Protektoratet Bechuanaland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bechuanaland Protectorate
Protektoratet Bechuanaland

Flagg
Flagg

Kart over Bechuanaland Protectorate

Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Mafikeng
Styreform Konstitusjonelt monarki
Statsoverhode Den britiske monarken
Offisielle språk Engelsk
Eksisterte 18851966
Valuta Sørafrikansk rand (1961–)
Et kart fra 1887 som viser kronkolonien Bechuanaland (rosa) og Protektoratet (rosa grense)

Protektoratet Bechuanaland var et protektorat som ble etablert 31. mars 1885 av Storbritannia i det sørlige Afrika. Det ble Republikken Botswana den 30. september 1966.

Bechuanaland betydde landet til bechuana, nå skrevet batswana eller tswana. Bechuanaland ble delt i to. Den sørlige, kjent som Britisk Bechuanaland, ble senere del av Kappkolonien og er nå del av Sør-Afrika. Dette er området rundt Mafikeng (tidligere kalt Mafeking). Protektoratet Bechuanaland utgjorde den nordlige delen. Dets territorium ble ekspandert nordover i 1890.

Storbritannias regjering forventet opprinnelig å overføre administrasjonen av protektoratet til Rhodesia eller Sør–Afrika, men opposisjon fra tswanaene førte til at protektoratet forble under britisk styre til uavhengigheten i 1966.

Protektoratet Bechuanaland var teknisk sett et protektorat fremfor en koloni. Opprinnelig beholdt de lokale tswanaherskerne makten, og den britiske administrasjonen begrenset seg til en politistyrke for å beskytte Bechuanalands grenser mot andre europeiske koloniforetak. Men den 9. mai 1891 overførte den britiske regjeringen administrasjonen til høykommissæren for det sørlige Afrika. Han begynte å utnevne embetsmenn i Bechuanaland, og med dette tok de facto uavhengighet i Bechuanaland slutt.

Protektoratet ble administrert fra Mafikeng, noe som skapte den unike situasjonen at hovedstaden til territoriet lå utenfor det. Da protektoratet ble erklært i 1885, gikk den nordlige grensen til Bechuanaland ved 22. sørlige breddegrad. Området ble i 1894 utvidet til å inkludere Ngamiland i nord som var dominert av tswanastammen.

Den østlige delen av protektoratet ble opprinnelig gjort krav på av Matabeleland, og i 1887 skaffet Samuel Edwards som arbeidet for Cecil Rhodes, seg rettigheter til gruvedrift. British South Africa Company forsøkte i 1895 å skaffe seg kontroll over området, men tre tswanahøvdinger besøkte London for å protestere og lyktes i å avverge BSACs plan.

Protektoratet var en av «høykommissærens territorier». De andre var Basutoland (nå Lesotho) og Swaziland. Embetsmannen med guvernørens myndighet var høykommissæren. Dette embetet ble først holdt av guvernøren i Kappkolonien, så av generalguvernøren for Sør–Afrika, gjennom britiske høykommissærer og ambassadører til Sør–Afrika frem til uavhengigheten. Konsekvensen var at administrasjonen i hvert territorium ble ledet av en residerende kommissær som dermed hadde omtrent samme funksjon som en guvernør, men med litt mindre myndighet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Thomas Tlou og Alec Campbell, History of Botswana
  • Neil Parsons, New History of Southern Africa
  • Fred Morton og Jeff Ramsay (red.), The birth of Botswana : a history of the Bechuanaland Protectorate from 1910 to 1966.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]