Åbo
Åbo | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Finland | ||||
Landskap | Egentliga Finland | ||||
Ligger ved | Aura å Skjærgårdshavet | ||||
Grunnlagt | 1229 (Julian) | ||||
Postnummer | 20000–20960 | ||||
Areal | 245,63 km²[1] | ||||
Befolkning | 202 250[2] (2024) | ||||
Bef.tetthet | 823,39 innb./km² | ||||
Høyde o.h. | 0 meter | ||||
Nettside | turku | ||||
Åbo 60°27′06″N 22°16′01″Ø | |||||
Åbo ([¹oːbʊ] lytt ; finsk: Turku [ˈturku] lytt ) er en by og en kommune i landskapet Egentliga Finland.[3] Åbo, med sine cirka 177 000 innbyggere, er Finlands sjette største by. Åbo grenser til Rusko, Reso, Nådendal, Pargas, S:t Karins, Lundo, Aura og på ett punkt Pöytyä, Virmo, Nousis og Masku. Åbo er en tospråklig kommune med finsk som majoritetsspråk (88 %) og svensk som minoritetsspråk (5 %). I 2011 var Åbo europeisk kulturhovedstad.[4]
Geografi
[rediger | rediger kilde]Åbo ligger i sørvestlige Finland ved munningen av elven Aura å. I vest og syd omgis byen av Åbolands skjærgård som omfatter over 20 000 øyer. Vintrene i Åbo er mildere og somrene varmere enn i resten av Finland, hvilket gjør at løvtrær som ellers er uvanlige i Finland, vokser der. Store eikeskoger fins spesielt på øya Runsala, som er et populær friluftsområde for innbyggerne og en viktig turistattraksjon. Årsgjennomsnittstemperaturen er ca. 6 °C og årsnedbørsmengden er 700 mm. Et bestående snødekke pleier vanligvis å komme ved nyttår, og bare annenhver jul er hvit. Iblant fryser Aura å sånn at man kan gå på den. Isen på elven smelter vanligvis i månedsskiftet mars-april.
Historie
[rediger | rediger kilde]Åbo er en av Finlands seks middelalderbyer. Åbo er Finlands eldste by og ble grunnlagt på 1200-tallet. Byggingen av Åbo domkirke og Åbo slott ble innledet på 1280-tallet. Frem til 1812 var Åbo hovedstad i Finland, som frem til 1809 var en del av Sverige. I perioden 1812-1819 ble hovedstaden flyttet nærmere Russland, til Helsingfors. Tre fjerdedeler av Åbo ble ødelagt ved brann i 1827.
Museer
[rediger | rediger kilde]Klosterbacken er byens urbane friluftsmuseum, med sin spesialitet å dokumentere og ta vare på tradisjonelle håndsverk fra bymiljø. Klosterbackers bygningsmiljø skriver seg fra slutten av 1700-tallet, men har nesten et middelaldersk preg, med smale gater og lave bygninger.
Transport
[rediger | rediger kilde]For en by av sin størrelse har Åbo et moderat offentlig transportnettverk av bussruter, bussnettverket i sentrum styres og overvåkes av Åbo kollektivtrafikkontor og drives i hovedsak av private selskaper. De regionale bussene drives av private selskaper, viktigst TLO, med svært hyppige avganger spesielt til nabobyene Nådendal, Reso, og Sankt Karins. Jernbanetrafikken til og fra Åbo håndteres av det finske nasjonale selskapet VR, antallet tjenester har falt og bare jernbanen mot Tammerfors og Helsingfors er nå i bruk. Jernbanestasjoner i bruk for passasjertrafikk i dag er Åbo Sentralstation i Pohjola, samt to mindre stasjoner i Kuppis og ved havnen. Det er ingen lokal togtrafikk i øyeblikket, ettersom byens populære trikketjenester ble avviklet i 1972, og de ulike lokale jernbanelinjer til nabobyer og kommuner ble alle avskaffet i løpet av slutten av det 20. århundre. Åbo lufthavn ligger 8 kilometer nord for sentrum av byen, delvis i nabokommunen Rusko. Det er også daglige fergeruter fra havnen i Åbo til Sverige og Åland, som drives av Silja Line, Viking Line og SeaWind Line. Båttrafikken til øygruppene i området håndteres av blant annet SS «Ukkopekka», et gammelt dampskip som cruise på ruten Åbo-Nådendal-Åbo.
Våpen
[rediger | rediger kilde]Åbo bys byvåpen går tilbake til et middelaldersegl fra 1309. Bokstaven A i gotisk form viser til den første bokstaven i byens latinske navn, Aboa. Liljen er symbolet for jomfru Maria, som Åbo domkirke er vigslet til. Hertugkronen kroner skjoldet, siden Egentliga Finlands landskapsvåpen har hatt hertugkrone siden 1557, etter at datidens Finland ble gitt til hertug Johan som forlening i 1556.
Lokale dagsaviser
[rediger | rediger kilde]- Åbo Underrättelser (svenskspråklig)
- Turun Sanomat (finskspråklig)
Utdannelse
[rediger | rediger kilde]Åbo hadde et universitet frem til 1827, da det etter brannen ble flyttet til Helsingfors, for å bli gjenfødt som Helsingfors universitet. I Åbo finnes det i dag tre universiteter, det svenskspråklige Åbo Akademi og de finskspråklige Åbo universitet. Åbo handelshögskola er siden 2010 en del av Åbo universitet.
Viktige byggverk
[rediger | rediger kilde]Sport
[rediger | rediger kilde]- Fotball: TPS og FC Inter, som spiller i Tipsligan (finsk førstedivisjon).
- Ishockey: TPS som spiller i FM-ligan (finsk førstedivisjon)
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
Åbo sett fra luften
-
Aura å
-
Åbo slott
-
Katedralskolen, Brinkala og Gamle Rådhuset
-
Gammel gate i Åbo
-
Rådhuset
-
Boligblokker fra 1950-tallet i bakgrunn
-
Jernbanestasjonen i Åbo
-
Rönnudden er en bydel i Åbo
-
Boligblokker langs Aura å
-
MS «Isabella», på hennes vei i Åbo skjærgården.
Vennskapsbyer
[rediger | rediger kilde]- Bergen
- Göteborg
- Aarhus
- Tartu
- St. Petersburg
- Gdańsk
- Rostock
- Köln
- Varna
- Constanţa
- Szeged
- Bratislava
- Firenze
- Tianjin
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (på fi) Suomen pinta-ala kunnitain 1.1.2023, Lantmäteriverket, Wikidata Q117800624, https://www.maanmittauslaitos.fi/sites/maanmittauslaitos.fi/files/attachments/2023/02/Vuoden_2023_pinta-alatilasto_kunnat_maakunnat.pdf
- ^ «Finland's preliminary population figure was 5,608,218 at the end of February 2024». Statistikcentralen.
- ^ «Kartplatsen». Lantmäteriverket. Besøkt 14. desember 2021.
- ^ «Tallinn and Turku, European Capitals of Culture 2011», Europakommisjonen, 18. januar 2011.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Turku – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Turku – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Uppslagsverket Finland, Åbo