Salmebok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dorothe Engelbretsdatters Siælens Sang-Offer fra 1678, som inneholder salmer og oppbyggelige sanger, er den første boka av en norsk forfatter, som ble trykt i Norge. De sangbare, sterkt religiøse tekstene ble svært populære, og «Dagen viker og går bort» er med i Norsk salmebok 2013.
Foto: Utgave fra 1685[1] i en utstilling i Nasjonalbiblioteket i Oslo
Kvikne-psalteret ca. 1150-1200 er laget av pergament, skrevet på latin, solide permer av tre

En salmebok er en kirkes felles trykte samling av salmer (og religiøse sanger). Den kan inneholde bare tekster eller både tekster og melodier.

De fleste kirkesamfunn har sin egen salmebok som avspeiler kirkesamfunnets teologiske og liturgiske profil. En salmebok var tidligere som regel en privat eiendel, i lommeformat, som man brakte med seg til kirke. I dag kjøper menighetene inn salmebøker som lånes ut til kirkegjengerne. En salmeboks bruksområder har tradisjonelt vært hjemmet, skolen og gudstjenesten.

Den eldste norske salmeboken er Kvikne-psalteret, den er en håndskreven salmebok fra middelalderen. Boken er skrevet på latin en gang mellom 1150 og 1200. Dette gjør den sannsynligvis til Norges eldste bok, sammen med Gammelnorsk homiliebok.

I Norge er salmebøkene blitt autorisert til gudstjenestebruk ved kongelig resolusjon, jfr. grunnloven §16. Denne myndigheten er nå for Den norske kirkes vedkommende delegert til Kirkemøtet. Den første autoriserte salmeboken var Thomissøns Den danske Psalmebog fra 1569. Frem til 1814 ble alle salmebøkene utarbeidet og autorisert i Danmark. Av disse har utvilsomt Kingos fra 1699 betydd mest for norsk salmesang. Den første offisielle norske salmebok er Landstads salmebok fra 1869.

En salmebok ordnes enten etter kirkeårets enkelte søn- og helligdager (Kingo, Landstad) eller etter en mer saklig disposisjon (Norsk salmebok). Mens de fleste av de eldre salmebøkene ble utarbeidet av en enkelt mann, skjer prosessen i dag mer demokratisk. Et utvalg legger frem et forslag som så sendes til høring i en lang rekke instanser, eventuelt også til utprøving i menighetene. Til sist går et eget høringsutvalg gjennom alle høringsuttalelsene, og Kirkemøtet gjør det endelige vedtak om godkjenning. De nåværende liturgiske ordninger gir også rom for salmer som ikke står i den godkjente salmeboken. Godkjenning av en ny salmebok opphever ikke godkjenningen av en eldre salmebok. Den enkelte menighet bestemmer hvilken salmebok som skal benyttes.

Salmebøker i Norge (og Danmark)[rediger | rediger kilde]

Landstads reviderte salmebok bygger på Landstads kirkesalmebog fra 1869. Boka ble autorisert i 1920 og 1924 og var Den norske kirkes offisielle salmebok fram til 1985, sammen med Nynorsk Salmebok.
Foto: Fra Kåfjord kirke 2019
Norsk salmebok 2013 i Tromsø domkirke. De røde bindene er standardutgaven, mens de blå er storskriftutgaven.
Foto: 2019

Før reformasjonen[rediger | rediger kilde]

Den norske kirke (fra 1536)[rediger | rediger kilde]

Den katolske kirke[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Siælens Sang-Offer. Gudelige Sange paa de fornemste Fæster om Syndernis Forladelse, Fortrøstning paa Guds Naade, mod Fortviflelse, Utaalmodighed, og saa fremdelis: med Afften og Morgen-Sang i Tallet 42 Morgen og Afften-Suk til hver Dag i Ugen, slutted med en Morgen og Afften Bøn. Enfoldig ved Guds Naade sammensat aff den Der Er Dig Høye Himmel-Gud som sin Siælis Brudgom, all Ære og Tieneste Skyldig. Prentet i ... 1685. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Salmebok&oldid=24286179»