Monrovia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Monrovia
Monrovia
Broad Street i Monrovia.
Land Liberia Liberia
Distrikt Greater Monrovia
Status By
Grunnlagt 25. april 1822
Oppkalt etter James Monroe
Tidssone GMT
Befolkning 970 824 (2008[1])

Monrovia er hovedstaden og den største byen i Liberia. Den har omkring én million innbyggere (2004). Byen ligger på en halvøy mellom Atlanterhavet og elven Mesuardo og er en viktig havneby. Geografisk befinner den seg i fylket Montserrado, men byen administreres separat. Byområdet kalles Greater Monrovia og hadde i følge folketellingen i 2008 en befolkning på 970 824, tilsvarende 29 % av landets befolkning.[2]

Byens næringsliv domineres av havnen, som ble kraftig utvidet av de amerikanske militærstyrkene under andre verdenskrig. De viktigste eksportartiklene er lateks og jernmalm.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen ble grunnlagt i 1822[3] og ble oppkalt etter James Monroe, daværende president i USA. Presidenten var medlem av American Colonization Society og en viktig støttespiller for koloniseringen av Liberia.[4][5]

Borgerkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Før den første liberiske borgerkrigen hadde Monrovia en godt utbygd infrastruktur, og med en av Vest-Afrikas største og mest moderne havner og god motorveiforbindelse til Robert International Airport virket byen tiltrekkende for utenlandske investorer. Borgerkrigen rammet imidlertid byen svært hardt.[6] De første drapene i byen skjedde i mai 1990. I juni hadde opprørsstyrkene kontroll over omtrent hele landet, og det hersket i økende grad lovløse tilstander også i Monrovia. Den internasjonale flyplassen og de fleste av hovedveiene var stengt, men motorveien til Freetown i Sierra Leone forble åpen ut juni og mange greide å flykte dit. I juli ble Monrovia beleiret. Det ble harde kamphandlinger mellom opprørsgruppen NFPL og regjeringshæren AFL i byen og både NFPL og AFL terroriserte innbyggerne gjennom plyndring, ødeleggelse og vilkårlige drap. Områdene som ble minst berørt var de som ble kontrollert av opprørsgruppen INPFL. Etter hvert ble byen i praksis delt mellom de tre gruppene og raketter og tungt artilleri la byen i ruiner.[7]

Gjenoppbygging[rediger | rediger kilde]

Gjenoppbyggingen av Liberia startet i 2003 etter signeringen av fredsavtalen som avsluttet den andre liberiske borgerkrigen, og skjøt fart etter valget av president Ellen Johnson Sirleaf i 2005. Fra 2006 til 2010 økte landets nasjonalbudsjett fra 80 til 350 millioner USD, og The Economist meldte i juni 2010 om en «byggeboom» i Monrovia. [8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 2008 National Population and Housing Census. Besøkt 10. juli 2012.
  2. ^ Global Statistics. GeoHive (1. juli 2009). Besøkt 10. juli 2012.
  3. ^ Map of Liberia, West Africa (1830). Besøkt 2. juni 2013.
  4. ^ Ammon, Harry (1990). James Monroe: The Quest for National Identity, s. 523. University of Virginia Press, Charlottesville.
  5. ^ Lulat, Y. G-M. (2005). A History of African Higher Education from Antiquity to the Present, s. 277. Greenwood, Westport.
  6. ^ Williams, Gabriel I. H. (2002). Liberia: The Heart of Darkness : Accounts of Liberia's Civil War and Its Destabilizing Effects in West Africa, s. 93. Trafford, Victoria, B.C..
  7. ^ Williams, s. 103–115
  8. ^ Wilkins, Darren (2010). A Digital Liberia: How Electrons, Information, and Market Forces Will Determine Liberia's Future, s. 8. iUniverse, New York.