Fylkesvei 258

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fylkesvei 258
Nasjonal turistvei
Gamle Strynefjellsvegen
258
Strekning
Ospeli bru, StrynGrotli, Skjåk
Fylkesvei 258
Data
Lengde27,3 km
Statusprimær fylkesvei
nasjonal turistvei
FylkeVestland (10,2 km)
Innlandet (17,1 km)
KvalitetGrusdekke
Tilstøtende riksveier
Restriksjoner
VinterstengningHele veien
(oktober - juni)

Fylkesvei 258 eller Nasjonal turistvei Gamle Strynefjellsvegen går mellom Grotli i Skjåk og Ospeli bru i Stryn.

Veien sto ferdig i 1894. Veien var opprinnelig hovedfartsåren mellom nord-østlandet og Nordfjord, og ble opprettholdt etter at den nye Strynefjellsveien ble åpnet i 1977 mellom Grotli og Ospeli bru.

Hele veien har fått status som Nasjonal turistvei Gamle Strynefjellsvegen.[1]

Veien forlater riksvei 15 ved Grotli og følger Mårådalen og Videdalen til Videseter der den etter 27 km møter riksvei 15 igjen ved Ospeli bru. Veien er stengt om vinteren. Fylkesvei 258 har beholdt grusdekket ettersom den har verdi i henhold til Nasjonal verneplan for veger og bruer. Blant de andre er fylkesvei 252 (Tyin-Eidsbugarden) og fylkesvei 886 (Bjørnstad-Grense Jakobselv).

I området lever det villrein som ikke bør forstyrres, en finner derfor lite informasjon eller rasteplasser på veien.

Sammen med den nye Strynefjellsveien på riksvei 15 er fylkesvei 258 foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.[2]

Før 1. januar 2010 var veien riksvei, etter at regionsreformen trådte i kraft har den status som fylkesvei.

Fylkestinget i Oppland bestemte at bare kjøretøy under åtte meter og åtte tonn akseltrykk kan bruke veien fra og med sesongen 2019, noe som betyr at veien er stengt for busser. Bakgrunnen er stor slitasje på veien og mye vedlikeholdsarbeid.[3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Høyfjellsveien over Strynefjellet fra Stryn til Grotli har vært i bruk som ferdselsvei i uminnelige tider. Fra gammelt var det flere veier mellom Stryn og Skjåk, men bare brukbare som ride- eller kløvvei. En av de mindre brukte traseene gikk mellom Grotli og Videseter gjennom Vassvendedalen. Den viktigste traseen mellom Nordfjord og Ottadalen gikk gjennom Raudalen og Sundalen over Kamperhamrane som var det vanskeligste partiet. Der ble det muret en trapp med 3000 trinn. Folk fra Stryn brukt denne veien blant annet til markedet på Nordberg. I 1880 var kjøreveien fra Skjåk til Grotli ferdig, den var anlagt i 1,8 til 2,4 meters bredde.[4] I 1881 ble det gjort vedtak om å bygge vei mellom Hjelle ved Oppstrynsvatnet og Sjåk og veien sto klar i 1894. Veien var åpen bare noen få måneder sommer og høst. Helt til 1950-tallet ble veien åpnet etter vinterstenging med håndkraft (spade) i juni måned. I oktober 1978 ble åpnet helårsvei langs alternativ trase (riksvei 15) mellom Videseter og Langvatnet via Grasdalen. Gamle Strynefjellsvegen holdes åpen juni-oktober og ble inkludert på listen over utvalgte nasjonale turistveier.[5]

Kommuner og knutepunkter[rediger | rediger kilde]

Nasjonal turistvei Gamle Strynefjellsvegen

Vestland fylke[rediger | rediger kilde]

Stryn

Gamle Strynefjellsvegen

  •  
 Strynevegen fra Ospeli bru mot Kjøs bru i Volda
 Strynevegen mot Grotli i Skjåk
  • stengt Ospeli bom for fjellovergang
  • info utsiktspunkt Videfossen utsiktspunkt
  • stengt Videsæter bom for vinterstengning
  • info Tjerekleiva
  • info Fessene

Innlandet fylke[rediger | rediger kilde]

Skjåk

Strynsfjellvegen

  • stengt Langvatnet bom for fjellovergang
  • stengt Heillstuguvatnet bom for fjellovergang
  • info Gamle Strynefjellet
  • bru Breidal bru (Otta, 80 m)
  • stengt Bom for vinterstengning, Grotli
  •  
 Skjåkvegen fra Grotli mot Ospeli bru
 Skjåkvegen mot Otta i Sel

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Nasjonale turistveger- Gamle Strynefjellsvegen». Vegvesenet. Besøkt 3. februar 2015. 
  2. ^ Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner Arkivert 31. oktober 2007 hos Wayback Machine. (se avsnitt om Strynefjellet vegmiljø)
  3. ^ Fauske, Roy Raasholm (3. januar 2019). «Stenger populær turistveg for bussar». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 5. januar 2019. 
  4. ^ Hosar, Kristian (1994). Strynefjellsvegen 100 år. Statens vegvesen, Oppland. 
  5. ^ KVU Rv. 15 Strynefjellet, Statens vegvesen, region vest, 22. mars 2012. PDF på https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/rv15strynefjellet
  6. ^ Kartverkets norgeskart

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]