Freetown

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Freetown
Freetown

Våpen

Kart over Freetown

Land Sierra Leone Sierra Leone
Grunnlagt 1792
Tidssone GMT
Areal 357 km²
Befolkning 1 070 200 (2006)
Bef.tetthet 2 997,76 innb./km²

Freetown er hovedstad og den største byen i Sierra Leone. Byen er en havneby og ligger på Freetownhalvøya ved Atlanterhavskysten. I 2006 hadde byen 1 070 200 innbyggere.[1][2]

Økonomien i Freetown kretser i stor grad om havna, som mesteparten av eksporten fra Sierra Leone går gjennom. Andre næringsveier er fiskeforedling, rismøller, petroleumsraffineri, diamantkutting og sigarettproduksjon.

Byen huser landets største universitet. Spesialdomstolen for Sierra Leone, en tribunal som er etablert for å dømme krigsforbrytere, har sitt sete i Freetown.

Historie[rediger | rediger kilde]

Befridde slaver som ble sendt fra England med hjelp fra britiske slavemotstandere bosatte seg første gang i området i 1787. I 1792 ble byen Freetown grunnlagt av tidligere slaver fra Nova Scotia og klarte seg gjennom plyndring av franskmenn i 1794. Innbyggerne gjorde opprør i 1800, men britene gjenerobret kontrollen over byen og begynte å ekspandere i området. Dette ledet til etableringen av landet Sierra Leone.

Mellom 1808 og 1874 var Freetown hovedstad for Britisk Vest-Afrika. Byen vokste hurtig i takt med at mange befridde slaver bosatte seg her sammen med afrikanske soldater som kjempet for Storbritannia under Napoleonskrigene. Under andre verdenskrig opprettholdt Storbritannia en orlogsbase i Freetown. Ætlinger til de befridde slavene, såkalte kreoler, spiller en stor rolle i byen, selv om de er i mindretall.

Byen opplevde harde kamper på siste deler av 1900-tallet da den ble okkupert av ECOWAS-tropper asom hadde til hensikt å gjeninnsette Ahmad Tejan Kabbah som president. Senere ble byen utsatt for et mislykket angrep av Revolutionary United Front (RUF). Fem tidigere ledere for RUF har blitt tiltalt ved Spesialdomstolen for Sierra Leone. To av disse døde før de ble dømt, mens Issa Hassan Sesay ble dømt til 52 års fengsel, Morris Kallon 40 år og Augustine Gbao 25 år for mord, voldtekt, seksuelt slaveri og andre former for seksuell vold, utnyttelse av barnesoldater, undertrykkelse og plyndring. Dommen ble meddelt den 8. april 2009.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]