Strutsefugler
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Strutsefugler | |
|---|---|
 Toflikkasuar |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Struthioniformes, Ratitae |
| Norsk(e) navn: | strutsefugler |
| Hører til: | fugler, sauropsider, virveldyr |
| Antall arter: | 10 |
| Habitat: | fra halvørkener og savanner til tropiske og tempererte skoger |
| Utbredelse: | Afrika, Australia, New Zealand, Ny-Guinea og Sør-Amerika |
| Delgrupper: | |
Strutsefugler er en liten gruppe med store og flygeudyktige fugler som forekommer på sørhalvkula. Strutsen er med over 2 m høyde og 120 kg kroppsmasse den største nålevende fuglen. Den minste strutsefuglen er dvergkivien med rundt 1 kg masse.
Strutsefuglene avviker i mange egenskaper, bl.a. i skjelettet og fjærenes bygning, fra andre fugler. Delvis kan disse egenskapene forklares med neoteni, altså med at strutsefugler så å si er storvokste kyllinger. Kjensgjerningen at fjærene utelukkende er dun, er et eksempel på dette, likeså flygeudyktigheten.
Man har til tider også spekulert i om strutsefuglenes flygeudyktighet er en opprinnelig egenskap, dvs. om strutsefuglene evolusjonært sett skilte lag fra de resterende fuglene før disse utviklet flygeferdigheten. Dette er ikke tilfellet. Strutsefuglene hadde m.a.o. en stamart som kunne fly, men som ga opp denne måten å bevege seg på pga. kroppsstørrelsen og manglende fiender. Man forstod dette da det ble klart at tinamuene, som har bevart flygeevnen, er strutsefuglenes søstergruppe. Videre har man oppdaget at strutsen utfører flagrende refleksbevegelser med vingene, som hadde vært uforklarlige hvis den ikke hadde hatt en flygende stamart.
Navnene strutsefugler og Struthioniformes brukes også om arten struts alene (eller nærmere bestemt på en «orden» som ble definert til kun å inneholde arten struts).
