Sjálvstýrisflokkurin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sjálvstýrisflokkurin
Norsk navn Selvstyrepartiet
Land Færøyene
Erklært ideologi Sosialliberalisme
Grunnlagt 1909
Leder Kári P. Højgaard (2011)
Gruppeleder Kári P. Højgaard
Ungdomsorg. Unga Sjálvstýri
Farger      Blått
Representanter:
Lagtinget
1 / 33
(2011)
Folketinget
(fra Færøyene)
0 / 2
(2011)

Sjálvstýrisflokkurin («Selvstyrepartiet», SF) er et sosialliberalt politisk parti på Færøyene. Partiet fører en moderat nasjonal politikk, med færøysk selvstyre som sitt hovedmål. Sjálvstýrisflokkurin fikk sin første representant på Lagtinget i 1906, men ble ikke offisielt dannet som parti før i 1909. Likt norske Venstre var Sjálvstýrisflokkurin ett av to partier på begynnelsen av 1900-tallet, men har siden tapt innflytelse ved stiftelsen av andre partier, især Fólkaflokkurin i 1940. Radikale Venstre regnes som Sjálvstýrisflokkurins søsterparti i Danmark.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sjálvstýrisflokkurins gruppe i 1906. Bakerst f.v.: Poulsen, Konoy, Hentze, Winther. Fremst f.v.: Michelsen, Patursson, Skarði, Nielsen
Sjálvstýrisflokkurins gruppe ca. 1930. Bakerst f.v.: Matras, Niclasen, Mitens og Debess. Midten f.v.: Kristjansen, Patursson. Fremst f.v.: Poulsen, Kallsoy, Zachariasen, Winther

Selvstyrebevegelsen har sitt opphav fra foreningen Føroya Framburðsfelag, som samlet de færøyske nasjonale kreftene etter julemøtet i lagtingshuset i 1888. Partiet har vært representert på Lagtinget siden 1906, selv om det ikke ble formelt stiftet før i 1909. Den første lederen var Jóannes Patursson. Partiet var opprinnelig betraktet som Sambandsflokkurins motpol, men denne rollen har blitt mer eller mindre overtatt av Fólkaflokkurin i dag.

Et av hovedpunktene for partiet i starten var å arbeide gjennom Lagtinget for å oppnå så stor innflytelse og selvstendighet for øyene som mulig, i overenskomst med den danske regjeringen og Riksdagen. Mange kjente selvstendighetsaktivister som Andrias Christian Evensen, Jákup Dahl og Símun av Skarði har representert partiet på Lagtinget. Frem til 1918 var partiet i mindretall, men fikk ved lagtingsvalget det året for første og eneste gang rent flertall med 11 mandater mot Sambandsflokkurin sine 9. Partilederen Jóannes Patursson ble deretter Færøyenes representant i det danske Landstinget. Etter at det andre nasjonale partiet, Fólkaflokkurin, ble opprettet av Jóannes Patursson i 1940, mistet Sjálvstýrisflokkurin en stor del av sin politiske påvirkning.

Ved lagtingsvalget i 1946 fikk partiet igjen to representanter, som tilfeldigvis også var brødre, Símun Petur Zachariasen fra Norðoyar og Louis Zachariasen fra Suðurstreymoy. Sjálvstýrisflokkurin stilte for eneste gang fellesliste med et annet parti, Javnaðarflokkurin. Javnaðarflokkurin var motstandere av en løsrivelse som kunne forringe færøyingenes levestandard, men felleslister var nødvendig for å oppnå representasjon. Dette var rett etter folkeavstemningen om færøysk selvstendighet, og situasjonen gjorde at partiet fikk større innflytelse enn det noen gang hadde tatt tidligere. Færøyenes hjemmestyrelov av 1948 var et resultat av et tverrpolitisk samarbeid på Lagtinget mellom representanter fra blant andre Sjálvstýrisflokkurin og Fólkaflokkurin.

Den første av Færøyenes regjeringer ble utgått av Sjálvstýrisflokkurin, Sambandsflokkurin og Javnaðarflokkurin. Denne regjeringen satt i to år, frem til 1950, og partiet var deretter kontinuerlig representert i ulike koalisjonsregjeringer fra 1954 til 1975. Sjálvstýrisflokkurin har senere sittet i regjering i tidsrommene 1981–1989, 1993–2004 og 2011–2013. Partiet er ofte i vippeposisjon når det skal dannes ny regjering. De mest kjente politikerne fra partiet på 2000-tallet har vært Helena Dam á Neystabø, Sámal Petur í Grund, Eyðun Elttør og Kári P. Højgaard. Helena Dam á Neystabø gikk over til Javnaðarflokkurin i februar 2002, etter å ha ligget i konflikt med Sámal Petur í Grund om formannsvervet i partiet. Sámal Petur í Grund trakk seg imidlertid etter to uker, og ble etterfulgt av nestformann Elttør. Højgaard var deretter partiformann 2003–2010, og overlot da vervet til Kári á Rógvi. Kári á Rógvi ble presset til å trekke seg året etter, og Højgaard kom tilbake i vervet.

Ledere[rediger | rediger kilde]

Formenn

 

Parlamentariske ledere

Valghistorikk[rediger | rediger kilde]

Lagtingsvalg
År Stemmer Mandater
# %
1906 579 36,6
8 / 20
1908 340 33,9
7 / 20
1910 289 24,3
7 / 20
1912 365 41,6
7 / 20
1914 625 47,2
8 / 20
1916 542 51,7
9 / 20
1918 2 938 49,7
11 / 20
1920 2 476 41,6
10 / 20
1924 2 450 31,1
10 / 23
1928 2 680 42,3
11 / 23
1932 2 931 37,3
8 / 21
1936 2 694 34,2
8 / 24
1940 1 365 16,2
4 / 24
1943 1 001 10,4
0 / 25
1945 1 239 9,4
0 / 23
1946
2 / 20
1950 957 8,2
2 / 25
1954 908 7,1
2 / 27
1958 816 5,9
2 / 30
1962 892 5,9
2 / 29
1966 867 4,9
1 / 26
1970 1 010 5,6
1 / 26
1974 1 430 7,2
2 / 26
1978 1 626 7,2
2 / 32
1980 1 953 8,4
3 / 32
1984 2 135 8,5
2 / 32
1988 2 033 7,1
2 / 32
1990 2 489 8,8
3 / 32
1994 1 438 5,6
2 / 32
1998 2 116 7,7
2 / 32
2002 1 351 4,4
1 / 32
2004 1 461 4,6
1 / 32
2008 2 243 7,2
2 / 33
2011 1 290 4,2
1 / 33

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]