Gaborone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gaborone
Gabs, GC, Gabz, G-City
Gaborone
Land Botswana Botswana
Distrikt Gaborone
Grunnlagt 1964[1]
Oppkalt etter Kgosi Gaborone
Tidssone CAT (UTC+2)
Areal 169 km²
Befolkning 231 626 (2011)
Bef.tetthet 1 370,57 innb./km²
Høyde 1 014[2] moh
Politikk
Ordfører Haskins Nkaigwa[3] (BMD[3]) (2011)
Nettside Nettside

Gaborone (setswana-uttale: /χabʊˈrʊnɪ/; engelsk uttale: /ˌɡæbəˈroʊniː/) er hovedstaden og den største byen i Botswana, og hadde ved folketellinga for 2011 et folketall på 231 626,[4] om lag en tiendedel av befolkningen i landet.[5] Hovedstaden ligger mellom åsene Kgale og Oodi, ved elva Notwane i den sørøstre enden av Botswana, 15 km fra grensa til Sør-Afrika.[6] Byen huser regjeringen i Botswana og er landets økonomiske sentrum. Sir Seretse Khama internasjonale lufthavn ligger i Gaborone, som også er hjem til den botswanske børsen og hovedkontoret til Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika. Byen er i seg selv et administrativt distrikt, men også det administrative senteret for South-East-distriktet, som omgir Gaborone.[7] Gaborone går ofte under navnet Gabs blant innbyggerne.[8]

På midten av 1960-tallet begynte planleggingen av byen i det nylig selvstendige Protektoratet Bechuanaland med mål om å bygge en hovedstad, da stedet ikke var knyttet til noen stammer og hadde tilgang til ferskvann. I sentrum av byen ligger et kompleks av kommersielle foretak kalt Main Mall, med det halvsirkelformede regjeringskvartalet vest for dette. Gaborone er en av de raskest voksende byene i verden, noe som har skapt boligmangel og problemer med ulovlige bosetninger. På 1980-tallet utspilte det seg flere konflikter her som også gikk over landegrensene til Zimbabwe og Sør-Afrika.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

«Gaborone» er setswana for «det passer ikke dårlig» eller «det er ikke ukledelig».[9] Tidlige europeiske nybyggere kalte stedet «Gaberone's Village» («Gaberones landsby») etter høvding Gaborone av Batlokwa-stammen,[6][10] som lå like over elva til Government Camp, der kolonistyresmaktene holdt til. Et av tilnavnene til Gaborone, GC, er en forkortelse av Government Camp.[8] Navnet på byen ble seinere forkortet til «Gaberones». I 1969 ble navnet endret til «Gaborone».[11]

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Gaborones historie

Frimerke fra kring 1943, med «Gaborone's Village» skrevet i poststempelet.

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Funn tyder på at det har levd mennesker langs Notwane-elva siden den afrikanske steinalderen.[12] Rundt 1880 flyttet kgosi Gaborone fra Magaliesberg og bosatte seg i området, som han ga navnet Moshaweng.[12] Stedet, som lå i dagens Tlokweng, ble gitt navnet «Gaborone's Village» eller Gaberones av europeiske nybyggere som holdt til i koloniutposten Govenment Camp like over elva. I 1890 valgte Cecil Rhodes ut Gaberones som sted for en festning der han blant annet planla Jameson-raidet.[10][13]

Selvstendigheten[rediger | rediger kilde]

I 1965 ble hovedstaden i Protektoratet Bechuanaland flyttet fra Mafikeng til Gaberones. Ved selvstendigheten var Lobatse førstevalget som ny hovedstad i Botswana, men dette forslaget ble avvist da stedet ble ansett for å være for begrenset. Den nye hovedstaden skulle dermed i stedet reises like ved Gaberones, som både lå nær ferskvann, jernbanen til Pretoria og en rekke viktige stammer, men som likevel ikke hadde noen nær tilknytning til noen av disse stammene.[8][14]

30. september 1966 ble Protektoratet Bechuanaland det ellevte britiske oversjøiske territoriet i Afrika til å erklære selvstendighet. Den første ordføreren i Gaborone var pastor Derek Jones.[15] Gamle Gaberones ble til en forstad av det nye Gaborone, og er i dag kjent som «the Village» («Landsbyen»).[8]

Utbyggingen[rediger | rediger kilde]

Pastor J. D. Jones, Gaborones første ordfører.

Byen skulle bygges som en hageby med tallrike gangveger og andre åpne areal.[16] Bysentrumet ble planlagt å være funksjonalistisk,[16] der større bygninger skulle preges av en modernistisk arkitektur. Utbyggingen av Gaborone begynte i midten av 1964. Lederen av Gaborones Township Authority, Geoffrey Cornish, sammenliknet utformingen av den nye byen med et konjakkglass, med regjeringsbygningene som bunnen av glasset, og alle selskapene og handelskomplekset i the mall (i dag kjent som Main Mall) som resten av glasset som strakte seg ut fra bunnen.[17]

Etter tre år stod mye av byen ferdig. Den hadde da forsamlingsbygg, regjeringsbygg, en kraftstasjon, et sjukehus, skoler, en radiostasjon, en telefonsentral, politistasjoner, et postkontor, og flere enn tusen boenheter.[18] Ettersom utbyggingen foregikk såpass raskt, oppstod det en enorm tilstrømning av arbeidere som slo opp ulovlige bosetninger i de sørlige industriområdene der industrien ennå var under utbygging. Bosetningene ble kalt Naledi, «stjernen», som også kunne bety «under åpen himmel» eller «et samfunn som skiller seg fra de andre».

Det økende antallet ulovlige bosetninger førte til at bystyret og departementet for lokale myndigheter og land (engelsk: Ministry of Local Government and Lands) i 1971 kartla Bontleng-området, der de kunne bygge ut lavinntektsboliger. Likevel fortsatte Naledi å vokse i takt med boligmangelen, som var høyere enn noensinne. I 1973 bygde Botswana Housing Corporation (BHC) ut New Naledi («nye Naledi») like ved Old Naledi («gamle Naledi»), og innbyggerne ble flyttet til de nye områdene. Boligmangelen fortsatte likevel å stige, og innflytterne mislikte boligene i de nyutbygde områdene. Problemet ble løst i 1975 da president Seretse Khama fikk gjennom en reguleringsendring som omgjorde Naledi fra industriområde til et område for lavinnteksboliger.[19]

Nyere histore[rediger | rediger kilde]

I midten av 1980-åra omkom 12 personer etter en rekke sørafrikanske angrep mot Gaborone og andre grensebyer i Botswana. Angrepene, som gikk under navnet «operasjon Plecksy», skjedde på bakgrunn av spenninger mellom landene da African National Congress og andre motstandere av apartheidsystemet i Sør-Afrika hadde søkt tilflukt i Botswana.[20][21]

Etter det botswanske valget i 1994 var det oppstander i Gaborone, blant annet grunnet høy arbeidsledighet.[22]

I dag opplever Gaborone en enorm vekst. I 1964 hadde Gaborone 3855 innbyggere,[23] et tall som i løpet av knappe sju år steig til nesten 18 000.[24] Byen var i utgangspunktet bygd til å huse 20 000 innbyggere, men allerede i 1992 hadde folketallet nådd 138 000 innbyggere. Dette har ført til en voksende slum på uutbygde områder.[25] Tidligere ordfører Veronica Lesole har skyldt utviklingsproblemene i Gaborone på den opprinnelige byplanleggingen.[26]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Utsikt fra Kgale (venstre) og satellittbilde over byen (høyre). Innsjøen på satellittbildet er Gaborone Dam Utsikt fra Kgale (venstre) og satellittbilde over byen (høyre). Innsjøen på satellittbildet er Gaborone Dam
Utsikt fra Kgale (venstre) og satellittbilde over byen (høyre). Innsjøen på satellittbildet er Gaborone Dam

Gaborone ligger 1014[2] moh., mellom åsene Kgale og Oodi, ved elva Notwane i den sørøstre enden av Botswana, 15 km fra grensa til Sør-Afrika.[6] Byen ligger med tettstedene Ramotswa i sørøstlig retning, Mogoditshane i nordvestlig, og Mochudi i østlig, samt Tlokweng over elva. De fleste av disse er sovekommuner. Det er knyttet flere forsteder til Gaborone, herunder Broadhurst, Gaborone West, The Village, Naledi,[6] og New Canada. Den velstående forstaden Phakalane ligger ved den nordre bygrensa.[27]

Terrenget i Gaborone er vekslende flatt og kupert, med høydeforskjeller på om lag 50 m. Vegetasjonstettheten varierer sterkt i selve byen. Enkelte steder har forholdsvis høy tetthet, som regel i områder med anlagte hager, mens andre steder ikke har vegetasjon i det hele tatt. Den naturlige vegetasjonen rundt Gaborone omfatter hovedsakelig lauvfellende trær og busker.[28]

Gaborone er en av de raskest voksende byene i Afrika. De stadig voksende forstedene i og rundt Gaborone har ført til at mye av landbruksarealet rundt hovedstaden har smeltet sammen med byen. I 1997 dekket jordbruket og trearealet 2468,12 ha eller 17,09 % av arealet i Gaborone. Landbruksproduksjonen foregår hovedsakelig nord for byen, og er enten drevet privat eller av akademiske eller vitenskapelige institusjoner. I tillegg finnes det en rekke mindre gårder i sør, og et begrenset landbruk inni selve byen.[29]

Klima[rediger | rediger kilde]

Gaborone har et steppeklima (BSh etter Köppens klimaklassifisering). Byen har varme somre og solrike dager gjennom det meste av året, med kjølige netter. Varmere somre gir vanligvis mindre nedbør. Ved tørke slår de varmeste dagene vanligvis inn i januar og februar, mens ved normale nedbørsmengder skjer dette som regel i oktober i tida like før nedbøren faller. Om vinteren er dagene ennå varme, men nettene kalde.[30]

Gjennomsnittlig har Gaborone 74 dager i året med temperaturer over 32 °C, og 196 dager med temperaturer over 26 °C. Videre er det gjennomsnittlig 51 dager med temperaturer under 7 °C, og kun én dag med temperaturer under 0 °C.[31] Duggpunktet er på sitt høyeste i januar og februar med 16 °C, og på sitt laveste i juli med 2 °C. Gjennomsnittlig ligger dette punktet på 10 °C.[31]

Hovedstaden har sparsom og uregelmessig nedbør. Sommermånedene mellom oktober og april står for det meste av nedbøren. Gaborone har gjennomsnittlig 40 tordenværsdager, hovedsakelig i sommermånedene, og fire dager med tåke, først og fremst om vinteren.[31] Byen har opplevd tre oversvømmelser siden 1995: en i 2000, en i 2001 som forårsaket skader til en verdi av anslagsvis fem millioner BWP, og en i 2006.[32]

Luftfuktigheten topper seg i juni med 90 %, og når sitt laveste i september med 28 %.[30] Solstrålingen varierer mellom 14,6 MJ/m2 i juni og 26,2 MJ/m2 i desember.[30] Vindstyrken er høyest mellom september og november med 3,9 m/s, og lavest mellom mai og august med 2,2 m/s. Årsgjennomsnittet for vindstyrken ligger på 3,3 m/s.[31]

Klimadata for Gaborone
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 30 30 28 26 23 20 20 24 27 28 30 30 26
Døgnmiddeltemp. °C 26 25 24 21 17 13 13 17 21 23 25 25 20,8
Normal min. temp. °C 22 21 19 16 11 7 7 10 15 18 20 21 7
Nedbør (mm) 90 80 70 40 10 0 0 0 10 40 60 80

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling
År Bef. ±% p.a.
1964 3 855
1971 17 718 -0,08%
1981 59 657 12,14%
1991 133 468 8,05%
2001 186 007 3,32%
2006 191 776 0,61%
2011 231 626 3,78%
Kilde: [33][4][5][23][24]

I folketellinga for 2011 hadde Gaborone totalt 231 626 innbyggere. Av dette er 113 603 menn og 118 023 kvinner, som gir en kjønnsfordeling på 96,3 menn per 100 kvinner.[4] I 2001 hadde byen 58 476 husholdninger,[34] og gjennomsnittlige 3,11 personer per husholdning, noe som økte til 3,3 i 2006.[5] Over en tiendedel av landets innbyggere bor i Gaborone,[5][22] og over halvparten bodde innenfor en 10 mils avstand fra hovedstaden i 2010.[35] Om lag 15 % av alle ekteskap i Botswana var inngått i Gaborone per 2010.[36] Byregionen hadde 421 907 innbyggere i 2011.[4]

Med 3,4 % hadde Gaborone den høyeste befolkningsveksten i landet i 2001. Dette skyldes sannsynligvis at byen har en forholdsvis god infrastruktur sammenliknet med resten av landet.[37] Byen er en av de raskest voksende i verden,[6] og mye skyldes en netto innflytting fra resten av Botswana.[38]

Språk[rediger | rediger kilde]

Botswana har formelt sett både engelsk og setswana som offisielle språk. Engelsk brukes blant annet i regjeringa, i næringslivet og i utdanninga.[39] I praksis prater kun et mindretall engelsk (2,2 % i 2001), mens andelen setswanaspråklige er overveiende (78,2 % i 2001).[40][39] Blant de 179 565 innbyggerne i Gaborone-distriktet brukte 142 299, eller 79,3 %, setswana i hjemmet i 2001, mens 15 916 brukte engelsk. Andre språk brukt i Gaborone-distriktet var kalanga (9215 talende), shona (2391), ndebele (1244), sekgalagadi (1024) og en rekke andre lokale språk.[39]

Religion[rediger | rediger kilde]

Bispedømmet Gaborone (mørkegult) i Botswana.

Gaborone har, i likhet med resten av landet, en overveiende kristen befolkning. I 2001 var det blant totalt 148 754 innbyggere 118 217 kristne. Den nest største gruppen var ikke-religiøse, med 19 715 personer. Deretter fulgte den lokale religionen badimo med 4706 tilhengere, islam med 1976, hinduisme med 1790, og bahai med 158. 1370 tilhørte andre religioner.[41]

Byen hører til under det katolske bispedømmet Gaborone, som er underordnet erkebispedømmet Pretoria. Bispedømmet, som siden 25. april 2009 har vært ledet av biskop Valentine Tsamma Seane, omfatter hele den sørlige delen av Botswana. I 2006 levde det 63 926 katolikker i dette bispedømmet, noe som utgjorde 6,4 % av den totale befolkningen på 1 003 645 innenfor området.[42] De forrige biskopene var Urban Charles Joseph Murphy (1970–1981) og Boniface Tshosa Setlalekgosi (1981–2009). Domkirken i bispedømmet er Christ the King Cathedral.[42][43]

Gaborone har et hindutempel som ofte kalles Hindu Hall («Hinduhallen»), i tillegg til et gurdwara og en rekke moskeer.[44] I mai 2001 begynte det hinduistiske veldedighetsfondet Botswana Hindu Charities Trust byggingen av et Venkateswara-tempel i forstaden Gaborone West for de lokale teluguene.[45] Dette stod ferdig i september 2007. Den tidligere presidenten Festus Mogae og den indiske høykommissæren besøkte tempelet da det stod ferdig.[46]

Kunst og kultur[rediger | rediger kilde]

Like nordvest for Main Mall ligger det botswanske nasjonalmuseet Botswana National Museum (setswana: Mabolokelo a ditso a lefatshe la Botswana) langs vegen Independence Road.[47] Museet åpnet i 1968, og byr på alt fra tradisjonelle håndverk til verk av lokale kunstnere. Museet stiller blant annet ut originale verk av Thomas Baines og Lucas Sithole. Det byr på flere utstillinger, som Artists in Botswana, Children's Art Competition og Thapong International. Utenfor museet står det stilt ut en rekke transportmidler, som vogner, sleder og bakkieer, en form for pickup. Videre byr museet på en utstilling om San-folket, de eldste beboerne av det sørlige Afrika.[48] 2. november 2007 åpnet museet den sju ha store botaniske hagen National Botanical Garden.[49][50][51] Hagen ble bygget for å beskytte det lokale plantelivet i Botswana. Lokalt planteliv utgjør 90 % av plantene her.[49]

Maitisong-festivalen begynte i 1987 og holdes hvert år i sju dager i enten den siste uka i mars, eller den første uka i april. Festivalen foregår utendørs, og byr på konserter, forestillinger og filmer flere steder rundtom i byen.[10] «My African Dream» er en årlig konkurranse i scenekunst som holdes på Gaborone International Convention Center, og byr på flere kwaitodansere og -musikere.[22]

Handlingen i bokserien Damenes detektivbyrå nr. 1 av Alexander McCall Smith foregår i Gaborone. I boken følger leseren Precious Ramotswe, Botswanas første kvinnelige etterforsker, og sakene hun løser.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Botswana National Stadium august 2010.
Stadioner i Gaborone[52][53][54]
Stadion Idrett Tilskuerplasser Klubb(er)
Botswana National Stadium Fotball, friidrett, rugby, tennis 22 500 Gaborone United, Notwane F.C.,
Police XI, Township Rollers F.C.
Mochudi Stadium Fotball 10 000 Mochudi Centre Chiefs
University of Botswana Stadium Fotball 10 000 Uniao Flamengo Santos F.C.
SSKB Stadium Fotball 5 000 Botswana Defence Force XI

Det er flere fotballstadioner i og rundt Gaborone, blant andre SSKB Stadium, Mochudi Stadium og Botswana National Stadium. Det finnes også tallrike fotballag som representerer Gaborone, som Botswana Defence Force XI, Gaborone United, Notwane FC, Police XI, Township Rollers og Uniao Flamengo Santos FC, der sistnevnte er fra den nærliggende byen Gabane. Alle disse spiller i den botswanske toppserien Botswana Premier League. Det botswanske herrelandslaget i fotball spiller på Botswana National Stadium, men har aldri kvalifisert seg til et verdensmesterskap, selv om de kvalifiserte seg til Afrikamesterskapet i 2012, som ble holdt i Gabon i januar.

Botswana Cricket Association, landets cricketforbund, holder til i Gaborone.

Steinmetz Gaborone Marathon, det andre maratonet av sitt slag i Botswana, ble holdt den 18. april 2010. Løpet gikk fra Phakalane Golf Estate i Phakalane nord for byen, og gjennom Gaborone, blant annet forbi bygningen til den botswanske nasjonalforsamlingen. Maratonet er planlagt å arrangeres årlig. Botswana Tourism, en av sponsorene, ser for seg at maratonet skal bli en turistattraksjon.[55]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Kontorene til gruveselskapet Debswana.

Gaborone er senteret for næringslivet i landet. Hovedkontorene til en rekke viktige finansinstitusjoner ligger i byen, deriblant Botswanas bank, Bank Gaborone, BancABC og Botswana Stock Exchange, i tillegg til hovedkontorene til flyselskapet Air Botswana, forbrukerrådet Consumer Watchdog, telekommunikasjonsselskapet og internettleverandøren Botswana Telecommunications Corporation, og gruveselskapet Debswana, et samarbeidsforetak mellom De Beers og den botswanske regjeringa. Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika har sine hovedkontorer i Gaborone. Organisasjonen ble stiftet i 1980 og arbeider for økonomisk samarbeid og utvikling og for å redusere avhengigheten av Sør-Afrika.[6]

En rekke selskap har investert i byen, blant annet Hyundai, IBM, Daewoo, Volvo, Owens-Corning og Siemens.[38] Sortering og verdsetting av diamanter skjer i Orapa House, eid av Debswana. Orapa House, som ligger ved vegkrysset mellom Khama Crescent og Nelson Mandela Drive,[47] er bygd i en særegen arkitektonisk stil for å slippe inn gunstige mengder sollys, noe som er viktig ved sorteringen av diamantene.[56] Gaborone International Conference Centre holder årlig The Botswana Resource Conference, en årlig konferanse der selskaper presenterer arbeid og prosjekter knyttet til landets naturressurser, og møter potensielle investorer.[57][58]

I 2008 var arbeidsledigheten i Gaborone 11,7 %.[59] 19,7 % av innbyggerne i Gaborone arbeider innen finanssektoren.[59]

Ifølge rådgiverselskapet Mercers undersøkelse Worldwide Cost of Living Survey fra 2011 hadde Gaborone de 195. høyeste levekostnadene for ekspatrierende i verden, en økning fra å være nummer 203 i 2010. Gaborone havnet mellom Chennai i India og Quito i Ecuador. Gaborone var dermed den fjerde minst dyre byen for ekspatrierende av de afrikanske byene som var tatt med i undersøkelsen, etter Addis Abeba i Etiopia som nummer 211, Kampala i Uganda som nummer 202, og Windhoek i Namibia som nummer 198.[60]

Main Mall[rediger | rediger kilde]

Når en snakker om bysentrumet av Gaborone refererer en vanligvis til handelskomplekset Main Mall og regjeringskvartalet.[61] Main Mall («Hovedkjøpesenteret») er et av de viktigste stedene for finans og turisme i byen, i tillegg til å være det eldste handelskvartalet i Gaborone.[62] Komplekset, som er stengt for bilferdsel, går i en øst-vest-retning og huser tallrike banker og kjøpesentre. Ved den østre enden av Main Mall ligger rådhuskomplekset,[9] biblioteket Civic Centre, samt minnesmerket Pula Arch, reist til minne om den botswanske selvstendigheten. Botswana Stock Exchange, nasjonalmuseet, og hovedcampusen til University of Botswana ligger også i nærheten av handelskomplekset.[47] Vest for Main Mall ligger regjeringskvartalet. Her finner en blant annet bygningen til nasjonalforsamlingen, høvdingrådet Ntlo ya Dikgosi og nasjonalarkivet.

Central Business District[rediger | rediger kilde]

Statue av Seretse Khama utenfor parlamentsbygningen (venstre) og Tre dikgosi-monumentet (høyre). Statue av Seretse Khama utenfor parlamentsbygningen (venstre) og Tre dikgosi-monumentet (høyre).
Statue av Seretse Khama utenfor parlamentsbygningen (venstre) og Tre dikgosi-monumentet (høyre).

Det kommersielle kvartalet Central Business District (CBD) er per september 2012 ennå under utbygging. I Gaborones CBD finner en blant annet Square Mall, The Tower, hovedkontorene til SADC, Industrial Court,[63] som er en domstol forbeholdt handelstvister,[64] og Tre dikgosi-monumentet, en bronseskultpur av de tre høvdingene (dikgosi) Khama III, Sebele I og Bathoen I,[65] som reiste til Storbritannia for å skille Protektoratet Bechuanaland fra Cecil Rhodes' British South Africa Company og Sør-Rhodesia (i dag Zimbabwe). Monumentet ble innviet den 29. september 2005.[66] Monumentet kostet totalt om lag 12 millioner pula, noe som sammen med det at selskapet bak monumentet, det nordkoreanske Mansudae Overseas Projects, førte på feil dato, har skapt oppstyr.[67] Andre bygninger som er under utbygging i CBD per 2008 er Holiday Inn Gaborone, og flere handels- og kontorlokaler.[68]

Parker og rekreasjon[rediger | rediger kilde]

Mokolodi naturreservat, som ligger like utenfor Gaborone
Somarelang Tikologo Community Playground.

Langs vegen mellom Gaborone og Lobatse ligger dammen Gaborone Dam som forsyner Gaborone og Lobatse med vann. Med en kapasitet på 141,4 millioner kubikkmeter er dette den største dammen i Botswana.[69] Området blir også markedsført som et sted for rekreasjon. Det er planlagt å åpne en underholdningsavdeling, The Waterfront, ved den nordre enden av vannmagasinet. Segleklubben Gaborone Yacht Club holder dessuten til ved den nordre enden av magasinet.[70] Ved den søndre enden ligger fiskeklubben Kalahari Fishing Club og det offentlige lokalet City Scapes. City Scapes har parker, lekeplasser og båtfasiliteter.[71] Dammen er populær blant fuglekikkere, vindsurfere og sportsfiskere.[10] Svømming er likevel forbudt da dammen har krokodiller og parasittiske ikter av slekten schistosoma.[56]

Gaborone Game Reserve er et 600 ha stort reservat øst for byen, i Limpopo Drive.[47] Reservatet ble etablert i 1988, og er det tredje mest besøkte i Botswana. Her finner en blant annet impalaer, kuduer, strutser, gnuer, sebraer, spydbukker, buskbukker, springbukker, duikere, elander og vortesvin.[10] Reservatet er et populært sted blant fuglekikkere.[48] Ved sumpene finner en slangeørner, buskvarslere, sivhøner, isfugler og neshornfugler.[10]

Kgale ligger noen hundretalls meter fra selve byen. Åsen er også kjent under tilnavnet Sleeping Giant («Sovende kjempe»), og er 1287 m høyt. En kan nå toppen av åsen gjennom tre ruter, vanligvis i løpet av om lag to timer.[10]

Reservatet Mokolodi Nature Reserve er 30 km² stort og åpnet i 1994.[72] Det ligger 12 km sør for Gaborone.[10] Reservatet har blant annet vortesvin, steinbukkantiloper, kuduer, sebraer, sjiraffer, elander, strutser, flodhester og neshorn. Parken bidrar til dyrelivsprosjekter som gjeninnføringen av stumpneshornet og flyttingen av problemdyret geparden. Mokolodi har også en utdanningsavdeling, Education Centre, som lærer unge om forvaltningsprosjekter.[72]

Somarelang Tikologo (engelsk: Environment Watch Botswana) er en medlemsbasert, ikke-statlig organisasjon med kontorer i en økologisk park i hjertet av Gaborone. Organisasjonen ønsker å fremme bærekraftig miljøvern gjennom opplysning, og gjennom selv å drive «det beste» innen miljøplanlegging, ressursforvaltning og avfallshåndtering i Botswana. Parken ble åpnet 27. februar 2009 av den botswanske miljø-, dyrelivs- og turismeministeren Onkokame Kitso Mokaila. Parken har blant annet en lekeplass for unge, en økologisk hage, et gjenvinningspunkt og en forretning som selger varer av gjenvunnet materiale.[73]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Nasjonalforsamlingen i Botswana.

Lokale myndigheter[rediger | rediger kilde]

Gaborone styres av et bystyre (engelsk: Gaborone City Council), det mest velstående i Botswana.[74][75] Bystyret har 35 medlemmer som representerer valgdistriktene i Gaborone. Strukturen i lokale myndigheter i Botswana er bestemt i vedtekten under navnet The Townships Act. Ettersom Botswana er en enhetsstat, er makten til lokale styresmakter bestemt på nasjonalt nivå. Departementet for lokale myndigheter, land og boligutbygging (engelsk: The Ministry of Local Government, Land and Housing) har stor innflytelse på ansettelse og opplæring av personell, budsjettet og byplanlegging.[76]

Bystyret ledes av rådmannen og vararådmannen. Byen styres av ordføreren, varaordføreren og en rekke komiteer ledet av bystyremedlemmer, herunder komiteen for finansielle og generelle saker, komiteen for folkehelse, sosial velferd og boligutbygging, komiteen for Self-Help Housing Agency (SHAA), komiteen for byplanlegging, komiteen for handelslisensiering og utdanningskomiteen.[38] Bystyret utnevner ordføreren gjennom et pluralitetsvalg og velger komiteer for medlemmene årlig.[23] Bystyret har 2515 ansatte.[38]

Inntektsskatten Local Government Tax var tidligere hovedinntektskilden til bystyret, men ble fjernet. I dag kommer det meste av inntektene til bystyret fra eiendomsskatt. Bystyremedlemmer mener det er vanskelig å innføre nye løsninger grunnet gjennomgående forpliktelser.[76]

Bystyret har blitt kritisert av Botswana Association of Local Authorities, en forening som arbeider for samarbeid mellom lokale myndigheter, for lukkede valg og minimal autoritet.[23] I 2010 opplevde bystyret problemer med avfallshåndteringen da Frenic, et lokalt selskap bystyret leide for avfallshåndteringen, saksøkte dem for ikke å ha betalt for tjenestene.[77] Dette førte til økende mengder uhåndtert avfall.[78] I oktober 2011 uttrykte ordføreren Haskins Nkaigwa et ønske om mer lokalt selvstyre. Han søker et sterkere bystyre med muligheten til å bestemme budsjetter og ansettelse og avsettelse av kontrollfullmektiger og tjenestemenn.[79]

Nasjonale myndigheter[rediger | rediger kilde]

Gaborone er det politiske sentret i Botswana. De fleste regjeringsbygningene finner en i regjeringskvartalet vest for Main Mall.[47] Videre ligger nasjonalforsamlingen, Ntlo ya Dikgosi, statsarkivet,[16] Department of Taxes and Attorney General's Chambers Building, og Helsedepartementet i Gaborone. Ved inngangen til parlamentsbygningen står det en statue av sir Seretse Khama, Botswanas første president, i tillegg til et minnesmerke over de 300 botswanerne som døde mellom 1939 og 1945.[80] Et annet minnesmerke er reist til minne om soldatene fra den botswanske hæren, Botswana Defence Force, som falt under Den andre Chimurenga.[9]

Fram til 1982 hadde Gaborone kun én parlamentarisk valgkrets, og ett sete i det botswanske parlamentet. Fra 1982 til 1993 var Gaborone delt i to valgkretser: Gaborone North og Gaborone South. Et tredje sete i parlamentet ble tildelt et medlem valgt til å representere hele Gaborone. I januar 1993 fikk Gaborone ytterligere to valgkretser: Gaborone West og Gaborone Central. Ved lokalvalg ble disse fire valgkretsene delt inn i valgdistrikter. Gaborone North hadde sju valgdistrikter, Gaborone West sju, Gaborone Central seks og Gaborone South fem.[38] I 2002 hadde byen fem valgkretser: Gaborone North, Gaborone Central, Gaborone South, Gaborone West North og Gabororone West South.[81][82]

24. juli 2000 åpnet det amerikanske utenriksdepartementets International Law Enforcement Academy (ILEA) i Gaborone. Akademiet tilbyr trening for mellomledere fra medlemslandene i Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika.[83]

Gaborone har 21 ambassader.

Vennskapssamarbeid[rediger | rediger kilde]

Gaborone har opprettet vennskapssamarbeid med to byer og en provins:

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Gårdsplass utenfor eldre (forgrunnen) og nye (bakgrunnen) bygg tilknyttet University of Botswana

Gaborone har det høyeste antallet personer med en akademisk grad eller som er kvalifisert til doktorgradutdanning i Botswana. I 2008 hadde 70,9 % av innbyggerne i Gaborone gjennomført videregående utdanning,[5] mens 2,6 % ikke hadde hatt noen skolegang.[59] I 2003 hadde Gaborone, med 94,8 %, den nest høyeste andelen lesekyndige i alderen 15–70 år i Botswana, etter Orapa med 98,0 %. Lesekyndigheten var noe høyere blant kvinner (96,1 %) enn menn (93,2 %), og betydelig høyere blant unge i aldersgruppen 15–19 år (93,7 %) enn eldre i aldersgruppen 65–69 (33,6 %).[87]

Gaborone har flere både private og offentlige grunnskoler og videregående skoler, herunder Westwood International School, Maru-a-Pula School, Legae Academy, Northside Primary School og Thornhill Primary School. I 2011 lå 17 av Botswanas 60 private skoler i Gaborone.[88]

Universiteter[rediger | rediger kilde]

Hovedcampusen til University of Botswana, grunnlagt i 1982,[6] ligger i østenden av Gaborone.[47] Andre universiteter i Gaborone er Limkokwing University of Creative Technology, med campus i Gaborone, Botswana Accountancy College, for studier innen regnskapsføring og IKT, Gaborone Technical College, Boitekanelo College og Botswana College of Agriculture, omtrent 15 km fra bysentrumet. Dessuten har Gaborone Universal College of Law, som åpnet i 2006, hovedcampusen sin i Gaborone.[89] Universitetet hadde sine første uteksamineringer i 2010.[90]

Media[rediger | rediger kilde]

Flere aviser gis ut i Gaborone, blant andre Mmegi, The Botswana Gazette og The Voice, som alle tre publiseres på engelsk.[91][92][93]

Radiostasjonen Yarona FM kringkaster fra Gaborone på frekvensen 106,6 (FM). En annen, mindre lokalradiostasjon i Gaborone er Gabz FM.[94] Fram til 2000 stod BOP TV i Mafikeng for fjernsynskringkastingen i Gaborone gjennom en sender på toppen av Kgale.[94] I dag har Gaborone Broadcasting Company og Botswana TV tatt over for denne kringkastingen i Gaborone. I 2008 hadde 86,6 % av alle husholdninger i Gaborone radio, og 78,7 % fjernsyn.[59] Dessuten hadde 93,7 % av alle husholdninger i Gaborone mobiltelefon.[59]

Helsevesen[rediger | rediger kilde]

Princess Marina Hospital.

Røde Kors i Botswana, Botswana Red Cross Society, ble grunnlagt i 1968 og har hovedkontorene sine i Gaborone. Princess Marina Hospital er hovedsjukehuset i Gaborone, og er stedet der det sendes flest til opplæring fra landets eneste medisinskole.[95]

Cancer Association of Botswana er en frivillig, ikke-statlig organisasjon grunnlagt som en stiftelse i 1998. Kreftforeningen hjelper andre tjenester gjennom å forsyne med kreftforebyggere, drive helseopplysing, hjelpe kreftpasienter til helsetjenester, og tilby støtte og rådgivning til de rammede. Hovedkontorene ligger ved addressen Diktlhakore Way, Extension 12, Gaborone.[96]

HIV/AIDS[rediger | rediger kilde]

AIDS er et alvorlig problem i Gaborone. I 2008 var 17 773 personer i Gaborone, 17,1 % av befolkningen, HIV-positive. HIV var mer utbredt blant kvinner enn menn, med andeler på henholdsvis 20,5 % og 13,6 %. Flest HIV-positive var det i aldersgruppen 45–49 år, med en andel på 35,4 %.[59] Innbyggerne i Gaborone er forholdvis dårlig opplyst om HIV/AIDS. I 2008 trodde 14,5 % av befolkningen mellom 10 og 64 år som hadde hørt om HIV/AIDS, at HIV spredte seg gjennom trolldom, og 31,3 % trodde HIV spredte seg gjennom myggbitt.[59]

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Vannforsyninger[rediger | rediger kilde]

Flyfoto av østkanten i byen, med bysentret i nedre høyre hjørne og Gaborone Dam til høyre i bakgrunnen

Gaborone får det meste av vannet sitt fra magasinet til Gaborone Dam sørøst for byen, som har bidratt til byens vekst.[8] Gaborone ble i utgangspunktet bygget som en liten by, og utbyggingen av Gaborone Dam var nødvendig for å kunne forsyne alle innbyggerne i byen med vann.[27] Høye transportkostnader og et høyt vannforbruk har gjort vannprisene i Gaborone til noen av de høyeste i landet. Noe av vannet er dessuten hentet fra Letsibogo Dam øst i landet, som også kan bidra til de høye vannprisene.[69]

I 2001 hadde 99,8 % av hjemmene i Gaborone innlagt vann.[97] Mellom 2007 og 2008 ble det solgt 23 963 000 m³ vann i Gaborone. Myndighetene stod for det største innkjøpet, med 11 359 000 m³ vann. 8 564 000 m³ gikk til privat bruk, og 4 040 000 m³ gikk til den kommersielle og industrielle sektoren. I 2008 lå det totale vannforbruket i Gaborone på 25 657 363 m³, og forbruket per innbygger var 0,184 m³ vann i året, det laveste siden 1999.[69] I februar 2006 lå konsentrasjonen av kalsiumkarbonat på 57,73 mg/L, litt over den ønskede konsentrasjonen i Botswana, og vannet ble derfor ansett som hardt.[69]

Energikilder[rediger | rediger kilde]

Sammenliknet med resten av landet distribueres en forholdsvis høy andel av energien i Gaborone i form av elektrisitet. Likevel kommer energien i Gaborone fra flere kilder, og ser en på konkrete bruksområder, er det ofte flere energikilder involvert. 48,94 % av husholdningene brukte elektrisitet til belysning, tett etterfulgt av parafin, med 41,00 % av husholdningene. Til matlaging brukte imidlertid 70,82 % av husholdningene gass, etter elektrisitet med 14,20 % og parafin med 12,48 %. Få husholdninger (44,13 %) i Gaborone bruker energi til oppvarming, i motsetning til rurale områder, der trevirke som energikilde til oppvarmning er utbredt. Elektrisitet er den mest utbredte kilden til oppvarming i Gaborone, med kun 20,46 %. Dette følges av trevirke, med 15,44 %, og gass, med 4,77 %.[98]

Transport og samferdsel[rediger | rediger kilde]

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Jernbanen som lå til grunn for byggingen av byen, er fremdeles en viktig del av samferdselen i Gaborone. Den går gjennom byen i nord–sør-retning.[6] Det statseide jernbaneselskapet Botswana Railways driver en strekning fra Cape Town til Harare via Bulawayo. Stasjonen i Gaborone ligger sør for parlamentsbygningen i bysentret.[47] Linja har holdeplasser i følgende byer i og nær Botswana: Ramatlabama på grensa til Sør-Afrika, Lobatse, Gaborone, Palapye, Serule, Francistown, Ramokgwebana og Plumtree på grensa til Zimbabwe.[99] Siden 1. april 2009 har denne linja vært forbeholdt godstransport.[100]

Luftfart[rediger | rediger kilde]

Sir Seretse Khama internasjonale lufthavn (IATA: GBE, ICAO: FBSK)[101] ligger 25 km[22] nord for byen[47], og har flyruter til Johannesburg, Harare, Francistown, og Maun med forbindelser til Kasane og Livingstone i Zambia.[102] Lufthavna er hovedkontoret til det nasjonale flyselskapet Air Botswana. Siden august 2010 har Air Botswana hatt flyruter direkte til Lusaka internasjonale lufthavn i Lusaka, Zambia, og ruter til Lusaka via Kasane. Flyselskapet planlegger å opprette en flyrute mellom Gaborone og Luanda i Angola i framtida.[103]

I 2008 gikk det 15 844 fly til og fra Sir Seretse Khama internasjonale lufthavn, kun slått av Maun lufthavn (IATA: MUB, ICAO: FBMN)[104]. Gaborone har opplevd en nedgang i lufttrafikken siden 2006. Likevel stod Gaborone for 51,6 % av all passasjertransport med fly i Botswana i 2008, den høyeste andelen i landet. Totalt 244 073 passasjerer var internasjonalt reisende, mens totalt 333 390 var innenlandsreisende.[105]

I oktober 1999 begikk Air Botswana-flykapteinen Chris Phatswe selvmord ved å styrte et fly ned på flybanen til Sir Seretse Khama internasjonale lufthavn. Phatswe var den eneste personen om bord på flyet. Før selvmordet skal han ha mislyktes i å oppfylle de medisinske kravene for å kunne fly. Seinere ble det dessuten oppdaget at han hadde AIDS. Flyet ble styrtet inn i to andre fly på flyplassen, noe som nesten frøs trafikken til Air Botswana ettersom de kun hadde ett fly igjen etter hendelsen.[106]

Vegtrafikk[rediger | rediger kilde]

Vegkart over Gaborone.

Det går flere hovedveger i og rundt Gaborone, som Trans-Kalahari Highway, A1 Highway og Cairo–Cape Town Highway. Gaborone har fem større veger som går til Lobatse, Kanye, Molepolole, Francistown via Mochudi, og Tlokweng.[107]

Byen har flere kontorer for registrering av kjøretøy. I 2008 ble det registrert 15 538 nye private kjøretøy, 46,5 % av alle nye registreringer av kjøretøy i Botswana, i Gaborone. Av disse var 8440 privatbiler, 440 minibusser, 204 motorsykler, og 181 traktorer. Totalen økte fra 12 690 registreringer året før. Gaborone hadde også det høyeste antallet fornyelser av registreringer i 2008, med 73 206 fornyelser.[105]

Sammen med distriktet Gaborone West hadde Gaborone 9415 trafikkulykker med 74 dødsfall i 2008. De fleste av disse, 3146, var sidekollisjoner. Dyr var involvert i 263 uhell, og fotgjengere i 679, der 24 av disse døde. Fotgjengere utgjorde den største andelen skadde og døde som følge av trafikkuhell, og de fleste uhellene skjedde i tidsrommet mellom kl. 16 og 18.[105]

Kollektivtrafikken i Gaborone er forholdsvis god sammenliknet med andre større byer i Afrika. Drosjer og drosjebusser (kombis) kjører strekninger i selve byen, mens busser kjører strekninger til landsbyer rundt Gaborone og andre byer i Botswana.[6]

Kjente personer fra Gaborone[rediger | rediger kilde]

Oppdiktede personer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Parsons, Neil (19. august 1999). «Botswana History Page 7: Geography». Botswana History Pages. University of Botswana History Department. Besøkt 4. august 2009. 
  2. ^ a b «Gaborone, Botswana Page». Falling Rain Genomics, Inc. 
  3. ^ a b Keoreng, Ephraim (5. oktober 2011). New Gaborone. maior seeks power to hire and fire, 28 (148). Gaborone, Botswana: Mmegi Online. Besøkt 9. oktober 2011. 
  4. ^ a b c d «The Population of Towns, Villages and Associated Localities» (PDF). 2011 Population and Housing Census. Central Statistics Office. juni 2012. Arkivert fra originalen 14. juni 2012. Besøkt 14. juni 2012. 
  5. ^ a b c d e Central Statistics Office (januar 2009). «BOTSWANA DEMOGRAPHIC SURVEY 2006» (PDF). Besøkt 3. mars 2013. 
  6. ^ a b c d e f g h i Seth, Willie (2008). «Major urban centres». Botswana and Its People. Godfrey Mwakikagile. s. 44–46. ISBN 978-0-9814258-7-0. Besøkt 4. august 2009. 
  7. ^ Laws of Botswana, Ministry of Local Government[død lenke]
  8. ^ a b c d e Njeru, Purity (2009). «History of Gaborone». The African Executive. Besøkt 4. august 2009. 
  9. ^ a b c «Travel Companion – Southern Botswana» (PDF). Travel Companion. Botswana Tourism Board. Arkivert fra originalen 31. mai 2011. Besøkt 31. mai 2011. 
  10. ^ a b c d e f g h Hardy, Paula; Firestone, Matthew D. (2007). «Gaborone». Botswana & Namibia. Lonely Planet. s. 75–88. ISBN 978-1-74104-760-8. Besøkt 4. august 2009. 
  11. ^ «Regions Given New Spelling». Spokane Daily Chronicle (Spokane, Washington, USA). 22. desember 1969. s. 11. Besøkt 11. juli 2010. 
  12. ^ a b Hardy, Paula; Firestone, Matthew D. (2007). «Gaborone». Botswana & Namibia. Lonely Planet. s. 75–88. ISBN 978-1-74104-760-8. Besøkt 4. august 2009. 
  13. ^ «African cities- Gaborone History». Gaborone.info. AfricanCities.net. Besøkt 4. august 2009. [død lenke]
  14. ^ Seth, Willie (2008). «Major urban centres». Botswana and Its People. New Africa Press. s. 44–46. ISBN 978-0-9814258-7-0. 
  15. ^ Grant, Sandy (18. juni 2009). Our Heritage., 26 (91). Gaborone, Botswana: Mmegi Online. Besøkt 6. august 2009. 
  16. ^ a b c Keiner, Marco; Zegras, Christopher; Schmid, Willy A. (2004). Keiner, Marco; Zegras, Christopher; Schmid, Willy A.; Salmerón, Diego, red. From understanding to action: sustainable urban development in medium-sized cities in Africa and Latin America. Springer. s. 19, 63, 68, 93. ISBN 978-1-4020-2879-3. Besøkt 6. august 2009. 
  17. ^ Paine, David J. (15. april 1966). «Capital City Being Built On Virgin Soil». Eugene Register-Guard (Eugene, Oregon, USA). section D, p. 3. Besøkt 11. juli 2010. 
  18. ^ killion (29. juni 2009). «The Unsustainable urban growth of Gaborone City, Botswana». Boidus: Blogs. Besøkt 4. august 2009. 
  19. ^ Van Nostrand, John Cornelius (1982). «Old Naledi: History of Settlement». Old Naledi, the village becomes a town: an outline of the Old Naledi Squatter Upgrading Project, Gaborone, Botswana. James Lorimer & Company. s. 13–15. ISBN 978-0-88862-650-9. Besøkt 19. september 2009. 
  20. ^ Parks, Michael (15. juni 1985). «U.S. Recalls Ambassador to Protest S. African Raids : 16 Killed in Attack on Guerrillas in Botswana». Los Angeles Times (Johannesburg). Arkivert fra originalen 27. juli 2012. Besøkt 27. juli 2012. 
  21. ^ «Amnesty for Gaborone raiders opposed». News24 (Johannesburg). 21. november 2000. Arkivert fra originalen 27. juli 2012. Besøkt 27. juli 2012. 
  22. ^ a b c d LeVert, Suzanne (2007). Botswana. Marshall Cavendish. s. 15, 27–28, 105. ISBN 978-0-7614-2330-0. Besøkt 6. august 2009. 
  23. ^ a b c d Maundeni, Zibani (juni 2004). Mapping Local Democracy in Gaborone City (PDF). Botswana Association of Local Authorities. ISBN 99912-564-2-3. Arkivert fra originalen 3. august 2010. Besøkt 3. august 2010. 
  24. ^ a b Central Statistics Office. «Table 1.6: Distribution of Population in Urban Settlements: 1971–2001 Censuses». Arkivert fra originalen 13. november 2009. Besøkt 27. desember 2009. 
  25. ^ Carr, Michael (1997). «The form and future shape of the modem city». New patterns: process and change in human geography (2nd utg.). Nelson Thornes. s. 224. ISBN 978-0-17-438681-0. Besøkt 6. august 2009. 
  26. ^ «Garden City Concept is a thing of the past, says Richard Rogers». Boidus.co.bw. 15. juni 2011. Besøkt 9. oktober 2011. 
  27. ^ a b Phakalane Properties (2008). «Gaborone Information – Phakalane Properties, Botswana». Besøkt 24. mai 2011. 
  28. ^ Jonsson, Per (mai 2004). «VEGETATION AS AN URBAN CLIMATE CONTROL IN THE SUBTROPICAL CITY OF GABORONE, BOTSWANA» (.pdf) (engelsk). Physical Geography, Department of Earth Sciences, Göteborg University. Besøkt 2. mars 2013. 
  29. ^ CavricUrban and Regional Planning Unit, Department of Environmental Science, University of Botswana, Branko I.; Mosha, Aloysius C. (juli 2001). «Incorporating Urban Agriculture In Gaborone City Planning» (PDF). Urban Agriculture Magazine (RUAF Foundation). 4, s. 25–27. Besøkt 4. august 2009. 
  30. ^ a b c Bauer, Carl (2005). «Climate». Energy Efficiency and Energy Conservation in the Building Sector in Botswana (Gaborone, Botswana: Bauer Consult). s. 6–13. Besøkt 4. august 2009. 
  31. ^ a b c d e «Weatherbase: Historical Weather for Gaborone, Botswana». Weatherbase. Arkivert fra originalen 26. juni 2012. Besøkt 26. juni 2012. 
  32. ^ Central Statistics Office (august 2009). «NATURAL DISASTERS DIGEST 2008» (PDF). Besøkt 3. mars 2013. 
  33. ^ «BOTSWANA STATISTICAL YEAR BOOK 2010» (PDF). Statistics Botswana. Central Statistics Office. desember 2011. Arkivert fra originalen 25. februar 2012. Besøkt 25. februar 2012. 
  34. ^ Central Statistics Office (2001). «Table 1.1: Population by sex and census districts (1991 And 2001)» (utgitt 7. februar 2008). Besøkt 5. august 2009. [død lenke]
  35. ^ «Botswana Country Overview 2010/11». Botswana Resource Conference 2010. Capital Resources. 2010. Arkivert fra originalen 28. juni 2012. Besøkt 24. mai 2011. 
  36. ^ A. N. Majelantle (mai 2010). «MARRIAGE STATISTICS 2007» (PDF). STATS BRIEF. Central Statistics Office. Arkivert fra originalen 4. juli 2010. Besøkt 6. juli 2010. 
  37. ^ Central Statistics Office (februar 2005). «2001 POPULATION CENSUS ATLAS: BOTSWANA» (PDF). Besøkt 5. august 2009. [død lenke]
  38. ^ a b c d e Lekorwe, Mogopodi (1998). The politics of urban governance and management in Gaborone (PDF). Pula: Botswana Journal of African Studies, 12. University of Botswana. Arkivert fra originalen 3. august 2010. Besøkt 3. august 2010. 
  39. ^ a b c M. Chebanne, L. Nyati-Ramahobo (september 2003). «LANGUAGE USE AND LANGUAGE KNOWLEDGE IN BOTSWANA» (.pdf) (engelsk). University of Botswana. Besøkt 2. mars 2013. 
  40. ^ «Botswana». Utenriksdepartement. 6. september 2011. Besøkt 2. mars 2013. 
  41. ^ Ntloedibe-Kuswani, G. S. (januar 2009). «AFRICAN RELIGIONS AND 2001 POPULATION AND HOUSING CENSUS IN BOTSWANA» (.pdf) (engelsk). Centre for Continuing Education, University of Botswana. Besøkt 2. mars 2013. 
  42. ^ a b Cheney, David M. (10. mai 2009). «Gaborone (Diocese) [Catholic-Hierarchy]». Dioceses. Cathoic-Hierarchy.org. Besøkt 6. august 2009. 
  43. ^ «Diocese of Gaborone, Botswana». Dioceses (Giga-Catholic Information). 19. juli 2009. Besøkt 6. august 2009. 
  44. ^ High Level Committee On Indian Diaspora (19. desember 2001). «Chapter 8 – Other Countries of Africa». Report of the High Level Committee on the Indian Diaspora, 2. New Delhi. s. 102–103. Besøkt 6. august 2009. 
  45. ^ «African abode for the Lord of the Seven Hills». Andhra Pradesh (Hyderabad). 27. februar 2006. Besøkt 6. august 2009. 
  46. ^ «Dinamalar.com _ Ulagatamilargal». Africa (Dina Malar). 19. september 2007. Arkivert fra originalen 11. februar 2008. Besøkt 6. august 2009. [død lenke]
  47. ^ a b c d e f g h «Gaborone City Map». Botswana Tourism Board. 2010. Besøkt 24. februar 2013. 
  48. ^ a b «Gabarone Holidays – a Visit to the Vibrant Cosmopolitan Capital». 24. mai 2006. Besøkt 5. august 2009. 
  49. ^ a b Botanic Gardens Conservation International. «National Botanical Garden». Besøkt 19. september 2009. 
  50. ^ Ministry of Youth, Sport and Culture Botswana. «National Botanical Garden». Arkivert fra originalen 22. juni 2012. Besøkt 22. juni 2012. 
  51. ^ «National Museum to Launch Botanical Garden». 25. oktober 2007. Besøkt 31. mai 2011. 
  52. ^ worldstadia.com. «Stadiums in Gaborone». Besøkt 1. juli 2010. 
  53. ^ World Stadiums. «Stadiums in Botswana». Besøkt 1. juli 2010. 
  54. ^ «Sports and Recreation». University of Botswana. 2008. Besøkt 24. februar 2013. 
  55. ^ «Gaborone City Marathon». Besøkt 4. august 2010. 
  56. ^ a b «African cities- Gaborone Culture». Gaborone.info. AfricanCities.net. Besøkt 5. august 2009. [død lenke]
  57. ^ «Botswana Resource Conference 2012». Golder Associates. 26. juni 2012. Besøkt 24. februar 2013. 
  58. ^ «Global crisis takes centre stage at Resource Conference». Mmegi. 11. juni 2009. Besøkt 24. februar 2013. 
  59. ^ a b c d e f g «2008 Botswana AIDS Impact Survey III» (PDF). BAIS. Central Statistics Office. november 2009. Arkivert fra originalen 25. februar 2012. Besøkt 25. februar 2012. 
  60. ^ «Worldwide Cost of Living survey 2011 – city ranking». Cost of Living Survey. Mercer. 12. juli 2011. Besøkt 25. februar 2012. 
  61. ^ «Gaborone: a capital city w/ a strange design». 25. februar 2008. Besøkt 4. august 2009. 
  62. ^ «Gaborone in Details...». Botswana Tourism Organisation. Besøkt 3. mars 2013. 
  63. ^ Mosinyi, Wanetsha (8. mai 2009). New CBD threatens office space market. Gaborone, Botswana: Mmegi Online. Besøkt 6. august 2009. 
  64. ^ Ministry of Labour and Home Affairs. «The Industrial Court of Botswana». Republic of Botswana. Arkivert fra originalen 27. mars 2008. Besøkt 6. august 2009. 
  65. ^ «Historians support dikgosi statues». Gabscity.com. 8. september 2005. Besøkt 30. juni 2010. [død lenke]
  66. ^ Staff Writer (19. desember 2005). The Highlights Of An Eventful Year, 49 (5). Gaborone, Botswana: Mmegi Online. Besøkt 30. juni 2010. [død lenke]
  67. ^ Keto Segwai (28. juli 2006). Three dikgosi in waiting, 23 (111). Gaborone, Botswana: Mmegi Online. Besøkt 30. juni 2010. [død lenke]
  68. ^ Benza, Brian (11. august 2008). Masa Towers To Cost P275 Million – Giachetti, 25 (116). Gaborone, Botswana: Mmegi Online. Besøkt 6. august 2009. 
  69. ^ a b c d Majelantle, A. (oktober 2009). «Botswana water statistics» (PDF). Botswana Water Statistics. Central Statistics Office. Arkivert fra originalen 7. juli 2010. Besøkt 7. juli 2010. 
  70. ^ «Gaborone Yacht Club». Gaborone Yacht Club. Besøkt 24. februar 2013. 
  71. ^ Gabscity.com. «Gaborone Dam». Besøkt 1. mars 2013. 
  72. ^ a b Mokolodi Nature Reserve. «Introduction». Mokolodi Nature Reserve. Arkivert fra originalen 12. mars 2008. Besøkt 5. august 2009. 
  73. ^ Somarelang Tikologo. «What is ST?». Somarelang Tikologo. Besøkt 17. september 2009. [død lenke]
  74. ^ Nengwekhulu, Ranwedzi (1. april 1996). «Chapter Five: The Structure and Membership of the Council» (PDF). An evaluation of the nature and role of local government in post colonial Botswana (DPhil Thesis). Pretoria: University of Pretoria School of Public Management and Administration. s. 98–124. etd-09222008-160653. Arkivert fra originalen 17. juni 2012. Besøkt 17. juni 2012. 
  75. ^ «Gaborone City Council». Government of Botswana. 2011. Besøkt 24. februar 2013. 
  76. ^ a b Wunsch, James S. (1998). «Decentralization, Local Governance and the Democratic Transition in Southern Africa: A Comparative Analysis» (PDF). African Studies Quarterly (Gainesville, Florida: University of Florida Center for African Studies), 2 (1), s. 19–45. ISSN 2152-2448. Arkivert fra originalen 17. juni 2012. Besøkt 17. juni 2012. 
  77. ^ Mooketsi, Lekopanye (3. mars 2010). «Frenic Company sues Gaborone City Council». Mmegi. Besøkt 4. august 2010. 
  78. ^ Ngwanaamotho, Maranyane (9. april 2010). «Gaborone City Council fails to collect garbage». Mmegi. Besøkt 4. august 2010. 
  79. ^ Keoreng, Ephraim (5. oktober 2011). «New Gaborone. maior seeks power to hire and fire». Arkivert fra originalen 17. juni 2012. Besøkt 17. juni 2012. 
  80. ^ «Botswana Review 29th Edition». Botswana Review of Commerce and Industry (Gaborone, Botswana: B&T Directories (Pty) LTD), 29. 2010. Besøkt 11. oktober 2010. 
  81. ^ «Birth of 20 new constituencies?». Mmegi. 27. januar 2012. Besøkt 24. februar 2013. 
  82. ^ «All Constituency Offices». Independent Electoral Commission. 2010. Besøkt 24. februar 2013. 
  83. ^ «History». ILEA Gaborone-Botswana. 29. juni 2009. Besøkt 24. mai 2011. 
  84. ^ «Burbank's Sister Cities». Burbank Sister City Organization. Arkivert fra originalen 26. juni 2012. Besøkt 22. juli 2010. 
  85. ^ Mooketsi, Lekopanye (1. april 2009). «Chinese firms to build massive industrial park». Mmegi. Arkivert fra originalen 26. juni 2012. Besøkt 3. august 2010. «The last event was the signing ceremony for a twinning arrangement between Zhejiang Province and the Gaborone City Council.» 
  86. ^ «Gaborone, Vasteras city councils twin». Daily News. 27. oktober 2011. Arkivert fra originalen 23. juni 2012. Besøkt 23. juni 2012. 
  87. ^ «LITERACY SURVEY REPORT 2003». Central Statistics Office. juli 2005. Besøkt 3. mars 2013. 
  88. ^ «Education Statistics 2011» (PDF). Statistics Botswana. Central Statistics Office. desember 2011. Arkivert fra originalen 25. februar 2012. Besøkt 25. februar 2012. 
  89. ^ «About Us». Gaborone Universal College of Law. Besøkt 9. oktober 2010. 
  90. ^ Mokgoabone, Kabo (6. september 2010). «Gaborone University College of Law holds 2010 graduation». Sunday Standard. Besøkt 9. oktober 2010. 
  91. ^ «Home». Mmegi. 24. februar 2013. Besøkt 24. februar 2013. 
  92. ^ «About Us». The Botswana Gazette. 2004. Besøkt 24. februar 2013. 
  93. ^ «Home». The Voice. 24. februar 2013. Besøkt 24. februar 2013. 
  94. ^ a b Denbow, James Raymond; Thebe, Phenyo C. (2006). Literature and Media. «Culture and customs of Botswana». World: Africa (Greenwood Publishing Group). s. 72–73. ISBN 978-0-313-33178-7. Besøkt 6. august 2009. 
  95. ^ «Princess Marina Hospital, Gaborone, Botswana». Addenbrooke's Abroad. Besøkt 24. februar 2013. 
  96. ^ «About Us». Cancer Association of Botswana. Besøkt 24. februar 2013. 
  97. ^ Phemelo Kelekwang og Phemelo Kelekwang. «PRINCIPAL SOURCE OF WATER SUPPLY IN HOUSING UNITS». Central Statistics Office og Holistic Information Systems. Besøkt 3. mars 2013. 
  98. ^ Sarah E. A. Kabaija. «SOURCES OF ENERGY USED IN HOUSEHOLDS IN BOTSWANA FOR LIGHTING, COOKING AND SPACE HEATING». Central Statistics Office. Besøkt 4. mars 2013. 
  99. ^ «Botswana Railway Network». Botswana Tourism Board. Besøkt 4. august 2009. 
  100. ^ Malikongwa, Lewis (27. februar 2009). Termination of Botswana Railways' Passenger Service. Botswana: Ministry of Works and Transport. Besøkt 4. august 2009. 
  101. ^ «Sir Seretse Khama International Airport». Great Circle Mapper. Besøkt 24. februar 2013. 
  102. ^ «Domestic & international airline routes map». Botswana Tourism Board. Besøkt 4. august 2009. 
  103. ^ «Gabs-Lusaka flight takes off». Mmegi. 3. august 2010. Besøkt 4. august 2010. 
  104. ^ «Maun, Botswana». Great Circle Mapper. Besøkt 24. februar 2013. 
  105. ^ a b c A. N. Majelantle (desember 2009). «Botswana transport statistics – 2008» (PDF). Botswana Transport Statistics. Central Statistics Office. Arkivert fra originalen 6. juli 2010. Besøkt 6. juli 2010. 
  106. ^ BBC News (11. oktober 1999). «Suicide pilot destroys Air Botswana fleet». World: Africa (BBC News). Besøkt 6. august 2009. 
  107. ^ «Road network map». Botswana Tourism Board. Besøkt 4. august 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]