Israelsk litteratur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eliezer Ben Yehuda, moderne hebraisks far

Israelsk litteratur, generelt referert til som hebraisk litteratur, er poesi og prosa skrevet på moderne hebraisk, som en del av det hebraiske språkets renessanse i moderne tid.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første moderne hebraiske poesien og prosaen var verkene etter jødiske forfattere på det 19. århundre, fra forskjellige land i Europa, hvis morsmål var hebraisk. Sjolom-Alejkhem skrev på russisk, hebraisk og jiddisch; Isaac Leib Peretz og Mendele Mocher Sforim skrev på hebraisk og jiddisch; Hayyim Nahman Bialik vokste opp i Russland, men skrev på hebraisk. Noen av disse forfatterne publiserte først sine verker i hebraiske aviser publisert i Europa. Mange av pionerene innen hebraisk litteratur var sionister, og dro til slutt til landet Israel. Noen skrev på hebraisk før deres ankomst, mens andre gikk over til hebraisk som formidlingsspråk for deres litterære bestrebelser etter at de ankom Israel.[1]

40- og 50-tallet[rediger | rediger kilde]

I løpet av 40- og 50-tallet: «Uavhengighetskrigsgenerasjonen» . Innfødte forfattere kom i konflikt «mellom individualisme og hengivelse til samfunnet og staten»; karakterisert av «sosial realisme». På denne tiden hadde israelske forfattere innflytelse på resten av verden.

60-tallet[rediger | rediger kilde]

På begynnelse av 60-tallet: «veldig innflytelsesrike» forfattere fulgte mindre «ideologiske mønstre», og skrev mer om individet; «psykologisk realisme, allegori og symbolisme»; «spekulasjon og skepsis angående … sedvaner».

80- og 90-tallet[rediger | rediger kilde]

I løpet av 80- og 90-tallet: «Intens litterær aktivitet», rettet mot «muliggjøre[lse] for lesere å forstå seg selv», karakteriserte «tre generasjoner» av forfattere, inkludert Oz, Yehoshua, Kaniuk, så vel som:

Holocaust-fiksjon[rediger | rediger kilde]

Holocaust ble satt i nytt perspektiv av Appelfeld og Grossman, så vel som av (blant andre):

Nye temaer[rediger | rediger kilde]

Nye temaer oppsto:

Forfatterinner[rediger | rediger kilde]

Kvinnelige forfattere ble mer prominente på «generelle emner», så vel som på kvinnens rolle innen «jødisk tradisjon og... i innen sionismevirksomheten»:

Detektivfiksjon[rediger | rediger kilde]

Noen av de ovennevnte kvinnene (Lapid og Gur) begynte å skrive detektivfiksjon, så vel som de følgende menn og kvinner:

Den yngre generasjon[rediger | rediger kilde]

En «yngre generasjon» av forfattere som er «mer universelle», «avhendte, surrealistiske og idiosynkratiske»:

Noen postmodernistiske forfattere:

Senere på 90-tallet[rediger | rediger kilde]

En ny front av unge forfattere aktiv på slutten av 90-tallet og begynnelsen av det nye årtusen (se også haaretz)

Hebraiske barnebøker[rediger | rediger kilde]

Bøker for barn:

Utgivelse av bøker i Israel[rediger | rediger kilde]

Ved lov skal Det jødiske nasjonale universitetsbiblioteket og Det hebraiske universitetet i Jerusalem motta to kopier av hver bok som publiseres i Israel. I 2004 rapporterte de å ha mottatt 6436 nye bøker. De fleste var utgitt på hebraisk, og de fleste av de bøkene publisert på hebraisk var også originalt skrevet på hebraisk. Nesten åtte prosent av antallet fra 2004 var barnebøker og andre fire prosent var tekstbøker. Ifølge type forelegger, var 55 % av bøkene kommersielle, 14 % selvpubliserte, ti prosent regjeringsutgitt, syv prosent utdanningsbøker og 14 % publisert av andre type organisasjoner.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Final Edit Literature to Hebrew» (engelsk). Jewish Learning. 
  2. ^ «AROUND THE CAMPUSES» (engelsk). News@HebrewU. Arkivert fra originalen 22. mars 2008. Besøkt 18. april 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Israelsk_litteratur&oldid=23931742»