Ungarns politiske system

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ungarn er en er parlamentarisk, representativ og demokratisk republikk med en president som statsoverhode og en statsminister som regjeringssjef. Utøvende makt ligger hos regjeringa, mens lovgivende makt er tillagt både regjering og parlament. Den dømmende makta er uavhengig av utøvende og lovgivende makt.

Ungarn er en enhetsstat med en viss grad av desentralisering. Kommunene, som har ansvar for helse og utdanning, har relativt lite makt i forhold til regjeringa. Det regionale systemet ett hakk over har enda mindre makt. Kommunene har begrensa mulighet til å utøve skjønn i lokal ressursbruk, men kan hindre at sentrale myndigheter pålegger dem oppgaver uten tilstrekkelig finansiering.

Utøvende makt[rediger | rediger kilde]

Presidenten, som blir valgt av parlamentet hvert femte år, har en hovedsakelig seremoniell rolle, men han er nominelt øverstkommanderende for de militære styrker og hans fullmakter inkluderer nominasjon av statsministeren, som velges av et flertall av medlemmene av parlamentet.

Statsministeren har betydelig makt. På samme måte som i Tyskland kreves det konstruktiv mistillit for å felle en regjering. Dette innebærer at regjeringa ikke kan kastes uten at en ny innsettes. Det er vanskelig å skrive ut nyvalg og alle regjeringer siden 1990 har sittet ut hele fireårsperioden.

Lovgivende makt[rediger | rediger kilde]

Ungarns parlament har ett kammer med 386 medlemmer som velges for en periode på fire år. 176 representanter velges i enmannskretser, 152 ved forholdstallsvalg og 58 er utjevningsmandater fordeles på nasjonal basis i samsvar med partienes "overskuddsstemmer", det vil si stemmer som verken bidrar til mandater i enmannskretser eller ved forholdstallsmetoden.

Politiske partier[rediger | rediger kilde]

Siden 1998 har det ungarske partisystemet vært dominert av det sosialdemokratiske MSP og det konservative Fidesz. Blant mindre partier kan nevnes det liberale SzDSz og og det konservative MDF som i 1990 var de to største partiene, men som seinere har gått kraftig tilbake i oppslutning.

Øvrige sentrale statlige organer[rediger | rediger kilde]

En grunnlovsdomstol med 11 medlemmer kan erklære lovgivning for å være grunnlovsstridig. Grunnlovsdomstolen er basert på den tyske modellen, klart uavhengig og forholdsvis aktiv. Det samme gjelder Sentralbanken, som til tider har kommet i konflikt med regjeringa om pengepolitikken ved å føre en stram rentepolitikk.