Peter F. Hjort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Peter F. Hjort
Født23. mars 1924Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død1. januar 2011Rediger på Wikidata (86 år)
Bærum[1]Rediger på Wikidata
Far Johan Bernhard HjortRediger på Wikidata
Søsken Johan Hjort, Haldis Hjort, Wanda Maria Heger, Kirsti HjortRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Professor, legeRediger på Wikidata
Parti ArbeiderpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Videnskaps-AkademiRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden, Karl Evangs pris (1984), Fulbright-programmetRediger på Wikidata

Peter Fredrik Holst Hjort (født 23. mars 1924 i Kristiania, død 1. januar 2011)[2] var en norsk lege, professor og folkehelseopplyser.[3]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Etter examen artium 1942, cand.med. 1950, dr. med. 1957 og spesialisering i indremedisin 1959 ble han tilsatt ved Ullevål sykehus i 1960. Senere gjestet han University of Southern California i 1963 og var dosent i hematologi 1960-69 ved Universitetet i Oslo, i 1969 utnevnt til professor.[4]

Han var med på å etablere Universitetet i Tromsøs medisinstudium 1968-71.[5] Han ble da også Universitetet i Tromsøs første rektor 1972-73, dog raskt etterfulgt av Olav Holt etter en disputt med studentene, men fortsatte i sitt professorat frem til 2001.

I perioden 1975-94 var han leder av gruppen for helsetjenesteforskning ved NAVF og leder for samfunnsmedisin ved Folkehelseinstituttet og var lenge formann i Nasjonalforeningen for Folkehelsens eldreråd. Ved Ullern alders- og sykehjem var han tilsynslege mellom 1977 og 1994.

Hans foreldre var Anna Cathrine Holst (1895–1992) og høyesterettsadvokat Johan Bernhard Hjort (1895–1969) og hans søsken er Wanda Heger (1921) og Johan Hjort (1922–2001). Under andre verdenskrig, ble hele familien sivilinternert i Tyskland i 1942. De ble plassert i et slott tilhørende farens fetter, i landsbyen Gross Kreutz, vest for Berlin.Sammen med foreldrene var også søskene Johan (20), Wanda (21), Helge (15), Kirsti (11) og Haldis (2) og Peter (18).[6] Gjennom ekteskapet med Tone Seip (1926–2001) ble han svigersønn av språkforsker og rektor Didrik Arup Seip.[7]

Priser og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Bøker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Alderdom Helse, omsorg og kultur (Universitetsforlaget, 2010)
  • Uheldige hendelser i helsevesenet – en tanke, lære- og faktabok (Gyldendal, 2007)
  • Aldring og sårbarhet (2005)
  • Universitetet i samfunnet: Artikler og foredrag om Universitetet i Tromsø
  • Samfunn, helse, økonomi, 1996, (sammen med Hans Thomas Waaler)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]