Neshorn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Neshorn
Spissneshorn-hann
Spissneshorn-hann
Vitenskapelig(e)
navn
:
Rhinocerotidae
Gray, 1821
Norsk(e) navn: neshorn,
nesehorn
Hører til: upartåede hovdyr,
Zooamata,
Pegasoferae
Antall arter: 5
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Afrika, Asia
Arter:

Neshorn (Rhinocerotidae) er upartåede hovdyr. De nålevende artene hører hjemme i Afrika og Asia. Neshornas nærmeste slektninger er trolig hester og tapirer.

Innhold

Anatomi [rediger]

Neshornene er store, fryktinngytende dyr med sine eiendommelige horn på nesen. Hodet fyller opptil en tredel av kroppslengden. Øynene er små og synet dårlig. Ørene er forholdsvis store, og hørselen ganske god. Neseborene er spaltelignende og luktesansen god. Fortennene er utviklet (hos de asiatiske) eller rudimentære (hos de afrikanske), hos mange bryter de ikke frem. Underkjeven har hjørnetenner, men ikke overkjeven. Hornene, som både hannindivider og hunnindivider har, er kjegleformede, og det fremre sitter på neseknoklene, det bakre (hos de artene som har det) sitter på pannebenet. Dyrets skinn har et «slapt» utseende med mange bretter i. Hornet er også laget av tett sammensatt hår.

Adferd [rediger]

Neshorn kan være riktig aggressive, og de kan plutselig slå til mot et passerende dyr eller menneske. Hvis det er tørke kan de angripe dyr som har gått ned til en dam for drikke. Samtidig kan de plutselig slå over fra en sinnstilstand til en annen. Likevel har noen dyr faktisk vært holdt i fangenskap, og har vært nokså medgjørlige.

Arter [rediger]

Familien består av fem nålevende arter, flere regnes nå som truet på grunn av miljøødeleggelser. Dessuten omfatter familien også flere utdødde arter, som ullhåret neshorn, som fantes i Europa, og Elasmotherium, som fantes i Sibir.

Der er opprettet nasjonalparker bl.a. for å verne bestandene. En av dem ligger i Nepal.

Eksterne lenker [rediger]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Rhinocerotidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Rhinocerotidae – detaljert artsinformasjon