Instinkt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et instinkt (av lat. instinctus, å handle fornuftig uten å egentlig vite hvorfor.) er et medfødt, nedarvet anlegg som er unikt for hver art og hjelper den til å utføre visse handlinger, som ubevisst tjener et eller flere bestemte formål for at den skal kunne overleve, for eksempel en medfødt drift (eksempelvis formere seg, markere seg m.m.) eller en naturlig tilbøyelighet til å gjøre en bestemt handling (eksempelvis predasjon, aggresjon, beskyttelsestrang m.m.). Adferdsbiologi (etologi) er læren om sammenhengen mellom: atferd, læring, instinkt og erfaring.

Både mennesker og ville dyr er avhengig av instinktene for å overleve. For eksempel er mange dyr avhengig av sin instinktive frykt for rovdyr, for å unngå å bli drept. Rovdyrene, på sin side, er avhengig av sitt jaktinstinkt og drapsinstinkt for å kunne spise. Man kan således hevde at instinktene utløser nødvendig handlinger for å kunne overleve.

Laverestående dyr, som leddyr, handler nesten bare på instinkt. Ingen har lært det voksne dyret hvor det skal plassere sine egg. En sommerfugllarve spiser og spiser, men en dag, kryper den (slipper seg) ned av treet og graver seg ned i mose eller gress, noen ganger i jorden, der spinner den seg en kokong og forpupper seg. Vepsen bygger et vepsebol, dronningen begynner arbeidet, som overtas av arbeiderne etter hvert som de klekkes. Mot slutten av sesongen er det blitt et kjempebyggverk. Og enda merkeligere er det at hver art bygger på sin særegne måte.

Instinkt er en felles nedarvet atferd som skyldes nerveimpulser fra hjernen og utløses av et stimuli som oppfattes gjennom sanseapparatet. Stimuliet utløser en automatisk reaksjon, en handling, og kan utløses av en duft, farge, lyd, berøring eller lignende.

Instinktive problemer[rediger | rediger kilde]

Instinkter kan by på problemer i visse sammenhenger. Dette gjelder spesielt i forholdet mellom to arter. I så måte omgir mennesket seg ofte med kjæledyr, som i noen tilfeller også er rovdyr med tildels sterke rovdyrinstinkter. Hund og katt er er eksempler på på dette. Selv om hunden har mer enn 15 000 år med erfaring i sitt samkvem med mennesket, skjer det daglig tusenvis av ulykker (hundebitt) som kan tilskrives hundens rovdyrinstinkter. Et lignende mønster gjelder også for katten, selv om følgene kanskje ikke er like alvorlige.

Se også[rediger | rediger kilde]