Bjorli stasjon
| Bjorli stasjon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Stasjonsnummer | 0805.000 | ||
| Sted | Bjorli | ||
| Kommune | Lesja | ||
| Opprettet | 21. november 1921 | ||
| Høyde o.h. | 574,7 meter | ||
| Distanse | 399,84 km | ||
| Høyde | 574,7 moh. | ||
| Arkitekt | Gerhard Fischer og Gudmund Hoel | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | SJ Norge | ||
| Åpnet | 21. november 1921 | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Raumabanen | ||
| Rute(r) | R65 | ||
Posisjonskart   Bjorli stasjon Bjorli stasjon (Innlandet) | |||
 Bjorli stasjon 62°15′29″N 8°12′07″Ø | |||
Bjorli stasjon er en jernbanestasjon på Raumabanen. Stasjonen ble åpnet i 1921, og var endestasjon i tre år før Raumabanen var ferdig.
På Bjorli stasjon ble det bygget en stor jernbanerestaurant mellom 1925 og 1927 med plass til 700 spisegjester. Den var hovedsakelig beregnet på turister som kom med turistskip til Åndalsnes, og som ble fraktet videre til Bjorli med tog gjennom den vakre Romsdalen. På restauranten fikk de servert bl.a. laks og jordbær, sjokoladekake og fyrstekake. Restauranten ble truffet av en bombe i april 1940 og brant ned. Den ble aldri bygget opp igjen.
Bjorli er den eneste stasjonen mellom Åndalsnes og Dombås som er betjent. Om sommeren går det turisttog mellom Bjorli og Åndalsnes i tillegg til regiontogene.
-
Bjorli stasjon (1922, som endestasjon) -
Før krigen tok turister toget fra Åndalsnes og spiste på restauranten ved Bjorli stasjon.
Stasjonsmestre[rediger | rediger kilde]
- 1921–1923: Tore J. Moen
- 1924–1929: Carl Gustav Romsaas
- 1930–1935: Sigurd S. Løken
- 1935–1939: Jon Johansen Østby
- 1939–1949: Johan Eriksen
- 1949–1953: Axel Magnus Marsten
- 1953–1958: Leif Arvid Hoel
- 1958–1962: Kristian Andersen
- 1962–1977: Kåre Magnar Næss
- 1977–1984: Ole S. Andersen
- 1984–1993: Oddvar Uhlen
- 1993–?: Bjørn Alnes[1]
| Forrige stasjon | 
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
| Raumabanen | nedlagt:Lesjaskog
| |||
| Regionaltrafikk | ||||
| R65 | Åndalsnes - Dombås | |||
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Raumabana. Åndalsnes: Biblioteket. 1994. s. 141,142. ISBN 8291317011.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 96–97. ISBN 82-90286-28-7.
- Andreas Normann (1994). Raumabana. Åndalsnes: Rauma kulturstyre. s. 133–142. ISBN 82-91317-01-1.
- Aasmund Dahl, red. (1988). Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. NSB Arkitektkontoret. s. 74–87.
