Saltslette

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Saltsletten til Lake Hart, en endorheisk ørkeninnsjø i Sør-Australia
Saltutvinning i Salar de Uyuni, Bolivia, verdens største saltslette.
Cono de Arita i Salar de Arizaro, Argentina. Saltslette med sandsteinskonus

En saltslette eller saltpanne er et uttørket innsjøbekken, som regel restene av en endorheisk saltsjø.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Saltsletter består av finkornete sedimenter fylt inn med alkalisalter. Overflaten er som regel svært tørr, slett og hard om sommeren, men blir våt og meget myk i vintermånedene. Selv om selve saltsletta er fri for enhver vegetasjon, så er de vanligvis omringet av eviggrønne busker og andre salt-tolerante planter, som sørger for kritisk vinterfôr for bufe og andre planteetere.

Mange saltsletter har grunne sjøer deler av året eller hele året på deler av arealet, som oftest om vinteren og spesielt i nedbørsrike år. Hvis vannlaget er tynt og blir beveget rundt på sletta av vinden, så kan det danne seg en eksepsjonelt hard og slett overflate om den tørker ut. Tykkere vannlag kan medføre en overflate som sprukket leire om den tørker ut. For lite vann kan medføre dannelse av dyner.

Salar de Uyuni i Bolivia, som utgjør et areal på 10 582 km,[1] og ligger på altiplano nær Potosí i Bolivia, er den største saltsletta i verden, omkring 25 ganger større enn Bonneville Salt Flats i Utah, USA.

Terminologi[rediger | rediger kilde]

Saltsletter er kjent som playa i deler av Mexico og de vestlige statene i USA. Det spanske ordet betyr direkte oversatt «strand». På arabisk kalles en saltslette for sabkha (også stavet sabkhah, av og til sebkha) eller shott.

Alternativ bruk[rediger | rediger kilde]

De ekstremt flate, jevne og harde overflatene på saltslettene gjør dem til ideelle overflater for motorkjøretøy. Store saltsletter er videre utmerkede steder for å utfordre hastighetsrekorder, ettersom den jevne overflaten tillater kjøretøy med lav bakkeklaring å kjøre svært fort uten å risikere å bli ødelagt på grunn av ujevnheter i underlaget, og de store områdene gjør at banen ikke trenger å være alt for presis for å unngå hindringer. Saltslettene Bonneville Salt Flats i Utah og Black Rock Desert i Nevada har begge blitt brukt til å sette hastighetsrekorder. Sistnevnte er også hjemsted for den årlige kunst og musikkfestivalen Burning Man.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica - Uyuni Salt Flat.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]