Israels politiske system

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Israels riksvåpen Staten Israel Israels flagg
Geografi

Israels land  · Distrikter  · Byer
Middelhavet  · Rødehavet  · Genesaretsjøen
Jerusalem  · Tel Aviv  · Haifa

Historie

Jødisk historie  · Sionisme  · Aliyah
Herzl  · Balfour  · Palestinamandatet
FNs delingsplan 1947  · Selvstendighet

Midtøsten-konflikten

1948-krigen  · Jødiske flyktninger
Suezkrisen  · Seksdagerskrigen
Utmattelseskrigen  · Jom Kippur-krigen
Libanon-krigen (1982)  · Libanon-krisen (2006)
Fredsavtaler  · Traktater med Egypt, Jordan

Israel-Palestina-konflikten

Nakba  · Første intifada  · Oslo-avtalen
Interimsavtalen  · Andre intifada  · Barrierer

Økonomi  · Bankvesen

Turisme  · Vin  · Diamanter
Våpenindustri  · Luftfartsindustri  · Samferdsel

Demografi  · Kultur

Religion  · Israelske arabere  · Israelere
Arkeologi  · Kibbutz  · Utdanning  · Universiteter
Hebraisk  · Litteratur  · Sport  · Musikk

Lover  · Politikk

Tilbakevendingsloven
Jerusalem-loven  · Golan-loven
Partier  · Valg  · Statsminister  · President
Knesset  · Høyesterett  · Rettsvesen

Israels utenlandske relasjoner

Norge og Israel  · USA og Israel

Sikkerhet

Israels forsvar  · Sikkerhetsråd
Politi  · Grensevakt  · Fengsel

Portal:Israel  · Kategorier

Israels politiske system tar utgangspunkt i en parlamentarisk, representativ og demokratisk republikk, hvor statsministeren er regjeringssjef, og i et flerpartisystem der partiene velges av borgerne. Den utøvende makten, ved Regjeringen, den lovgivende makten, ved Knesset og den dømmende makten, ved Israels rettsvesen, er uavhengige av hverandre for å sikre gjensidig kontroll og balanse i systemet. Det politiske systemet i Staten Israel og hovedprinsippene er bestemt i 11 grunnleggende lover, i tillegg til prinsippene i selvstendighetserklæringen fra 14. mai 1948 og en rekke andre vedtatte lover. Men en grunnlov i vanlig forstand har man ikke kunnet bli enige om.

I selvstendighetserklæringen forlangte man at lovene fra det tidligere britiske mandatsystemet fortsatt skulle være gyldige, så vidt lovene ikke stred mot bestemmelsene vedtatt for å opprette Staten Israel i 1948 eller kom i konflikt med nye lover vedtatt av den lovgivende forsamlingen.

Politisk system[rediger | rediger kilde]

Lovgivende myndighet[rediger | rediger kilde]

Knesset er Israels lovgivende forsamlingen. Den består av 120 medlemmer og er et et-kammerssystem som tar sine beslutninger i plenarforsamlinger, og hvis verv utføres av 15 utvalgte.

Knessets medlemmer velges demokratisk ved valg hvert fjerde år. Hele landet består av én valgkrets. Sperregrensen til Knesset er på 2 % av de avgitte stemmene. Valgdagen er en helligdag. Statsministeren eller et flertall i Knesset kan utsette valg innenfor en valgperiode (i utide), hvilket har skjedd syv ganger siden mai 1948.

Alle israelske statsborgere (jøder, arabere, med flere) over 18 år har stemmerett. Som israelsk statsborger kan man velges til Knesset fra man er 21 år gammel (med enkelte unntakelser). Hvis man har hatt en offentlig stilling som president, dommer, høytstående offiser i hæren eller lignende kan man først velges når man har forlatt stillingen minst 100 dager før valget. Man kan heller ikke velges om man har en kriminell bakgrunn.

Utøvende myndighet[rediger | rediger kilde]

Den utøvende forsmalingen, regjeringen, er ansvarlig ovenfor Knesset og avhengig av parlamentariske tillitserklæringer. Regjeringen ledes av statsministeren, som skal være medlem av Knesset. De øvrige ministrene behøver ikke være folkevalgte, selv om de som regel er det. Regjeringen ivaretar inn- og utenlandske forhold samt sikkerhetsspørsmål.

Regjeringen skal ha et flertall på minst 61 medlemmer av Knessets 120 medlemmer for å kunne regjere. Ingen partier har noen gang hatt alene flertall i Israels historie. Alle regjeringer har vært basert på en koalisjon mellom flere partier.

Dømmende myndighet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Israels rettsvesen

Den dømmende myndigheten er uavhengig av både de lovgivende og utøvende myndighetene. Dette gjelder også de sekulære og religiøse domstolene for de forskjellige religionene i Israel. Systemet består av 3 nivåer av domstoler. Dommerne utnevnes av presidenten etter anbefaling fra en offentlig innstillingskomité.

I desember 1985 informerte Israel FN-sekretariatet om at det ikke lenger ville akseptere å være underlagt Den internasjonale domstolens avgjørelser.

Domstoler[rediger | rediger kilde]

De israelske sekulære domstolene består av et system på tre nivåer:

  • Magistrat-domstolene fungerer som førsteinstansdomstol
  • Distriktsrettene fungerer som ankeinstans, og fungerer også som førsteinstansdomstol i noen tilfeller
  • Høyesterett er lokalisert i Jerusalem og fungerer som ankeinstans, og også som dømmende makt i tilfeller der statlige autoriteter blir anklaget for å ha brutt loven

Religiøse domstoler er unikt for det israelske rettsvesenet, og avgjør saker som har med lover om personlig status, spesielt ting som har med familie å gjøre. Tradisjonen har sine røtter fra tiden da området var underlagt Det osmanske riket, og ble videreført i Palestinamandatet under Storbritannia.

Presidenten[rediger | rediger kilde]

Shimon Peres, nåværende president

Utdypende artikkel: Israels president

Israels president er landets statssjef, og velges av Knesset for en mandatsperiode på syv år. Tidligere var mandatperioden på fem år med muligheten til omvalg.

Presidentens oppgave er blant annet å skrive under på alle lover, å etter parlamentsvalg utse en person til å danne regjering, utse dommere til Høyesterett etter forslag fra statsministeren, utse styrelsesordfører i riksbanken etter forslag fra statsministeren samt at presidenten har rett til å benåde fengslede. Foruten dette representerer presidenten landet utad, blant annet ved å ta imot diplomatiske besøk og skrive under avtaler med andre land.

Statsministeren[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Israels statsminister

Israels statsminister er den demokratiske valgte lederen av Israels regjering. Vanligvis er denne leder for det største partiet eller den største koalisjonen i Israels parlament, Knesset.

Etter parlamentsvalg utnevner Israels president en person til å danne en regjering, og om denne kan danne en regjering som består av en majoritet i Knesset blir denne statsminister.

I 1992 ble loven endret slik at statsministeren ble valgt direkte av folket. I 1996, 1999 og 2001 ble statsministeren valgt på denne måten, men i 2001 gikk man tilbake til det tidligere systemet da det ble vanskeligere å danne en regjering.

Politiske partier[rediger | rediger kilde]

Israelsk politikk er preget av unike omstendigheter, og utfordrer ofte enkle måter å klassifisere et parti i det politiske spekteret. De ulike gruppene blir noen ganger assosiert med høyre- eller venstresiden, spesielt i internasjonal sammenheng, ettersom hvor de står i forhold til Midtøsten-konflikten.

Partier representert i det nåværende Knesset[rediger | rediger kilde]

Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

Følgende partier er representert i det 17. Knesset:

Partier og koalisjoner Leder Seter
Kadima Ehud Olmert 29
ArbeiderpartietMeimad Ehud Barak 19
Shas Eli Yishai 12
Likud Binyamin Netanyahu 12
Israel Beiteinu Avigdor Lieberman 11
Nasjonal UnionNasjonalreligiøst parti Binyamin Elon 9
Gil Rafi Eitan 7
United Torah Judaim Yaakov Litzman 6
Meretz-Yachad Haim Oron 5
United Arab List - Ta'al Ibrahim Sarsur 4
Hadash Mohammad Barakeh 3
Balad Azmi Bishara 3

Politiske stridsspørsmål[rediger | rediger kilde]

De største politiske stridsspørsmålene innen israelsk politikk er:

  • Hvordan konflikten mellom Israel, palestinerne og araberlandene (Midtøsten-konflikten) skal løses
  • Forholdet mellom jødiske religiøse bevegelser
  • Hvor stor innflytelse jødisk religiøst liv skal ha på den sekulære staten (se Den jødiske staten og religion i Israel)
  • Økonomi- og handelsspørsmål (siste med andre nasjoner), sosiale fordelingsspørsmål

Administrative distrikter[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Israels distrikter

Administrativt er landet delt inn i seks områder, mehoz: Sentraldistriktet, Haifa-distriktet, Jerusalem-distriktet, Norddistriktet, Sørdistriktet og Tel Aviv-distriktet. Administrasjonen av distriktene er fastsatt av Innenriksdepartementet. Forsvarsdepartementet er ansvarlig for administrasjonen av de okkuperte områdene.

Utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Israels utenlandske relasjoner

Staten Israel ble medlem av FN den 11. mai, 1949. I dag har Israel diplomatiske relasjoner med 162 stater. Antallet er forholdsvist lavt, da en stor del av Den muslimske verden ikke anerkjenner Israel som en legitim stat.[1] Innen israelsk utenrikspolitikk er forsøkene med å få fred med arabiske land som de har kjempet mot dem siden deres etablering, og å etablere kommersielle og kulturelle bånd med nasjoner rundt om i verden, høy prioritet.

Israel er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner, inkludert flere europeiske som observatør.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Israel's Diplomatic Missions Abroad: Status of relations». Israeli MFA. Besøkt 20. mars 2008.