Israels forsvar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Israels forsvar
Badge of the Israel Defence Forces.svg
Navn
צבא ההגנה לישראל
Aktive styrker
 • Reservestyrker
176 500
 • 445 000
Forsvarssjef
Benny Gantz


Israels riksvåpen Staten Israel Israels flagg
Geografi

Israels land  · Distrikter  · Byer
Middelhavet  · Rødehavet  · Genesaretsjøen
Jerusalem  · Tel Aviv  · Haifa

Historie

Jødisk historie  · Sionisme  · Aliyah
Herzl  · Balfour  · Palestinamandatet
FNs delingsplan 1947  · Selvstendighet

Midtøsten-konflikten

1948-krigen  · Jødiske flyktninger
Suezkrisen  · Seksdagerskrigen
Utmattelseskrigen  · Jom Kippur-krigen
Libanon-krigen (1982)  · Libanon-krisen (2006)
Fredsavtaler  · Traktater med Egypt, Jordan

Israel-Palestina-konflikten

Nakba  · Første intifada  · Oslo-avtalen
Interimsavtalen  · Andre intifada  · Barrierer

Økonomi  · Bankvesen

Turisme  · Vin  · Diamanter
Våpenindustri  · Luftfartsindustri  · Samferdsel

Demografi  · Kultur

Religion  · Israelske arabere  · Israelere
Arkeologi  · Kibbutz  · Utdanning  · Universiteter
Hebraisk  · Litteratur  · Sport  · Musikk

Lover  · Politikk

Tilbakevendingsloven
Jerusalem-loven  · Golan-loven
Partier  · Valg  · Statsminister  · President
Knesset  · Høyesterett  · Rettsvesen

Israels utenlandske relasjoner

Norge og Israel  · USA og Israel

Sikkerhet

Israels forsvar  · Sikkerhetsråd
Politi  · Grensevakt  · Fengsel

Portal:Israel  · Kategorier

Israels forsvar, eller Tzva Haganah le-Yisra'el (hebraisk: צבא ההגנה לישראל; i Israel brukes ofte bare akronymet צה"ל, som uttales Tzahal; i media ofte engelsk Israeli Defence Forces – IDF), består av et integrert militærvesen med formål «å forsvare staten Israels eksistens, territoriale integritet og suverenitet, dessuten å beskytte staten Israels innbyggere, og å bekjempe alle former for terrorisme som truer det daglige liv».[1]

Deler av Israels forsvar har tidvis vært utviklet i nært samarbeid med USA. Totalt sett har Staten Israel vært den nest største mottakeren av amerikansk militær bistand siden 1945, etter Saudi-Arabia. USAs militære støtte til Israel startet likevel ikke før 1968. Israel var den største årlige mottaker av amerikansk støtte i perioden 1976 til 2003. Siden 2003 har Irak fått mest støtte per år fra USA. I 2009 alene mottok Staten Israel økonomiske incentiver fra det amerikanske forsvarsdepartementet i størrelsesorden 15,2 milliarder kroner (2,55 milliarder dollar). 74 % av disse fradragene gis til Staten Israel mot at staten bare kjøper militært utstyr fra amerikanske bedrifter, som en del av USAs større handelspolitikk og på akkurat samme vilkår som hos samtlige andre allierte. Staten Israel er i likhet med mange andre land i verden en såkalt «major non-NATO ally» av USA. Dette innebærer at USA og Staten Israel deler og selger store deler av sin etterretning, teknologi og utstyr seg i mellom, på samme måte som USA gjør dette med andre "major non-Nato ally"-land, som Afghanistan, Marokko, Jordan, Bahrain, Pakistan og Singapore [2][3]

Historie[rediger | rediger kilde]

En israelsk Merkava-stridsvogn.

Organisasjonen ble opprettet i mai 1948, rett etter grunnleggelsen av staten Israel. IDF etterfulgte Haganah som jødenes forsvarsorganisasjon, og besto for det meste av folk fra denne paramilitære selvforsvarsstyrken, spesielt den operative grenen Palmach. Store deler av Den jødiske brigaden, som hadde kjempet under britisk flagg i andre verdenskrig, sluttet seg også til landets nye forsvar.

Etter opprettelsen av IDF gikk de to jødiske undergrunnsorganisasjonene Irgun og Lehi inn i en løs sammenslutning med forsvaret, men fikk tillatelse til å operere selvstendig i noen sektorer frem til slutten av den arabisk-israelske krig, hvoretter de to organisasjonene ble oppløst.

Organisering og økonomi[rediger | rediger kilde]

IDF er organisert under en felles stab og har ingen selvstendige forsvarsgrener. Organisasjonen er imidlertid inndelt tre hoveddeler:

I tillegg kommer det sivile etterretningsdirektoratet Mossad og det militære etterretningsdirektoratet Aman, logistikk- og teknologidirektoratet, militære domstoler, militære skoler og annet.

Israel har allmenn verneplikt for både kvinner og menn, med unntak for visse ikke-jødiske og ortodoks-jødiske folkegrupper. Israelske arabere har som hovedregel ikke verneplikt, men kan verve seg frivillig. Visse arabiske beduinstammer er underlagt allmenn verneplikt etter ønske fra sine ledere.

IDF er trolig det mest moderne, best trenede, og best utrustede militære forsvaret i Midtøsten, blant annet på grunn av landets store forsvarsbudsjett, som toppet seg 1984, da ca. 24 % av BNP gikk til militære formål. Dette tallet har imidlertid sunket, og er per 2006 på 7,3 %, som tilsvarer ca. 9,67 mrd US$.[4] Israel har skaffet seg moderne våpen gjennom en kombinasjon av egen utvikling og amerikansk teknologi, og er en av de største våpeneksportørene i verden.

Militære slag[rediger | rediger kilde]

Se egen liste: Liste over kriger Israel har deltatt i

Påståtte krigsforbrytelser[rediger | rediger kilde]

Israels forsvar har brukt flere metoder, og har stått bak en rekke hendelser, som av flere menneskeretts- og nødhjelpsorganisasjoner regnes som krigsforbrytelser og i strid med folkeretten.[5][6][7] Dette inkluderer angrep på sivile, ødeleggelse av bosettinger og andre overgrep på okkupert land.

Noen eksperter tilbakeviser imidlertid disse påstandene. Oberstløytnant Terje Torsteinson ved Forsvarets stabsskole avviste at det var bevis for israelske krigsforbrytelser i Libanon i juli-august 2006.[8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det israelske forsvarets formål
  2. ^ U.S. Foreign Aid to Israel. [1]. [2]. January 2, 2008. By Jeremy M. Sharp, Specialist in Middle Eastern Affairs, Foreign Affairs, Defense, and Trade Division. Congressional Research Service. See appendix tables for yearly aid totals and breakdowns.
  3. ^ http://www.usaid.gov/iraq/
  4. ^ CIA World Factbook – Israel
  5. ^ Amnesty Internationals Report 2005
  6. ^ Fatal Strikes – Israel’s Indiscriminate Attacks Against Civilians in Lebanon av Human Rights Watch
  7. ^ Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B'Tselems kritikk av manglende etterforskning av krigsforbrytelser begått av IDF
  8. ^ Dagen 24. august 2006, s. 5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]