Fibula (spenne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tre frankiske fibulaer
To fibulaer fra jernalderen. Den øverste er en fibula med omslått fot fra førromersk jernalder, den nederste er en korsformet spenne, typisk for folkevandringstiden.

Fibula er en type draktsmykker fra førhistorisk tid. Betegnelsen skriver seg fra latin, figo, det vil si noe som fester eller føyer noe sammen. De tidligste fibulaene er da også ganske enkle nåler og hekter, som utvikler seg til låsbare nåler etter samme prinsipp som ved vår tids sikkerhetsnåler. Som ved disse er den klassiske fibulaen satt sammen av en fast bøyle med nåleholder (også benevnt fot), og en fjærende nål som kan holdes fast i nåleholderen.

I gresk draktskikk hører fibulaene sammen med kvinnedrakten peplos, en løsthengende kjole holdt oppe med stropper over hver skulder. Disse stroppene ble holdt sammen med hver sin fibula. Peplos ble beholdt som kvinnedrakt gjennom lange tider, og prinsippet ble overtatt av romerne som laget sine egne versjoner av fibulaene. Herfra gikk de videre over til germanerne, slik at varianter av fibulaer finnes over størstedelen av Europa over lange perioder av forhistorien. Gjennom disse tidene har moten svinget, og utformingen av fibulaene har variert svært opp gjennom de arkeologiske periodene. På det viset er fibulaen en av de arkeologiske gjenstandsgruppene som har egnet seg best for typologisk datering.

I Skandinavia finnes de første ganske enkle fibulaene så langt tilbake som i eldre bronsealder, dvs. omtrent 1000 f.Kr. Fra førromersk jernalder har vi fibulaer av både bronse og jern, med fjærende nål. Romertiden kan oppvise et meget rikt og mangfoldig materiale med flere hovedtyper. I folkevandringstiden ble den korsformede fibulaen vanlig, både for menn og kvinner; dette er en direkte etterlikning av senromerske former.

Fibulaene kunne ha ornamenter på bøyle og fot, men etter hvert ble det i tillegg lagt plater med dekor oppå bøylen, og vi får bl.a. rosettfibulaene. Senere kom de overdimensjonerte relieffspennene, de største og mest prangende i denne funnkategorien.

Yngre jernalders fibulaer finnes i flere varianter som de treflikede og tosidige spennene. De vanligste er imidlertid de skålformede spennene, også kjent som ovale spenner, som er selve kjennemerket på vikingtidens kvinnedrakt i Norden. Her sitter bøyle og nål under et ovalt halvrundt skall, som regel av bronse, men de fineste er av sølv.



Commons Commons: Category:Fibula – bilder, video eller lyd
StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.