Kausalitet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kausalitet handler om forholdet mellom årsak og virkning. Felles for alle kausale relasjoner (årsak/virkning-forhold) er at:
- Hendelse A (årsaken) forårsaker hendelse B (virkningen).
- Hendelse A kommer forut for hendelse B i tid (kronologisk asymmetri).
- Hendelse A alltid etterfølges av hendelse B (konsekvens).
Eksempel på en kausal relasjon:
- Varme (A) får vannet til å koke (B) (årsak > virkning).
- Oppvarmingen (A) skjer før kokingen (B) (kronologisk asymmetri).
- Tilstrekkelig oppvarmet vann (A) vil alltid få vann til å koke (B) (konsekvens).
Kausalitet og korrelasjon[rediger]
En logisk feilslutning blant analytiske dyr (blant andre mennesket) er å ta en korrelasjon, altså en handling og et uavhengig utfall, og anta at det var en kausalitet der – som er opphavet til nærmest all overtro og mange feil i statistikk.[trenger referanse]
For eksempel:
- Man krysset fingrene, og deretter fikk man hell i et spill
- Man tok placebo-medisin, og etterpå følte man seg bedre og derfor gjorde man den feilslutning at den helbredendre virkningen skyldtes et virkestoff i medisinen. (Merk at man tror at selve placeboeffekten ikke bare er en korrelasjon med placebo-medisin-spisingen, men at en kausal effekt av det at man trodde medisinen ville virke, på samme måte som man tror dette).
Se også[rediger]
- Korrelasjon medfører kausalitet (Et eksempel på en såkalt tankefeil.)
