Israels økonomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Israels riksvåpen Staten Israel Israels flagg
Geografi

Israels land  · Distrikter  · Byer
Middelhavet  · Rødehavet  · Genesaretsjøen
Jerusalem  · Tel Aviv  · Haifa

Historie

Jødisk historie  · Sionisme  · Aliyah
Herzl  · Balfour  · Palestinamandatet
FNs delingsplan 1947  · Selvstendighet

Midtøsten-konflikten

1948-krigen  · Jødiske flyktninger
Suezkrisen  · Seksdagerskrigen
Utmattelseskrigen  · Jom Kippur-krigen
Libanon-krigen (1982)  · Libanon-krisen (2006)
Fredsavtaler  · Traktater med Egypt, Jordan

Israel-Palestina-konflikten

Nakba  · Første intifada  · Oslo-avtalen
Interimsavtalen  · Andre intifada  · Barrierer

Økonomi  · Bankvesen

Turisme  · Vin  · Diamanter
Våpenindustri  · Luftfartsindustri  · Samferdsel

Demografi  · Kultur

Religion  · Israelske arabere  · Israelere
Arkeologi  · Kibbutz  · Utdanning  · Universiteter
Hebraisk  · Litteratur  · Sport  · Musikk

Lover  · Politikk

Tilbakevendingsloven
Jerusalem-loven  · Golan-loven
Partier  · Valg  · Statsminister  · President
Knesset  · Høyesterett  · Rettsvesen

Israels utenlandske relasjoner

Norge og Israel  · USA og Israel

Sikkerhet

Israels forsvar  · Sikkerhetsråd
Politi  · Grensevakt  · Fengsel

Portal:Israel  · Kategorier

Israels økonomi er preget av stor variasjon, stort statseierskap og en høyteknologisk sektor i hurtig utvikling. Landet er fattig på naturressurser, og er avhengig av import av råolje, kull, mat, uhuggede diamanter, andre produksjonstilførsler og militærutstyr. Landet har også mottatt stor økonomisk støtte fra USA, 1,2 milliarder USD pr. år siden midten av 70-tallet, selv om de regelmessige bidragene har avtatt med 120 millioner USD siden 1998. I 2007 var den direkte økonomiske støtten fra USA på rundt 3 milliarder USD, rundt 0,07 % av Israels BNP.

Ifølge Det internasjonale pengefondet nådde landets BNP (Kjøpekraftsparitet) i 2006 195 milliarder USD, mens Verdensbanken oppga 179 milliarder. De viktigste industrielle sektorene inkluderer metallprodukter, elektronisk og biomedisinsk utstyr, mat, kjemikaler og transportutstyr. Den israelske diamantindustrien er ett av verdens sentre for diamanthugging og polering. Israel er også et av verdens førende land innen programvareutvikling, og det er en viktig turistdestinasjon. I 1998 ble Tel Aviv av Newsweek kåret til én av de ti mest teknologi-pregede byene i verden.[1]

Israel har underskrevet frihandelsavtaler med EU, USA, EFTA, Tyrkia, Mexico, Canada, Jordan og Egypt. 18. desember 2007 ble Israel det første ikke-latinamerikanske land som underskrev en frihandelsavtale med Mercosur. I mai 2007 ble Israel invitert til å slutte seg til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).[2] I tillegg er landet medlem av World Jewish Congress (WJC) og Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tel Aviv Hailed as One of the World's Top Hi-tech Centers». The Israeli Economy Achievements and Potential (engelsk). Israels finansdepartement (MOF). 29. oktober 1998. Besøkt 25. desember 2008. 
  2. ^ «Israel invited to join the OECD» (engelsk). Ynetnews. 16. mai 2007. Besøkt 25. desember 2008. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Israels økonomi – bilder, video eller lyd