Gips
Gips er et mineral som består av kalsiumsulfat med formelen CaSO4+2H2O.[1]
Krystallstruktur[rediger | rediger kilde]
Gips har monoklin krystallstruktur og forekommer oftest i naturen som transparente flak med god kløv og ofte tvillinger som kalles selenitt. Mineralet kan også forekomme silkeaktig og fibrig som såkalt satin spar. Dessuten kan mineralet også forekomme granulært eller kompakt. En svært finkornig hvit eller nesten fargeløs variant kalles alabast, og i ørkenområder finnes en blomstaktig opak variant med sandkorn som kalles ørkenrose. Slike ørkenrose-krystaller kan også oppstå ved inndampning fra løsning.
Naturlige forekomster[rediger | rediger kilde]
Den finnes i større mengder og i forskjellige former over hele jorden. Man regner med at det finnes over 2000 milliarder tonn gips i tillegg til det som er løst ut i vann. Gips er et evaporitt-mineral som dannes ved total inndampning av sjøvann, vulkansk saltvann eller porevæske i bergarter. Gips dannes også når kalsiumkarbonat CaCO3, ofte i form av kalsitt, reagerer med svovelsyre som stammer fra kjemisk forvitring av svovelkis.
Noen ganger i form av jordnære aggregater, komponerer det også sandsteinsement. Gipsneoplasmer dannes i jordene i den tørre sonen: enkeltkrystaller, tvillinger ("svalehaler"), druser, "gipsroser", osv.
Praktisk bruk[rediger | rediger kilde]
For å bruke gips til avstøpning og for å forme det, må mineralet brennes til et hvitt pulver som man løser ut i vann, former og lar tørke slik at den krystalliserer til en størknet masse.
Gips brukes i byggverk, blant annet i gipsplater for å lage vegger og som dekor, såkalt stukkatur, til modellering, formavtrykk og gipsbandasjer.
Gips har også overtatt for kritt som materiale for å skrive på tavler, selv om det fremdeles kalles kritt.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sigmond, Ellen M. O.; Bryhni, Inge; Jorde, Knut (2013). Norsk geologisk ordbok med engelsk-norsk ordliste. Trondheim: Akademika forlag. ISBN 978-82-321-0151-1.
