Gaborones historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Befolkningsutvikling
År Bef. ±% p.a.
1964 3 855 —
1971 17 718 −0,08%
1981 59 657 12,14%
1991 133 468 8,05%
2001 186 007 3,32%
2006 191 776 0,61%
2011 231 626 3,78%
Kilde: [1][2][3][4][5]

Gaborones historie strekker seg tusener av år tilbake i tid. Arkeologiske gjenstander fra Gaborone er tidfestet tilbake til år 400 f.Kr.,[6] og de første skrevne kildene om Gaborone ble skrevet av de tidligste europeiske nybyggerne på 1800-tallet. Siden Botswana løsrev seg fra britene og Gaborone ble gjort til hovedstad i 1960-åra, har byen vokst fra å være en liten landsby i den botswanske buskskogen, til å bli en betydningsfull storby i det sørlige Afrika.

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Funn tyder på at det har levd mennesker langs Notwane-elva siden den afrikanske steinalderen.[7] Arkeologer har funnet gjenstander i og rundt dagens Gaborone fra rundt år 400 f.Kr..[6] Områdene i dagens Botswana var utelukkende bebodd av tamdyrnomader, hovedsakelig februkere, fra khoi-khoi fram til det 8. århundret e.Kr., da toutswe-folket også bosatte seg her.[8][9] Toutswe-folket (også kalt Toutswemogala-samfunnet etter hovedtilholdsstedet, Toutswemogala-åsen) slo seg ned ved Palapye og Serowe, og lærte seg å dyrke durra og hirse.[10] Ved inngangen av det 9. århundret hadde toutswe-kulturen fått fotfeste i Botswana. Liksom khoi-khoi, var toutswe-kulturen sentrert om februk: det er blitt funnet flere kraaler, innhenginger for kveg, rundtom i østre Botswana. I denne kulturen var velstanden og hierarkiet bestemt av antall kveg i stedet for mengden gull, slik tilfellet var for det nærliggende mapungubwe-samfunnet.[11] Toutswe-folket drev langvegs handel, og kjøpte blant annet perler og porselen.[8] Overbeiting og tørke førte til at toutswe-kulturen begynte å kollapse i det 13. århundret. Kvegene forble likevel høyt verdsatt i det botswanske samfunnet.[11]

Det 19. århundret[rediger | rediger kilde]

Tysk kart over Matabeleland med Gaborone, under navnet Moschaweng, i nedre venstre hjørne, på grensa mellom Protektoratet Bechuanaland (rosa) og Den sydafrikanske republikken (lysegul).

Europeerne ankommer[rediger | rediger kilde]

Mfecane (isiZulu for «knusingen» eller «spredningen») betegner en periode i det tidlige 19. århundret preget av større omveltninger og vandringer blant stammene i det sørlige Afrika. Før europeerne kom var batswanaene den dominerende etniske gruppen i den sørlige halvdelen av Botswana. Bakgalagadi-stammen ble undertrykt, mens khoi-khoi-folket ble holdt som treller, malata. I 1830-åra begynte Die Groot Trek, en utvandringsperiode blant boere fra Kappkolonien, mot nordøst. Vandringen førte til at ndebelene, ledet av Mzilikazi, angrep batswanaene etter som de flyttet nordover mot dagens Zimbabwe på 1830-tallet, og krevde inn skatt. Kololo-folket lå også i strid med batswanaene da disse vandret mot Barotseland i vestkanten av dagens Zambia. I tillegg til å ligge i strid med kololo- og ndebele-folket, oppstod det også sammenstøt mellom batswanaene og boerne. Høvdingen (kgosi) Setshele I av bakwena-stammen ledet batswanaene under slaget om Dimawe mellom 1852 og 1853. Boerne og batswanaene inngikk en avtale og kom til enighet januar 1853.

Kristne, europeiske misjonærer fra London Missionary Society, som David Livingstone og Robert Moffat, misjonerte i områdene under denne perioden. I 1845 opprettet David Livingstone den første kirken og skolen i Kolobeng, i nærheten av Gaborone.[11]

Rundt 1880 flyttet kgosi Gaborone fra Magaliesberg og bosatte seg i området, som han ga navnet Moshaweng.[7] Ordet «Gaborone» på setswana betyr bokstavelig talt «det passer ikke dårlig» eller «det er ikke ukledelig».[12] Tidlige europeiske nybyggere kalte stedet «Gaberone's Village» («Gaberones landsby») etter høvding Gaborone av Batlokwa-stammen,[13][7] som holdt til i dagens Tlokweng like over elva til Government Camp, der kolonistyresmaktene holdt til. Et av tilnavnene til Gaborone, GC, er en forkortelse av Government Camp.[14] Navnet på byen ble seinere forkortet til «Gaberones». I 1890 bygde Cecil Rhodes, gruvedriftsmogul og grunnlegger av gruveselskapet De Beers, en festning for koloniadministrasjonen like over elva for Gaberones, der han blant annet planla Jameson-raidet under boerkrigen.[7][15] Stedet festningen ble reist ble til dagens Gaborone, mens datidas Gaberones over elva ble til dagens Tlokweng.[14] I 1969 ble navnet på byen endret til «Gaborone».[16]

Under britene[rediger | rediger kilde]

Etter at gull ble oppdaget i Sør-Afrika i 1871, inngikk Khama III av bamangwato-stammen en allianse med Storbritannia rettet mot boere på jakt etter gull. 31. mars 1885 opprettet Storbritannia Protektoratet Bechuanaland mellom den nordre sida av Molopo-elva, og Caprivi-stripen i tysk Sydvest-Afrika. Området sør for Molopo River ble en del av Sør-Afrika.[11]

Protektoratet Bechuanaland var fram til 1890-åra under indirekte britisk styre, og høvdingene (dikgosi, flertall av kgosi) fikk selv styre. Dette endte imidlertid da Cecil Rhodes opprettet British South Africa Company med charter fra regjeringen. Rhodes ønsket kontroll over hele det sørlige Afrika. I 1895 reiste de tre høvdingene Khama III, Sebele I, og Bathoen I, til Storbritannia for å be den britiske dronningen Victoria om ikke å innlemme Botswana i Rhodes' selskap eller andre britiske kolonier, som Sør-Rhodesia eller Kappkolonien. Dronning Victoria godtok forespørselen, og i dag finnes det et minnesmerke i Gaborone, Tre dikgosi-monumentet, reist til ære for de tre høvdingene, som hjalp til i grunnleggelsen av Protektoratet Bechuanaland, seinere Botswana.[11]

Det 20. århundret[rediger | rediger kilde]

Frimerke fra kring 1943, med «Gaborone's Village» skrevet i poststempelet.

Mellom 1961 og 1965 opplevde Gaborone en lengre tørkeperiode, som førte til at mer enn 250 000 kyr døde.[17]

Selvstendigheten[rediger | rediger kilde]

I 1965 ble hovedstaden i Protektoratet Bechuanaland flyttet fra Mafikeng til Gaberones. Ved selvstendigheten var Lobatse førstevalget som ny hovedstad i Botswana, men dette forslaget ble avvist da stedet ble ansett for å være for begrensende. Den nye hovedstaden skulle dermed i stedet reises like ved Gaberones, som både lå nære ferskvann, jernbanen til Pretoria og en rekke viktige stammer, med som likevel ikke hadde noen nær tilknytning til noen av disse stammene.[14][13] En annen grunn til at Gaborone ble valgt som hovedstad var den historiske bakgrunnen til byen som administrativt senter i Botswana. Under boerkrigen fungerte Gaborone som midlertidig hovedstad i Protektoratet Bechuanaland mens Mafikeng ble beleiret av boerne.[18]

30. september 1966 ble Protektoratet Bechuanaland det ellevte britiske oversjøiske territoriet i Afrika til å erklære selvstendighet. Den første ordføreren i Gaborone var pastor Derek Jones.[19] Den gamle kolonibyen Gaberones ble til en forstad av det nye Gaborone, og er i dag kjent som «the Village» («byen»).[14]

Utbyggingen[rediger | rediger kilde]

Byen skulle bygges som en hageby med tallrike gangveger og andre åpne areal.[20] Utbyggingen av Gaborone begynte i midten av 1964. Formannen av Gaberones Township Authority, Geoffrey Cornish, sammenliknet utformingen av den nye byen med et konjakkglass, med regjeringsbygningene som bunnen av glasset, og alle selskapene og handelskomplekset i The Mall som resten av glasset som strakte seg ut fra bunnen.[21]

Etter tre år stod mye av byen ferdig. 2000 arbeidere hjalp til, og spadde 110 000 m3 og lagde 2 500 000 betongblokker under byggingen av byen.[18] Byen hadde da forsamlingsbygg, regjeringsbygg, en kraftstasjon, et sjukehus, skoler, en radiostasjon, en telefonsentral, politistasjoner, et postkontor, mer enn 1000 hus og leiligheter[22], en britisk høykommisjon, et bibliotek, et bryggeri, en kirke, og en rekke andre bygninger. I 1966 hadde Gaborone om lag 5000 innbyggere.[18]

Pastor J. D. Jones, Gaborones første ordfører.

Ettersom utbyggingen foregikk såpass raskt oppstod det en enorm tilstrømning av arbeidere som slo opp ulovlige bosetninger i de sørlige industriområdene der industrien enda var under utbygging. Bosetningene ble kalt Naledi, «stjernen», som også kunne bety «under åpen himmel» eller «et samfunn som skiller seg fra de andre». Det økende antallet ulovlige bosetninger førte til at bystyret og departementet for lokale myndigheter og land (engelsk: Ministry of Local Government and Lands) i 1971 kartla Bontleng-området, der de kunne bygge ut lavinntektsboliger. Likevel fortsatte Naledi å vokse i takt med boligmangelen, som aldri tidligere hadde vært så høy. I 1973 bygde Botswana Housing Corporation (BHC) ut New Naledi («nye Naledi») like ved Old Naledi («gamle Naledi»), og innbyggerne ble flyttet til de nye områdene. Boligmangelen fortsatte likevel å stige, og innflytterne mislikte boligene i de nyutbygde områdene. Problemet ble løst i 1975 da sir Seretse Khama, presidenten i Botswana, flyttet Naledi industriområdene til et område for lavinnteksboliger.[23]

Nyere historie[rediger | rediger kilde]

I midten av 1980-åra omkom 12 personer etter en rekke sørafrikanske angrep mot Gaborone og andre grensebyer i Botswana. Angrepene, som gikk under navnet «operasjon Plecksy», skjedde på bakgrunn av spenninger mellom landene da African National Congress og andre motstandere av apartheidsystemet i Sør-Afrika hadde søkt tilflukt i Botswana.[24][25]

I 1986 endret Gaborone status fra town («by») til city («storby»).[26]

Etter det botswanske valget i 1994 oppstod det oppstander i Gaborone blant annet grunnet høy arbeidsledighet.[27]

I dag opplever Gaborone en enorm vekst. I 1964 hadde Gaborone 3855 innbyggere,[2] et tall som i løpet av knappe sju år steig til nesten 18 000.[3] Byen var i utgangspunktet bygd til å huse 20 000 innbyggere, med allerede i 1992 hadde folketallet nådd 138 000 innbyggere. Dette har ført til en voksende slum på uutbygde områder.[28] Tidligere ordfører Veronica Lesole har skyldt utviklingsproblemene i Gaborone på den opprinnelige byplanleggingen.[29]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «BOTSWANA STATISTICAL YEAR BOOK 2010» (PDF). Statistics Botswana. Gaborone: Central Statistics Office. desember 2011. Arkivert fra originalen (PDF) 26. februar 2012. Besøkt 25. februar 2012. 
  2. ^ a b Maundeni, Zibani (2004). «Mapping Local Democracy in Gaborone City» (PDF). Botswana Association of Local Authorities. Arkivert fra originalen (PDF) 3. august 2010. Besøkt 3. august 2010. 
  3. ^ a b Central Statistics Office. «Table 1.6: Distribution of Population in Urban Settlements: 1971– 2001 Censuses». Gaborone, Botswana. Arkivert fra originalen 13. november 2009. Besøkt 27. desember 2009. 
  4. ^ «The Population of Towns, Villages and Associated Localities» (PDF). 2011 Population and Housing Census. Gaborone: Statistics Botswana. 2012. Arkivert fra originalen (PDF) 14. juni 2012. Besøkt 14. juni 2012.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2015. Besøkt 1. mars 2013. 
  5. ^ Central Statistics Office (januar 2009). «BOTSWANA DEMOGRAPHIC SURVEY 2006» (PDF). Gaborone, Botswana. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 3. juli 2010. 
  6. ^ a b Shillington, Kevin (1995). History of Africa. New York, New York, USA: Palgrave Macmillan. ISBN 0-312-12598-4. 
  7. ^ a b c d Hardy, Paula; Firestone, Matthew D. (2007). «Gaborone». Botswana & Namibia. Lonely Planet. s. 75–88. ISBN 978-1-74104-760-8. Besøkt 4. august 2009. 
  8. ^ a b Collins, Robert O.; Burns, James McDonald (2007). «The peoples and states of southern Africa». A history of Sub-Saharan Africa. Cambridge University Press. s. 160–161, 389. ISBN 0-521-86746-0. Besøkt 13. juli 2010. 
  9. ^ Axel Sommerfeldt og Espen Wæhle (14. februar 2009). «khoi-khoi». Store norske leksikon. Besøkt 1. mars 2013. 
  10. ^ Hall, Martin (1990). «Toutswe, Mapungubwe and the East coast trade». Farmers, Kings and Traders: The People of Southern Africa 200-1860. Chicago, Illinois, USA: University of Chicago Press. s. 85–86. ISBN 0-226-31326-3. Besøkt 13. juli 2010. 
  11. ^ a b c d e Shillington, Kevin (2005). «Encyclopedia of African history». I Shillington, Kevin. Encyclopedia of African History. 1. CRC Press. s. 161–163, 166–167, 701–702, 704. ISBN 1-57958-453-5. 
  12. ^ «Travel Companion – Southern Botswana» (PDF). Travel Companion. Botswana Tourism Board. Arkivert fra originalen (PDF) 31. mai 2011. Besøkt 31. mai 2011.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 7. august 2011. Besøkt 1. mars 2013. 
  13. ^ a b Seth, Willie (2008). «Major urban centres». Botswana and Its People. New Africa Press. s. 44–46. ISBN 978-0-9814258-7-0. 
  14. ^ a b c d Njeru, Purity (2009). «History of Gaborone». Nairobi, Kenya: The African Executive. Arkivert fra originalen 7. juli 2011. Besøkt 4. august 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. juli 2011. Besøkt 1. mars 2013. 
  15. ^ «African cities- Gaborone History». Gaborone.info. AfricanCities.net. Arkivert fra originalen 21. juli 2011. Besøkt 4. august 2009. 
  16. ^ «Regions Given New Spelling». Spokane Daily Chronicle. Spokane, Washington, USA. Associated Press. 22. desember 1969. s. 11. Besøkt 11. juli 2010. 
  17. ^ «Disaster State Nears In South Africa Drought». Ocala Star-Banner. Johannesburg, South Africa. Associated Press. 30. juni 1965. s. 3. Besøkt 14. juli 2010. 
  18. ^ a b c «Gaberones Developed As Capital City of New State, Botswana». Nashua Telegraph. Gaberones, Bechuanaland: N.Y. Times News Service. Times of London Dispatch. 9. november 1966. s. 33. Besøkt 14. juli 2010. 
  19. ^ Grant, Sandy (18. juni 2009). Our Heritage. 26. Gaborone, Botswana: Mmegi Online. Besøkt 6. august 2009. 
  20. ^ Keiner, Marco; Zegras, Christopher; Schmid, Willy A. (2004). Keiner, Marco; Zegras, Christopher; Schmid, Willy A.; Salmerón, Diego, red. From understanding to action: sustainable urban development in medium-sized cities in Africa and Latin America. Springer. s. 19, 63, 68, 93. ISBN 978-1-4020-2879-3. Besøkt 6. august 2009. 
  21. ^ Paine, David J. (15. april 1966). «Capital City Being Built On Virgin Soil». Eugene Register-Guard. Eugene, Oregon, USA. Associated Press. section D, p. 3. Besøkt 11. juli 2010. 
  22. ^ killion (29. juni 2009). «The Unsustainable urban growth of Gaborone City, Botswana». Boidus: Blogs. Arkivert fra originalen . Besøkt 4. august 2009. 
  23. ^ Van Nostrand, John Cornelius (1982). «Old Naledi: History of Settlement». Old Naledi, the village becomes a town: an outline of the Old Naledi Squatter Upgrading Project, Gaborone, Botswana. James Lorimer & Company. s. 13–15. ISBN 978-0-88862-650-9. Besøkt 19. september 2009. 
  24. ^ Parks, Michael (15. juni 1985). «U.S. Recalls Ambassador to Protest S. African Raids : 16 Killed in Attack on Guerrillas in Botswana». Los Angeles Times. Johannesburg. Arkivert fra originalen 27. juli 2012. Besøkt 27. juli 2012. 
  25. ^ «Amnesty for Gaborone raiders opposed». News24. Johannesburg. South African Press Association. 21. november 2000. Arkivert fra originalen 27. juli 2012. Besøkt 27. juli 2012. 
  26. ^ Embassy of Botswana in Tokyo, Japan. «Gaborone Capital City & The Surroundings». Cities and Towns. Arkivert fra originalen 28. januar 2011. Besøkt 13. juli 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. januar 2011. Besøkt 1. mars 2013. 
  27. ^ LeVert, Suzanne (2007). Botswana. Marshall Cavendish. s. 15, 27–28, 105. ISBN 978-0-7614-2330-0. Besøkt 6. august 2009. 
  28. ^ Carr, Michael (1997). «The form and future shape of the modem city». New patterns: process and change in human geography (2nd utg.). Nelson Thornes. s. 224. ISBN 978-0-17-438681-0. Besøkt 6. august 2009. 
  29. ^ «Garden City Concept is a thing of the past, says Richard Rogers». Boidus.co.bw. 15. juli 2011. Arkivert fra originalen 25. april 2012. Besøkt 9. oktober 2011.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 25. april 2012. Besøkt 1. mars 2013. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gaborones_historie&oldid=23618927»