre levde i arabiske eller muslimske land, men levde ikke i Spania eller Portugal. De fleste jødiske immigrantene til Israel fra Iran, Irak, Jemen og Syria er ansett som mizrahiske.
  • Beta Israel fra Etiopia som til å begynne med var brakt til Israel under Operasjon Salomon og Operasjon Moses. Idag bor minst 100 000 i landet.
  • Indiske jøder – Jøder fra fem forskjellige samfunn i India og Burma, hver med forskjellige røtter.

Kommentar: Hellas er romaniotes; og mange av de bulgarske og latin-amerikanske er sefardiske. Disse gruppene holder fast ved egne kulturer og historier.

De som opprinnelig kommer fra muslimske og arabiske land er vanligvis kalt sefardere av deres askenasiske motparter, selv om brorparten ikke stammer fra iberianske jøder og er best beskrevet som mizrahi. Jøder fra Iran og Irak er alltid ansett som mizrahi, akkurat som Jemen- og Omani-jøder.

I Israel er det omtrent 300 000 etniske jøder som ikke er jødiske ifølge den halakiske lov. Av dette antallet er omtrent 10 % kristne og 89 % er enten jøder eller ikke-religiøse. Kun et lite antall (ca. 2 000) omvender seg hvert år til jødedommen, mens immigrasjon fra FSU tilføyer tusener til antallet hvert år. Det totale antallet omvendelser under IDF Naturprogram var 640 i 2005 og 450 i 2006. Fra 2002 til 1. oktober 2007 omvendte totalt 2 213 soldater seg under Nativ. I 2003 så omvendte 437 kristne seg til jødedommen, i 2004 – 884, og i 2005 – 733.[7]

Arabere[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Israelske arabere

Arabere i Israel inkluderer etterkommere av de som forble innenfor Israels grenser under Israels uavhengighetskrig eller returnerte raskt etterpå, palestinere som immigrerte til Israel (spesielt siden 1993) så vel som drusere og beduinere. Omtrent 9 % av de israelske araberne er kristne innenfor forskjellige trossamfunn, for det meste katolikker og ortodokse.

Tjerkessere[rediger | rediger kilde]

I Israel bor det også noen tusen tjerkessere som for det meste bor i Kfar Kama (2 000) og reyhaniyere (1 000).[8] Disse to landsbyene var en del av en større gruppe tjerkessiske landsbyer rundt Golanhøyden. Tjerkesserene i Israel nyter, som druserne, en status aparte. Mannlige tjerkessere (ved leders forespørsel) må gjøre militærtjeneste, mens kvinner trenger ikke.

Religioner[rediger | rediger kilde]

Religiøs sammensetning i Israel[9]
Religion Befolkning % av total
Jødisk 5 569 200 75,5 %
Muslimer 1 240 000 16,8 %
Kristne 153 100 2,1 %
Drusere 121 900 1,7 %
Uklassifiserte ved valg 289 800 3,9 %

Det finnes ikke offisielle tall for antall ateister eller på andre måter ikke-tilsluttede individer, som kan utgjøre opp mot en kvart av befolkningen referert til som jødisk. Ifølge Israels statistiske sentralbyrås studie i 2004 på eldre israelere definerer 8 % av israelske jøder seg som harediske (eller ultraortodokse); ytterligere 9 % er «religiøse» (hovedsakelig ortodokse, også kjent i Israel som sionist-religiøse, nasjonalreligiøse eller kippot srugot); 12 % anser seg selv som «religiøse tradisjonalister» (for det meste tilsluttet jødisk Halakha); 27 % er «ikke-religiøse tradisjonalister» (respekterer kun delvis jødisk halakha), og 43 % er «sekulære». Blant de sekulære sier 53 % at de tror på Gud. På grunn av den høyere nativitetsraten for religiøse og tradisjonelle over sekulære, er andelen religiøse og tradisjonalister blant totalbefolkningen enda høyere.

Språk[rediger | rediger kilde]

På grunn av sin immigrantnatur er Israel et av de mest multikulturelle og flerspråklige samfunnene i verden. Hebraisk og arabisk er de offisielle språkene, mens engelsk, russisk, jiddisch, rumensk, ukrainsk, amharisk, tyrkisk, fransk, spansk, tysk, vietnamesisk og polsk de vanligst brukte fremmedspråkene. En viss grad engelsk snakkes praktisk talt universelt, og er det prefererte språket for mange israelske forretningsfolk. Engelskkurs er obligatorisk i det israelske skolesystemet, og de fleste skoler tilbyr arabisk, spansk og fransk.

Lese- og skrivekyndighet[rediger | rediger kilde]

Av befolkningen på 15 år og over kan 95.4 % lese og skrive, 97.3 % av den mannlige delen, og 93.6 % blant kvinnene (tall fra 2003). Utdanning i alderen mellom 5 og 18 er gratis og obligatorisk. Skolesystemet er organisert inn i barnehager, seksårsskole, og enten seks år høyere skole eller tre år mellomskole + tre år senior-videregående (spørs på regionen). Etter det blir en omfattende eksamen tilbudt for universitetsadgang. Det er syv universiteter i Israel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]