Rim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rim er et litterært virkemiddel som består i en lydmessig samklang mellom visse ord. Rim spiller en stor rolle innen poesi. De vanligste formene for rim er fullrim, assonans og allitterasjon. Se også metrikk.

Fullrim[rediger | rediger kilde]

Fullrim eller helrim er den typen man vanligvis forbinder med dikt med rim og fast rytme. Et fullrim innebærer lydlikhet mellom to (eller flere) ord fra og med trykksterk vokal og etterfølgende trykksvake stavelser. Man har vanligvis enstavelses, tostavelses, eller trestavelses rim; rim med flere stavelser er en stor sjeldenhet. Et eksempel på et enstavelses fullrim (også kalt «mannlig rim») er katt og hatt, et eksempel på tostavelses (eller «kvinnelig rim») er aske og naske, og et eksempel på trestavelses er skumrende og slumrende.

Ord som rimer på papiret, men ikke lydmessig, f. eks. «skipet» og «stripet», kalles papirrim.

«Sammensatte rim» er situasjoner hvor et ord rimer på to eller flere ord eller hvor to eller flere ord rimer på to eller flere ord, som for eksempel «For å si det som sant, er/Det var smått med kontanter» (trad) eller «Jeg har eid mange biler i mitt syndige liv/Med og uten aksept fa min yndige viv/Fra banken har jeg fått mange myndige skriv/...» (Øystein Sunde).
Denne varianten av rim dukker som regel opp når det dreier seg om rim med tre eller flere stavelser.

Assonans[rediger | rediger kilde]

Se også Assonans

Assonans eller halvrim ligner på fullrim, men er ikke så gjennomført. Det kan være vokalisk eller konsonantisk. Et eksempel på vokalisk assonans er mor og sol og et eksempel på konsonantisk er last og blest.

Allitterasjon[rediger | rediger kilde]

Se også Allitterasjon

Allitterasjon (av latin ad, «til» og litera, «bokstav») eller bokstavrim kjennetegnes ved at visse trykksterke ord eller stavelser begynner på lyder som klinger sammen på en iørefallende måte. Konsonantisk allitterasjon består i at de begynner på samme konsonant, eller i det minste på konsonantlyder som ligner hverandre. Som vokalisk allitterasjon betrakter man vanligvis trykksterke ord med forskjellig vokal. I norrøn diktning brukes en særlig form for allitterasjon som kalles stavrim.

Rimstilling[rediger | rediger kilde]

Når rimordene er plassert i slutten av verselinjene, snakker vi om enderim. Midtrim er når et ord midt i verselinja rimer med et ord midt i en annen linje. Ei verselinje kan også ha innrim, ved at et ord inne i verset rimer med utgangen av verset.

I strofer med enderim skiller en mellom flere typer rimstilling, hvorav følgende typer er de vanligste:

  • Parrim: aabb
  • Kryssrim: abab
  • Balladerim: 0a0a (0 – ikke rim)
  • Kiastiske (omsluttende) rim: abba
  • Kjederim: aba bcb cdc
  • Sekvensrim, Kombineret Parrim: aab ccb
  • Fletterim: abcabc
  • Tiraderim: aaaa

Se også[rediger | rediger kilde]