Blyglans
Blyglans,[1] også kalt galenitt (fra latin galena, «blymalm» og endelsen «-itt»),[2]er et mineral med kjemisk formel PbS (blysulfid), karakterisert av blyfarget, blyaktig glans.[1] Det er den viktigste malmsorten for å fremstille bly. I begynnelsen av radioteknikken ble blyglans også brukt til likeretting av radiosignaler. I tillegg til bly inneholder det ofte noe sølv. Sølvinnholdet er ofte så høyt at det kan danne sølvmalm.[3]
- Tetthet: 7,6
- Hardhet: 2,6 (Mohs skala)
- Krystallform: Kubisk
- Farge: Blygrå
- Strekfarge: Gråsvart
Blyglans dannes helst ved hydrotermale prosesser, men kan også finnes som sekundært mineral i malmer der svovelkis er viktigste ertsmineral. Blyglans forekommer også som spredte mineralkorn i enkelte sandsteiner. Ofte inneholder mineralet små mengder sølv, som leilighetsvis har vært utvunnet.
Ved flere av de tidligere norske kisgruvene var blyglans et viktig biprodukt; i Bleikvasslia og Mofjellet i Nordland var det et av hovedmineralene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «blyglans», NAOB
- ^ «galenitt», NAOB
- ^ Oppslagsord «Blyglans» i: Nationalencyklopedin multimedia plus, 2000
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(en) Category:Galena – galleri av bilder, video eller lyd på Commons