Lennart Hellsing
| Lennart Hellsing | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. juni 1919[1][2][3] Västanfors | ||
| Død | 25. nov. 2015[2] (96 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, lyriker, oversetter, barnebokforfatter, skribent, litteraturkritiker[4] | ||
| Ektefelle | Yvonne Lombard (1953–) | ||
| Barn | Petter Hellsing Susanna Hellsing | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Språk | Svensk[5][6] | ||
| Utmerkelser | Honoris causa Litteris et Artibus (1999) De Nios Stora Pris (1987) | ||
Paul Lennart Hellsing (født 5. juni 1919 i Fagersta i Västmanlands län, død 25. november 2015 i Stockholm) var en svensk forfatter og oversetter. Han skrev mange fantasifulle diktsamlinger for barn, og figurer som «Daniel Doppsko» og «Krakel Spektakel» er svært kjent i Sverige.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Lennart Hellsing var sønn av kjøpmannen Paul Hellsing (født 1886) og Sigrid Rohloff, omgift Lange (født 1898).[7] Da han var i femårsalderen flyttet han til morens foreldre, som han vokste opp hos. Morfaren het Carl-Otto Rohloff og var direktør. Mormoren Edith Louise var født Baker; hennes mor var fra Vestindia.[8]
Tidlig virke[rediger | rediger kilde]
Han arbeidet etter teknisk gymnasium som ingeniør, medhjelper i bokhandel og journalist. Under andre verdenskrig ble han innkalt til militærtjeneste i Tornedalen.
Han var litteraturkritiker i Stockholms-Tidningen og anmeldte barnebøker i Aftonbladet.
Forfatter[rediger | rediger kilde]
Hellsing dobbeldebuterte i 1945 med billedboken Katten blåser i silverhorn og diktsamlingen Akvarium. I 1952 startet Hellsing et samarbeid med tegneren Poul Ströyer, og fikk et gjennombrudd med barneboken Krakel Spektakel och Kusin Vitamin samme år. Hans barnebøker har vært utgangspunkt for sangbøker, LP-plater og videospill.
I tillegg til sin egen forfatterkarriere oversatte Hellsing også engelske barnerim til svensk. Han var en av initiativtagerne til opprettelsen av Svenska barnboksinstitutet i 1967, og satt i Svenska barnboksakademien. I 1989 ble han utnevnt til æresdoktor ved Stockholms universitet.
Sju av Hellsings bøker er oversatt til norsk; den første var Katten blåste i silverhorn (1963), og den siste var Kattebok (1994).
Hellsing var i perioden 1947–1952 gift med den finske operasangeren Maaria Eira. I 1953 giftet han seg på nytt, med skuespilleren Yvonne Lombard.[9] Paret bodde i Stockholm og fikk fem barn sammen, blant andre forfatteren Susanna Hellsing og billedkunstneren Petter Hellsing.
Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12013436g[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 4c85c77f-f74b-4b4f-bdc9-aabd19a0c975, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2013783819, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12013436g; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12013436g.
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2013783819, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ http://hellsingar.se/register/getperson.php?personID=I2494&tree=hellsingar[død lenke]
- ^ «I love språk - samtal: Vem förnyar språket?». UR.se (svensk). Arkivert fra originalen 17. desember 2015. Besøkt 27. november 2015.
- ^ Vem är det / Svensk biografisk handbok 1993, Norstedts, Stockholm 1992 s. 468
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Lennart Hellsing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Lennart Hellsing hos Sceneweb
- (sv) rabensjogren.se
| Forrige mottaker: Evert Taube |
Mottaker av Evert Taube-stipendet (1961)
|
Neste mottaker: Povel Ramel |