Kongsgata (Stavanger)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°58′7,3308″N 5°44′6,7164″Ø

Se pekerside for flere forekomster av Kongsgata.
Kart som viser endringene i traseen for Kongsgata. Kartet blir større ved å dobbelklikke på bildet. Kartet er datert 5. desember 1801 og er laget av Vilhelm Scheel. Kilde Riksarkivet, Cansellibrev fra 1803. Foto: Arne Kvitrud, 2010

Kongsgata i Stavanger følger den gamle innfartsveien fra Jæren til Stavanger. Kongsgata går fra rundkjøringen ved Museumsparken, Lagårdsveien og Teaterveien til Domkirkeplassen.

Eldre gatenavn[rediger | rediger kilde]

Den delen av gata som var nærmest Museumsparken var tidligere en del av Lagårdsveien.

Hans Eyvind Næss skriver at navnet Postveien har vært brukt om veien.[1]

Gata på østsiden av Breiavatnet, opp til Domkirkeplassen og Laugmannsgata, het Østre Bredvannsgate. Videre fra Domkirkeplassen til Kleivå het det Vestre Bredevannsgate.

Kongsgata fikk sitt nåværende navn i 1862, og omfattet dagens Kongsgate og det som nå er Haakon VIIs gate. Louis skrev i 1868 at gatas nye navn Kongsgaden, kommer neppe noensinne i hevd. Men der tok han feil!

Gatens funksjon[rediger | rediger kilde]

Gata har trolig så lenge Stavanger har hatt byfunksjoner, vært den viktigste innfartsveien til byen for folk som kom til fots eller ridende fra Jæren.

Gata var trolig ikke kjørbar med hest og vogn før omkring år 1800.

Fram til Bergelandstunnelen kom i 1989, var Kongsgata en hovedvei inn til sentrum. I dag er deler av veien forbeholdt kollektivtrafikken.

Fra Domkirkeplassen til Obstfelders plass[rediger | rediger kilde]

Gata begynner i dag på Domkirkeplassen, eller ved det som tidligere var Bispegården. Fram til midt på 1800-tallet var deler av den øvre delen av gata gravlund.

Handelens hus og den gamle Norges Bank-bygningen, er også like ved. NOKAS-ranet foregikk her. Det var i Kongsgata at politimannen Arne Sigve Klungland ble skutt og drept under NOKAS-ranet. Raneren sto på Obstfelders plass da han skjøt. Handelens hus er tegnet av arkitektene Carl og Øystein Michelsen. Tidlig på 1800-tallet lå her Klubbhagen, som gikk fra Laugmannsgata til Asylgata. Her var det mange store trær, en stor kjeglebane og muligheter for ålefiske i Skolebekken. Ved riving av den gamle Handelsforeningen fra 1841 i 1935, fant en ut mot Kongsgaten en eldre mur som inneholdt «kalk», og spor etter et eldre kloakkutløp mot Skolebekken. Når denne bygningen var i bruk vet vi ikke i dag, men bruken av kalk viser tilbake til middelalderen.

På den andre sida av gata, grenser den til Byparken med Domkirken. Domkirken har adresse Kongsgaten 3. I det som nå er Byparken sto også den gamle latinskolen fram til 1684, og så almueskolen (Domkirkens skole) fram til 1879. Skolebygningene ble revet, og den ene ble en del av Johannes skole. Bygningen er fortsatt i bruk der.

Breiavatnet har gjennom årene blitt fylt igjen en del, slik at vatnet strakte seg et stykke lengre nordover enn i dag. Utfyllingen av vatnet ble ferdig i 1868. Fra Breiavatnet gikk det en stor bekk – Skolebekken, med løp i hovedsak langs det som nå er Klubbgata. Over bekken var det en bro ved dagens Obstfelders plass. Broa ble kalt for Sankt Annas bro. Skolebekken og broa var fram til 1849 Stavangers grense. Ved broa var det en tollstasjon, der de som tok med seg varer over broa og inn i byen måtte betale en omsetningsskatt – kalt sankt Annas toll.

I 1955 ble det i tomta til Bøndernes Hus funnet av en gren av det gamle løpet til Skolebekken, rester av ei brolagt gate og små blankpolerte kvartssteiner (kiselsteiner) av ukjent alder.

Obstfelders plass. Foto: Arne Kvitrud, 2010

Selve Obstfelders plass er blitt til ved at to hus er revet, det første på 1950-tallet og det andre i 1966. Husene som ble revet var det tidligere garveriet til Guttorm Pedersen og papirhandler Obtfelders hus. Plassen har navn etter Sigbjørn Obstfelder som vokste opp i det ene av de to husene som ble revet. Deres hus ble revet i 1899. Utseende på plassen har endret seg flere ganger, og nå er den blitt fint utformet. Tidligere hadde Ramseys pølsebod byens beste pølser på hjørnet, men pølseboden er også revet.

Fra Obstfelders plass til Stiftelsesgata[rediger | rediger kilde]

Dette området gikk fra gammelt under navnet Konventgrunnen, som igjen var en del av Kannik prestegård. Området nærmest Stiftelsesgata gikk under navnet Steglebakken.

Minnesteinen etter Erling Skjalgson sto i dette området. På Ulric Frideric Aagaards kart fra 1726 en ane konturene av et steinkors like ved innskriften «Steigle-Bachen». de Fine skriver at den sto tvers overfor Kongsgård. Egil Henriksen og Anders Bærheim mente at den sto i Kongsgaten 46, på nordsiden av krysset med Stiftelsesgata. 1 1864 ble steinkorset flyttet fra Steilebakken til Kannik prestegård, men er nå i Stavanger Museum. Huset i Kongsgaten 46 ble bygget i 1865.

Enkelte mener at et av Stavangers gamle rettersteder var på Steglebakken, ved krysset Kongsgata og Stiftelsesgata. Det er i hovedsak ut fra en vurdering av navnet Steglebakken. Der noen mener at ordet kunne komme av formuleringen i eldre lover om at store forbrytere etter henrettelsen skulle legges på «Steil og Hjul». I et dokument fra 17. februar 1688[2] skulle en kvinne halshugges og hodet skulle settes opp på en stake ved Steglebakken, som det var vanlig. Dokumentet sier at hodet skulle settes på en stake, men kan også tolkes som at selve henrettelsen skulle finne sted der. Hans Eyvind Næss mente at henrettelsene foregikk på Steglebakken.[3] Jens Tvedt mente at navnet betydde den steinete og vonde bakken. Næss mente at mest nærliggende å anta at det er slike stegler (steiler) med den henrettedes døde kroppsdeler som har gitt navnet til Steglebakken.

Knut Helle[4] skriver at i uminnelige tider var innfartsveien fra Jæren en gang- og ridevei, som ved Steilebakken fulgte en forhøyning langs grensen mot Bergeland for så å bøye ned mot Skolebekken ved bygrensen. Veien gikk over en morenerygg som stupte bratt ned mot Breiavatnet. Aagaards kart viser at i 1726 gikk veien langs vatnet, så dette må ha vært tidligere. Ved graving av den store kloakken gjennom Kongsgata i 1942, fant en mye fyllmasser. De eldste gjenstandene var fra 1600-tallet. Blant annet var det en fullstendig kinesisk tekanne med blå dekor og dekorert hollandsk keramikk. Så det er mulig at denne delen av veien ble anlagt på slutten av 1600-tallet.

Utenfor Obstfelderhuset var det noe som ble tolket som store gangsteinene over Skolebekken. Det ble også observert steinbrygger ut i Breiavatnet. Trolig har da Breiavatnet tidligere gått helt inn til husrekken eller enda lengre på østsiden av Kongsgata.

Kongsgata 34 med lysthus og hengende hage. Snekkermester N.E. Tjensvolds mestergård, med bolig, verksted og møbelforretning. I bakgrunnen ser en Stavangers eldste lysreklame. I gaten her ble Arne Sigve Klungland skutt under NOKAS-ranet. Foto: Arne Kvitrud, 2010

Fram til omkring 1900 hadde noen av husene på oppsiden hengende hager. Flere hadde også hager som strakte seg opp til Bergelandsgata. I Kongsgata 34 laget Inger Tjensvold en hengende hage, som byantikvar Einar Heden i sin tid vurdert til å være den fineste i byen. I hagen er det fortsatt et lysthus. Her bodde fru Tjensvold med sin familie. Hennes mann; snekkermester Nicolay Evensen Tjensvold (1839-1930), var byens mest fasjonable møbelkunstner. Han laget blant annet utsøkte kvalitetsmøbler, flotte dører, hus- og skipsinteriører og dessuten også et vikingskip som lå i Breiavatnet i mange år. Tjensvold fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1923.

Steglebakken ble skilt ut av Kannik som en egen eiendom i 1831. Den første beboeren på Steglebakken vi kjenner var Gunder Sørbø på 1830-tallet. Steglebakken ble bebygd slik vi kjenner det i dag midt på 1860-tallet.

I andre halvdel av 1700-tallet ble deler på nedsiden av veien mot Breiavatnet solgt til kapellan Børge Petersen.[5] Før 1793 fylte han ut i Breiavatnet ved Steglebakken, – Kongsgate 41-45 med dagens Charlottenlund, Elisabeth Restaurant og Gasellen.[6]

I Kongsgata 43 bodde Emma Nilsen Øgreid.[7] Hun var en driftig kvinne som fikk startet blant annet Stavanger pige- og spedbarnshjem i Ramsvig og Madla soldathjem. I andre etasje hadde hun fra 1918 forsamlinglokalet Arken, som ble brukt til vekkelsesmøter. Hun drev først sin forkynnelse ved Fisketorget, i ly av et sjøhus. Derav navnet Arken. I 1947 ble huset overtatt av Stavanger kommune, og brukes som Eldres Hus. Arken ble delt opp i kontorer, og det gamle interiøret er borte. I første etasje er likevel noe bevart, blant annet stopp-tapet i gobelinmønster, som i sin tid ble spesialbestilt fra Paris. Gammel silketapet finnes under nyere lag av tapet.

Kongsgata 45 ble bygget i 1828 som landsted for Søren Daniel Schiøtz. Navnet Charlottenlund har det etter hans kone – Charlotte Petrea Rosenkilde. Senere var huset bosted for konditor Juel. En av dem som hyppig oppsøkte konditoriet var Alexander Kielland. I en del år har det vært restauranten Charlottenlund.

Kongsgata 47-49.

Fra Stiftelsesgata til Museumsparken[rediger | rediger kilde]

Kongsgata 47 er bygget som bolighus for arkitekten Conrad Fredrik von der Lippe i 1860. Huset har også vært foreslått brukt til Litteraturhus i Stavanger.

I Kongsgata 49 hadde frøknene Rings pigeskole sine lokaler. De holdt til her i årene 1869-1899. Mange jenter fikk her sin middelskoleksamen. I dag brukes Kongsgata 47 og 49 sammen, som én bygning. De ble bygget sammen i 1919.

Huset til Josefinestiftelsen i Kongsgata 48. Foto: Arne Kvitrud, 2009

Ovenfor Kongsgata lå husmannsplassen Geilane, og den mest kjent beboeren der var Lars Larsen Geilane. Her finner en blant annet huset for Josefinestiftelsen.

Huset for Josefinestiftelsen som ble bygget som landsted for Søren Daniel Schiøtz i 1828, og overtatt av stiftelsen i 1834. Bak stiftelsen var blant annet John Haugvaldstad og enkemadam Børresen. Det var et barnehjem for foreldreløse og fattige jenter. De bodde der sammen med en husmor fra de var små, til de ble konfirmert og de kunne få seg arbeid. Målsettingen var å utdanne dem som tjenestejenter, slik at de fikk lære husarbeid. De fikk en streng kristen oppdragelse, selv etter tidens målestokk. Hver søndag formiddag gikk jentene i prosesjon fra stiftelsen til Domkirken for å delta i gudstjeneste, om ettermiddagen gikk de til forsamlingshuset.

Ved siden av Josefinestiftelsen var det i mange år en Esso-stasjon.[8]

Parken ved Byterminalen har en utvandrermonumentet – en statue av en gaselle. Den er et minne om utvandringen til Amerika, og er en gave fra de norske-emigrantene i USA til menn og kvinner av norsk ætt som bygget Amerika.

Der en i dag har parkeringshuset og Byterminalen var det tidligere lagerskur og godsterminal for Norges Statsbaner.

Kongsgata 68. Foto: Arne Kvitrud, 2010

Det siste huset (Kongsgata 68) før en kommer til gravlunden, er bygget i 1837 og var var hjemmet til Claudius Jacob Schive fra 1844 og i 1850-årene. Fra 1912 var det Stavanger kommunale husmorskole. Direktør Kristian Magnus Reime Schouw (f. 1877) bodde i Kongsgata 68 fra 1926 til 1928. Han var ansatt som kinobestyrer ved Stavanger Kommunale Kinomatografer fra 1927 til 1948.[9] Huset ble senere brukt som leseværelse for Stavanger bibliotek. I bakgården var det en urtehage, men som nå stort sett er blitt parkeringsplass. Her er det også en liten grotte med en nisje med to innhogde bokstaver. Alderen er uviss. Nå er blant annet Stavanger og Omland Krigsinvalideforening her.

Lagård gravlund ble anlagt og innviet i 1834.

Gata ender i rundkjøringen ved Museumsparken. Under veien går jernbanen. Broa over kalles Kongsbroa.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Anders Bærheim: Utvidelsen av Kongsgaten. Det må bli slutt på den forståelsesløse behandlingen av Domkirkens omgivelser, Stavanger Aftenblad, 18. desember 1936.
  • Anders Bærheim: Minnekorset sto på Steglebakken, nå bør det under tak i Museet, Stavangeren, 18. januar 1958.
  • Arne Kvitrud: Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger?, Ætt og heim, 2006.
  • Arne Kvitrud: Stavangers middelaldergeografi fra St. Annas bro til Korbrødregården, Stavanger Museums årbok 2011.
  • Arnvid Lillehammer: Rapport om forprosjektet mellomalderbyen Stavanger. Spørsmål om grunnlegginga av Stavanger by. Arkeologisk Museum i Stavanger, 2000.
  • Aslak Liestøl: Runekrossen i Muséparken i Stavanger, Stavanger Museums årbok (1953).
  • "Benna": Tollinspektøren som ble vår største myntekspert, Stavanger Aftenblad, 18. mars 1967.
  • Bendix Christian de Fine: Stavanger amptes udførlige beskrivelse. Utgave ved Per Thorson, Stavanger, 1987. Manuset er fra 1745.
  • Carl Lous: En Stavangersk Cicerone, Stavanger, 1868.
  • Christianiaposten, 29. april 1862 – om Steglebakken og minnekorset.
  • Egil Henriksen: Runekorset på Stavanger Museum, Stavanger Museums årbok (1996).
  • Geir Tandberg Steigan: Fra Stavangers murarkitektur: Kongsgaten 47-49, 2002 – http://www.arkitekturhistorie.no/historisk/stavanger/kongsgaten.47-49.html.
  • Hans Eyvind Næss; Steglebakken, Stavangeren, nr. 1, 2009.
  • Hjørdis Smedvig: Kongsgaden, Stavanger Aftenblad, 14. august 1976.
  • Jan Hendrich Lexow: Omkring Erling Skjalgssons minnekors. Frá haug ok heiðni nummer 1, side 9-11, 1992.
  • Jens Zetlitz: Egenæs. Et Digt med Andmærkninger, 1793. Utgave ved Jan Hendrich Lexow, Stavanger: Stabenfeldt forlag, 1969.
  • Knut Helle: Stavanger fra våg til by, 1975.
  • Lise M. Storås: Kongsgata med nærmeste områder , Stavanger kommune, Stavanger, 1992.
  • Sevald Simondsen: Folk ved Breiavatnet, Stavanger Aftenblad, 22. februar 1974.
  • Sigfrid Øverland med flere: Stavanger kommunale husmorskole : 1912-1937, Stavanger, 1937.
  • Stavanger Aftenblad: Gamlebyen ved Skolebekken, Hva gravingene som no pågår i Kongsgaten bringer for dagen om svunnen tid, 18. august 1942.
  • Stavanger Aftenblad: Parken og Kongsgata i 1869, 2. april 1958.
  • Stavanger Aftenblad: Flere funn i tomta til Bøndernes bank, Stavanger 26.8.1955.
  • Stavanger Aftenblad: Og så datt huset ned, 18. juni 1966.
  • Stavanger Aftenblad: Stavangers siste lysthus? 14. desember 1967.
  • Stavangeren: Er det en munkegrotte i Husmorskolens have?, 4. januar 1937.
  • Trygve Wyller: Det Stavangerske Klubselskab og Stavanger by i 150 år, Stavanger, 1934.
  • Unnleiv Bergsgård: Kongsgata – Et historisk gateløp, 1985.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Næss, 2009.
  2. ^ Næss, 2009
  3. ^ Næss, 2009 og Sven Egil Omdal: Hodene rullet på Steglebakken, Stavanger Aftenblad 9. august 2010 – «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2010-10-18. Besøkt 31. oktober 2010. 
  4. ^ Helle, 1975, side 144.
  5. ^ Riksarkivet, Kanselibrev, 1803.
  6. ^ Zetlitz, 1793
  7. ^ Rasmus Tveteraas med flere: Stavanger 1814-1914, Stavanger 1914, side145.
  8. ^ http://www.digitaltmuseum.no/things/esso-stasjon-i-kongsgata-stavanger-sentrum/ST-S/ST.S%201984-033-0455?query=skagen+stavanger&search_context=1&count=14&pos=10
  9. ^ Han bodde i Kongsgata 68 fra 1926 ref. kirkebok da Ruth Schouw giftet seg, og Adressekalender i Stavanger i 1928.
  10. ^ Bilde av broa nedenfra: http://www.digitaltmuseum.no/things/overgangsbru-for-kongsgaten-i-stavanger/NJB/JMF041229?query=kongsgaten+stavanger&search_context=1&count=2&pos=0.