Struts

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Struts
Struts
Vitenskapelig(e)
navn
:
Struthio camelus
L., 1758,
Struthio,
Struthionidae
Norsk(e) navn: struts
Hører til: strutsefugler,
fugler,
sauropsider
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: savanne
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Struts
Underarter:

Strutsen (Struthio camelus) er en stor flyveudyktig fugl som er hjemmehørende i Afrika (tidligere også Midtøsten). Den har et svært karakteristisk utseende med lang hals og lange føtter, og har evnen til å løpe i omkring 74 km/timen, noe som gjør den til den raskeste landlevende fuglen. Strutsen er også verdens største fugl og legger de største fugleegga.

Strutsen veier fra 93 til 130 kg, selv om enkelte hanner har blitt veid til 155 kg. Hannene kan bli rundt 2,5 meter høye, mens hunnene er fra 1,7 til 2 meter høye. Fjærene hos hannene er for det meste svarte, og hvite ytterst på vingene og ved stjerten. Hunnene og unge hanner er gråbrune og hvite. Hodet og halsen er nesten nakne, med bare et tynt lag dun.

Fem underarter er anerkjent:

Strutsen lever i nomadiske grupper på 5 til 50 fugler, som ofte lever sammen med andre gressende dyr, f.eks. antiloper og sebraer. Strutsen lever hovedsakelig av planter, den eter også insekter.

Hannen blir kjønnsmoden når den er 2 til 4 år, hunnen blir kjønnsmoden omtrent 6 måneder før hannene. Hannen lager reiret, som er ei grop i bakken som er ca. 30 til 60 cm djup. Reiret, som er felles for flere hunner, kan ha 15 til 60 egg, der hvert egg i gjennomsnitt er 15 cm langt og 13 cm bredt, og veier 1,4 kg. En enkelt hunn legger gjerne mellom 4 og 10 egg. Hunnen ruger om dagen, hannen om natta. Rugeperioden er fra 35 til 45 dager.

Strutsen har i mange år levert produkter til mennesket. Tidligere var strutsefjær svært populære til pynt på klesdrakter. I dag drives det oppdrett av strutser for produksjon av strutsekjøtt. Kjøttet er magert, men minner litt om oksekjøtt.

I motsetning til det mange tror, gjemmer ikke strutsen sitt eget hode i sanden når den blir redd.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BirdLife International 2012. Struthio camelus. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.1.<www.iucnredlist.org>. Hentet ut 6. september 2013.
  2. ^ Canadian Museum of Nature (2010)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Struthio camelus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Struthio camelus – detaljert artsinformasjon