Israelere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Israelere
Israelere
Antall
8 millioner
Språk
Hebraisk, arabisk, russisk, ladinsk, jiddisk, arameisk
Religion
Overveiende jødedom (minoriteter praktiserer islam, kristendom, drusisme)
For medlemmer av Israels 12 stammer, se israelitter.

Israelere (hebraisk: ישראלים, Israelim) er statsborgere eller innbyggere av den moderne staten Israel. Israel er en multietnisk nasjon, et hjem til folk med ulik etnisk og nasjonal bakgrunn inkludert jøder, muslimer, kristne, arabere og drusere. Som et resultat tar noen israelere ikke deres nasjonalitet som en etnisitet, men identifiserer seg med både sin nasjonalitet og sine forfedres opprinnelse. Nesten alle israelere eller deres forfedre innvandret til regionen i løpet av de siste to århundrene.

På grunn av den multietniske sammensetningen er Israel en flerkulturell nasjon, et hjem til et bredt utvalg av tradisjoner og verdier. Kulturen som er felles for de fleste israelere er en vestlig kultur med stor innflytelse av tradisjoner fra de vesteuropeiske innvandrerne. Storstilt innvandring på slutten av det nittende århundre og begynnelsen av det tjuende århundre fra Europa, og i de siste tiårene storskala innvandring fra Sør-Afrika, Sør-Amerika, Nord Amerika, tidligere Sovjetunionen og Etiopia har introdusert mange nye kulturelle innslag og har hatt bred innflytelse.

I tillegg til i Israel finnes israelere og mennesker av israelsk avstamning internasjonalt mest i USA, Canada, Storbritannia og over hele Europa. Så mange som 750 000 israelere er anslått til å være bosatt i utlandet, hovedsakelig i USA og Canada – cirka 12,5 prosent av den generelle jødiske befolkningen i Israel.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Israelske beduin-soldater prater med den arabiske lokalbefolkningen i Galilea, 1978

Ifølge Israels statistiske sentralbyrå i april 2012, var 75,3 % av Israels 7,881 millioner mennesker jøder av ulike opphav, 20,6 % ikke-jødiske arabere, og 4,1 % øvrige.[1] Blant jødene var over 70 % sabra (israelskfødte), for det meste andre- eller tredjegenerasjons israelere, mens resten er olim (immigranter) – 22 % fra Europa og Amerika, og 10 % fra Asia og Afrika, inkludert de arabiske landene.[2] Israel har to offisielle språk; hebraisk og arabisk. Hebraisk er landets primære språk, og tales av brorparten av befolkningen. Arabisk tales av den arabiske minoriteten, og av noen medlemmer av det mizrahiske jødiske samfunn. Engelsk blir undervist i på skolen og tales av størsteparten av befolkningen som andrespråk. Andre språk som tales i Israel er russisk, jiddisk, ladinsk, amharisk, rumensk, polsk og fransk. Populære amerikanske og europeiske TV-serier blir ofte vist på israelsk fjernsyn. Aviser er tilgjengelig på alle de nevnte språkene i tillegg til flere andre språk, deriblant persisk.

Det største samfunn bestående av israelere utenfor Israel befinner seg i Los Angeles i California.

Israels kultur[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Israels kultur

Israelere på gaten

Haifa, Tel Aviv og Jerusalem er kulturelle sentre, kjent for kunstmuseer, og mange byer og kibbutzer har mindre høykvalitetsmuseer. Israelsk musikk er meget versatil og kombinerer elementer av både vestlig og østlig musikk. Den tenderer til å være veldig eklektisk og består av et bredt spekter av impulser fra diasporaen, og mer moderne kulturell import: ḥasidiske sanger, asiatisk og arabisk pop, spesielt av jemenittiske sangere, og israelsk hip hop eller heavy metal. Folkedans, som appellerer til mange av immigrantenes kulturelle herkomst, er populært.

Historie[rediger | rediger kilde]

David Ben-Gurion kunngjør Israels selvstendighet under et stort portrett av Theodor Herzl, grunnleggeren av den moderne sionismen, den 14 mai 1948

På 1930-tallet begynte den sionistiske bevegelsen virkelig å oppmuntre til jødisk innvandring til Palestina. Tilstrømningen av jødiske immigranter var avgjørende for funksjonen av disse nye institusjonene i det som I den 14. mai 1948 ble staten Israel.

Religion i Israel[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Religion i Israel

Unge harediske menn under purim i Jerusalem.

Ifølge Israels statistiske sentralbyrå var 76,2 % av israelerne jøder av religion ved utgangen av 2004, 16,1 % var muslimer, 2,1 % kristne, 1,6 % drusere og de resterende 3,9 % (inkludert russiske immigranter og noen etniske jøder) var ikke klassifisert etter noen religion.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Central Bureau of Statistics, Government of Israel. Population, by religion and population group (PDF). Besøkt 1. april 2013.
  2. ^ Central Bureau of Statistics, Government of Israel. Jews and others, by origin, continent of birth and period of immigration (PDF). Besøkt 8. april 2006.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]