Sjálvstýrisflokkurin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sjálvstýrisflokkurin
Norsk navn:		Selvstyrepartiet
Land:		Færøyene
Ideologi:		Sosialliberalisme
Grunnlagt:		1909
Leder:		Kári P. Højgaard
Ungdomsparti:		Unga Sjálvstýri
Representanter
Parlamentsmdl.:		2 (2008)

Sjálvstýrisflokkurin (SF) (Selvstyrepartiet) er et sosialliberalt parti på Færøyene. Partiets hovedmål er færøysk selvstyre. Sjálvstýrisflokkurin fikk sin første representant på Lagtinget i 1906, men ble offisielt dannet som parti først tre år senere. Likt norske Venstre var Sjálvstýrisflokkurin ett av to partier på begynnelsen av forrige århundre. Partiet har videre tapt innflytelse ved stiftelsen av andre partier, spesielt Fólkaflokkurin i 1940. Ved lagtingsvalget i 2008 fikk partiet 7,2 prosent av stemmene, og 2 av de 32 mandatene i Lagtinget. Partiet har, etter at det har vært med på å oppnå annerkjenning av det færøyske språket og selvstyrelover, ført en moderat nasjonal politikk. Det er ofte i vippeposisjon når det skal dannes ny regjering. Partiet har aldri hatt statsministeren.

Innhold 1 Historie 1.1 Stiftelse 1.2 Storhetstid 1.3 Hjemmestyreloven 1.4 Fra 1948 til i dag 2 Oppslutning 3 Eksterne lenker

[rediger] Historie

[rediger] Stiftelse

Selvstyrebevegelsen har sitt opphav fra foreningen Føroya Framburðsfelag, som samlet de færøyske nasjonale kreftene etter julemøtet i lagtingshuset i 1888. Partiet har vært representert på Lagtinget siden 1906, selv om det ikke ble formelt stiftet før i 1909. Den første lederen var Jóannes Patursson. Partiet var opprinnelig betraktet som Sambandsflokkurins motpol, men denne rollen har blitt mer eller mindre overtatt av Fólkaflokkurin i dag.

[rediger] Storhetstid

Et av hovedpunktene for partiet i starten var å arbeide gjennom Lagtinget for å oppnå så stor innflytelse og selvstendighet for øyene som mulig, i overenskommelse med den danske regjeringen og Riksdagen. Mange kjente selvstendighetsaktivister som Andrias Christian Evensen, Jákup Dahl og Símun av Skarði har representert partiet på Lagtinget. Frem til 1918 var partiet i mindretall, men fikk ved lagtingsvalget det året for første og eneste gang rent flertall med 11 mandater mot Sambandsflokkurin sine 9. Partilederen Jóannes Patursson ble deretter Færøyenes representant i det danske Landstinget. Etter at det andre nasjonale partiet, Fólkaflokkurin, ble opprettet av Jóannes Patursson i 1940, mistet Sjálvstýrisflokkurin en stor del av sin politiske påvirkning.

[rediger] Hjemmestyreloven

Ved lagtingsvalget 8. november 1946 fikk partiet igjen to representanter, Símun Petur Zachariasen fra valgkretsen Nordøyene, og Louis Zachariasen fra Sør-Streymoy. Sjálvstýrisflokkurin stilte for eneste gang felles liste med et annet parti, Javnaðarflokkurin. Javnaðarflokkurin var og er imot en løsrivelse som kan gjøre færøyingenes levestandard dårligere. Selv om det var et dillemma for Sjálvstýrisflokkurin å stille felles liste med et skeptisk parti som JF, fant man ut i begge leire at dette var nødvendig for å bli valgt inn på Lagtinget. Listen fikk valgt inn seks representanter, hvorav de to nevnte representerte sitt eget parti ut perioden. Dette var rett etter folkeavstemningen om færøysk selvstendighet, og situasjonen gjorde at partiet fikk større innflytelse enn det noen gang hadde tatt tidligere. Færøyenes hjemmestyrelov av 1948 var et resultat av det tverrpolitisk samarbeid på Lagtinget mellom representanter fra bl.a. Sjálvstýrisflokkurin og Fólkaflokkurin.

[rediger] Fra 1948 til i dag

Den første av Færøyenes regjeringer ble utgått av Sjálvstýrisflokkurin, Sambandsflokkurin og Javnaðarflokkurin. Denne regjeringen satt i to år, frem til 1950, og partiet var deretter sammenhengende representert i ulike koalisjonsregjeringer fra 1954 til 1975. Deretter i regjering igjen fra 1981 til 1989, og 1993 til 2004. De mest kjente politikerne fra partiet de siste ti årene har vært Sámal Petur í Grund, Eyðun Elttør og Kári P. Højgaard. Højgaard er nåværende partileder, og representerer partiet i Lagtinget sammen med Kári á Rógvi siden lagtingsvalget 2008.

[rediger] Oppslutning

Resultater for lagtingsvalg 1988–2008
År	Stemmer	Prosent	Mandater
1988	2 033	7,1	2
1990	2 489	8,8	3
1994	1 438	5,6	2
1998	2 116	7,7	2
2002	1 351	4,4	1
2004	1 461	4,6	1
2008	2 243	7,2	2

[rediger] Eksterne lenker

• Partiets nettside