Grünerløkka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°55′20,906″N 10°45′29,869″Ø

Grünerløkka
Markveien
Markveien
Basisdata
Navn Grünerløkka
([1][2])
Bydel Bydel Grünerløkka
Kommune Oslo
Grenser til Torshov, Sagene, Ila, Hausmannsområdet, Tøyen, Sofienberg og Dælenenga
Navnebakgrunn Myntmester Friedrich Grüner

Grünerløkka er et strøk i bydel GrünerløkkaOslos indre østkant. Grünerløkka var tidligere et arbeiderboligstrøk, i dagligtale omtalt som «Grønnløkka», eller bare «Løkka». Fra slutten av 1990-tallet har det i økende grad skjedd en gentrifisering av det tradisjonelle arbeiderklassestrøket, og i dag har Grünerløkka et relativt høyt prisnivå og mange tilbud innen kultur og uteliv.

Avgrensing[rediger | rediger kilde]

Strøket er avgrenset av Sannergata i nord, Akerselva i vest og sør (den svinger), og Toftes gateFalsens gate – Toftes gate igjen – Herslebs gateTrondheimsveien i øst. To av kvartalene i nordvest, deriblant Ringnes Park, ligger dermed i bydel Sagene.

Dermed grenser Grünerløkka til Torshov i nord, Sagene i nordvest, Ila i vest, Hausmannsområdet (del av Oslo sentrum) i sør, Tøyen i sørøst, Sofienberg (sydlig del) og Dælenenga (nordlig del) i øst.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kart over Grünerløkka, 1917

Grünerløkka ligger langs Akerselva. Grünerløkka fikk sitt navn etter myntmester Friedrich Grüner som kjøpte Nedre Foss Mølle i 1672 av kong Christian V. Ved byutvidelsen i 1858 ble Grünerløkka lagt inn under Christiania og det ble innført murtvang ved oppføring av hus. Umiddelbart før byutvidelsen ble det reist en forstad av rimelige trehus her. Denne bydelen ble kalt «Ny York»; antagelig på grunn av den amerikanskinspirerte farten i utbyggingen. Noen mener imidlertid at navnet skyldes at gatenettet på Grünerløkka er rettvinklet og relativt bredt, som på Manhattan. Av den opprinnelige "Ny York"-bebyggelsen, som i sin tid utgjorde ca.70 hus, står det per i dag bare en håndfull hus igjen. Eksempler på disse er Stolmakergata 8 og Øvre gate 2B. Svært mange hus i "Ny York" ble flammens rov på 1970- og 80-tallet, deriblant Nordre gate 5.

Grosserer Thorvald Meyer (18181909) kjøpte deler av området i 1861 og bekostet utbyggingen av Thorvald Meyers gate og gav bort tomter til anlegg av parker, kirke og skoler.

I 1886 hadde Grünerløkka (Paulus sogn) 13 600 innbyggere. I 1900 var innbyggertallet steget til 22 000. På samme tid var det bare fem gater i Oslo med befolkning på over 3000 beboere. Av disse lå tre på Grünerløkka: Markveien, Thorvald Meyers gate og Toftes gate.

I 1864 ble det anslått at en kvadratmeter tomt på Grünerløkka kostet ca. 30 skilling, men det var ikke noe salg i området på denne tiden. Utparselleringen skjedde først året etter. Selv om Thorvald Meyer tilbød rimelige tomter, kjøpte nesten ingen tomter før etter 1868.

Olaf Ryes plass har navn etter general Rye. Den var en åpen løkke til langt ut i 1880-årene. Løkka ble kjøpt av kommunen fra familien Grüner for 10 000 kroner i 1883. Etterhvert ble det anlagt en smal gatestump på skrå fra Markveien til Thorvald Meyers gate med holdeplass for hest og vogn på midten av plassen. Omkring 1890 fikk plassen spaserganger, fontener og monument over Eilert Sundt. Vognmennene ble henvist til hjørnet av plassen ved krysset Markveien – Sofienberggata. Gaten på skrå gjennom Olaf Ryes plass var kjørevei helt fram til siste halvdel av 1930-årene.

Saneringstrussel[rediger | rediger kilde]

I etterkrigstiden var Grünerløkka truet av sanering. All gammel bebyggelse skulle rives og erstattes av høyblokker omgitt av effektive veianlegg. Mens planene ble lagt og utsatt forfalt den eksisterende bebyggelsen. Fra 1970-tallet, og spesielt utover 1980-tallet rykket unge entusiaster inn; først som husokkupanter; etterhvert som kjøpere. Med stor andel av kunstnere og musikere ble bydelen «hip». Da reklamebransjen oppdaget den, økte boligprisene dramatisk, og sære butikker og lurvete serveringssteder ble fortrengt av dyrere og mer fancy steder. Rundt årtusenskiftet var Grünerløkka blitt en av Oslos mest populære bydeler og det stedet folk utenbys fra oftest flyttet til. Det som engang var en sovende arbeiderbydel har blitt de unges bydel. Parken Birkelunden, Grünerløkka skole, Paulus kirke og 15 omkringliggende kvartaler (135 bygårder) ble fredet i 2006 (Birkelunden kulturmiljø).[1]

Samfunnsliv[rediger | rediger kilde]

En Oslo-trikk snegler seg gjennom folkemengden under Markedsdag på Grünerløkka 17. september 2005.
Grünerløkka studenthus.
Utsikt fra «Siloen» (Marselis gate 24) mot nordøst over Grünerløkka

Innvandrere og kunstnere[rediger | rediger kilde]

Arbeiderbydelen Grünerløkka ble også innvandrernes bydel. Blant annet slo mange av jødene som innvandret på slutten av 1800-tallet seg ned her. De fleste innvandrerne kom likevel fra de nordiske landene. I nyere tid er det først og fremst pakistanere og tyrkere som har satt sitt preg på bydelen, blant annet med kolonialbutikker og serveringssteder.

Grünerløkka har alltid vært et tilholdssted for kunstnere. Edvard Munch er en av de mange kunstnere som har bodd på Grünerløkka. Han har bodd både i Fossveien 7 og Thorvald Meyers gate 48 (nå Schous plass 1). Sistnevnte sted bodde han i perioden 18851889 og der malte han blant annet Sykt barn og Vår. Han malte og tegnet også et stort antall motiver fra nærmiljøet. Et eksempel er Glimt fra Grünerhaven som han malte i 1887.

Idrettsliv[rediger | rediger kilde]

I første del av 1900-tallet var Grünerløkka kjent for sine mange idrettshelter. Den største var skøyteløperen og sykkelrytteren Bernt Evensen. Andre lokale skøyteløpere var brødrene Henning og Oskar Olsen; sistnevnte var Norges første medaljevinner i et Vinter-OL. Flere lokale idrettshelter bodde i Schleppegrells gate, som en periode var kjent som «Verdensmestergata».

«Dælenga», offisielt Dælenengen idrettsplads (se Dælenenga), var et sentrum for arbeideridretten i mellomkrigstiden. Bydelens mest kjente idrettslag var antagelig Sportsklubben av 1909 (Sp. 09), med boksing, bryting og vektløfting som spesiale. Lagidretter ble bedrevet i en rekke ulike idrettslag inntil tre av disse slo seg sammen til Grüner Allianseidrettslag i 1952.

I dag er Grünerhagen det mest populære stedet for basketballspillere i hovedstaden. I tillegg er det i denne parken også lagt opp til bordtennis og skating.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Grünerløkka vokste fram med industrifrabrikkene langs Akerselva. Bryggeriene Ringnes og Schous bryggeri har tidligere holdt til i bydelen. Fortsatt finnes det store industribedrifter på Grünerløkka, som Tiedemanns tobakkfabrikk, Freia, Agra med fler. I de siste årene har Grünerløkka blitt preget av mange små gründerbedrifter.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Grünerløkka er i dag kjent for sitt kulturliv. Kulturscener som Blå, Fabrikken, Parkteatret og Grünerløkka Lufthavn/MIR preger bydelens kulturliv.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Høyblokker og motorvei på Grünerløkka?

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]